SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
Det var noen folk som var og skar sennagress på øversiden av Leaibevuotna. Det kom en regnskur, og de satte seg under et berg. De ble søvnige, så sovnet de. Plutselig oppdaget de at de var i et hus, stående ved ytterdøra. Huset var vakkert og ryddig, og der var ei ung jente og ei kone. Bordet var dekket med mat.
Kona sa: «Kom og spis ved bordet».
Det var et hulderhus de var kommet inn i, og den eldste dultet borti de to andre med albuene som for å si: «Ikke gå til bords.»
Hulderkona fortalte: «Mennene er ikke hjemme, de er dratt til byen for å kjøpe brudestas og mat. Hulderjenta skal gifte seg, og vi har naboer i nærheten.»
I huset var det mye pynt, vakre klær, og sjal ved siden av bordet. Hulderkona inviterte gjestene for å se på det. To av gjestene ville gjerne gå og se, men den eldste gjorde likens som før, dultet borti de to andre med albuene.
Da ble hulderkona sint, kom bort til de tre, tok rundt dem samtidig, og skjøv dem hardt bort. Plutselig befant de seg atter liggende i myra ved berget.
