Hopp til innhold

"In" med tradisjoner

- Studenter er allerede garva reineiere, men de velger å sette seg på skolebenken for å  lære om tradisjonsbasertkunnskap, biologi og hvordan næringen skal forvaltes. Neste gang de møtes har de klimaendringer på timeplanen. 

Tradisjonskunnskap gir nye muligheter

Seniorlærer Aslak M Utsi viser hvordan man skal slakte etter tradisjonelle metoder.

Foto: Liv Inger Somby

Reineier Aslak Mathis Turi

Aslak Mathis Turi, 27 år, fra Avzi vil lære mer om parasitter.

Foto: Liv Inger Somby

- Det er både spennende og viktig å lære om tradisjonsbasert reindriftskunnskap. Nå lærer jeg å kombinere tradisjoner med vitenskap og teori. Jeg skal skrive en liten forskningsoppgave mens jeg er på fjellet.

Det sier reineier og student Aslak Mathis Turi (27) fra Ávži i Guovdageaidnu. Han er student på Samisk høgskole og valgte studiefaget Reindrift- naturfag, fordi han vil lære mer om parasitter, og hvordan man bør fore reinsdyr. Allerede nå har han lært at reindsdyr tåler ikke alle typer høy.

Studentene er meget aktive i slaktetimen. De  stiller flere spørsmål  til professor Svein D. Mathiesen, veterinær Tina Hætta og reineier/ seniorlærer Aslak M Utsi. En ivirig student vil ha detaljert beskrivelse av alle tarmene og en annen vil vite om hvor lenge man skal røre blodet som er i bøtta.

Forfedrenes kunnskap er viktig

To unge jenter, Risten Eira (22) fra Karasjok og Ingá Ánne Máret Juuso( 22) fra Kautokeino er ivrige  når Morten Áilu eller Aslak M. Utsi forteller om tradisjonelle slaktemetoder. 

Risten Eira og Inga Maret Gaup Juuso

Reindriftsstudenter Risten og Inga Anne Maret

Foto: Liv Inger Somby

-  Det blir utfordrende å se hvordan vi klarer å flette inn teori og tradisjonellkunnskap. Forfedrenes kunnskap er viktig og det ønsker vi å ta vare på, sier Risten og Ingá Ánne Máret.  

Ingá Ánne Máret går tredje året på  lærerutdanningen ved Samisk høgskole og hun vil gjerne innlemme tradisjonsbasert kunnskap i undervisningen.

"In" med tradisjoner

Professor Svein Disch Mathiesen forteller at det er stor internasjonal interesse for "árbevirolaš máhttu" eller tradisjonell kunnskap. Både FN, UNESCO, Arktisk Råd og Samerådet prioriterer dette. I fremtiden skal urfolkenes tradisjoner og kunnskap innlemmes i forvaltningen av naturressurser.  Sametinget, reindriftsforvaltningen og departementene må få denne kompetanse inn i saksbehandlingen.

Professor Svein Disch Mathiesen

- Naturlig at studentene skriver oppgaver om slaktemetoder, sier professor Mathiesen.

Foto: Liv Inger Somby

- Studentene skal skrive oppgaver om slakting, beiteforhold, klimaendringer og de skal også intervjue eldre reineiere, sier Mathiesen.

-Det er "in" med tradisjoner, sier professor Mathiesen. Han og professor Ole Henrik Magga leder et stort internasjonalt prosjekt "EALAT" og målet med prosjektet er å kommunisere den tradisjonelle kunnskapen, som reingjetere i Arktis har, til storsamfunnet, andre reingjetere og industriutbyggere i den arktiske delen av Norge og Russland.

Korte nyheter

  • Fosen-demonstrasjon i Tromsø

    Lørdag møtte 50-60 mennesker opp til Fosen-demonstrasjon i Tromsø.

    Nestleder i Romssa Sámi Searvi-NSR, Helene Ajuna Olsensier det er viktig å stille opp på demonstrasjon også i nord.

    – Først og fremst er det et menneskerettighetsbrudd som er konstatert i Høyesterett. Det er en tydelig videreføring av den kolonistiske politikken som har blitt videreført i hundrevis av år

    Hun sier at selv om hun selv er fra et sjøsamisk-område i Nord-Norge, så berøres også hun av det samene i Fosen-området står i.

    Olsen trekker frem at det i Sannhets- og forsoningskommisjonen står om da det ble bygget ut vannkraftverk i hennes hjemkommune.

    – Det som har skjedd der er skremmende likt det som skjer nå i Fosen. Derfor er det eneste rette er å fortsette å kjempe.

    Hun sier at eneste vinningen samene har fått ut av kampen om Fosen er fellesskapet Sapmi.

    – At det fortsatt er så sterkt. Det ser man når man samles her og i Oslo på 600 dager og fremdeles kjemper for dem.

    Helene Ajuna Olsen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Fosen-aksjonistene vil gjøre klar ny aksjon om 100 dager

    – Vi gjør oss klare til ny aksjon om det går 100 dager til, skriver Fosen-aksjonistene i en pressemelding.

    De siste timene før 600-dagen har Fosen-aksjonistene blokkert og slått leir utenfor Statsministerens kontor. Nå har de samlet mange hundre mennesker foran Stortinget og går i demonstrasjonstog tilbake til SMK i en stille markering.

    Demonstrasjonstog for Fosen
    Foto: Biret Inger Mathisdatter Eira / NRK
  • Ii lohppit dáhtona goas ášši galgá leat čovdun

    Stáhtačálli Elisabeth Sæter (Bb) mieđiha ahte sii áinnas livččejit galgan leat guhkkelabbui boahtán, gávdnat čovdosa Fovsen-riidui. Muhto lohká ahte maŋimuš 100 beaivvis leat dehálaš áššit dáhpáhuvvan.

    Fosen-akšunisttat álggahedje miellačájeheami Šloahta olggobealde bearjadaga. Sii ledje čohkkán Stáhtaministara kantuvrra olggobeallai maŋŋel go ledje bivdán Jonas Gahr Støre váldit ovddasvástádusa Fovsen-áššis.

    Oljo- ja energiijadepartemeantta stáhtačálli Elisabeth Sæteris (BB) lea stuora áddejupmi dasa ahte Fovsen-boazosápmelaččain lea lossa dilli.

    – Mun háliidan erenoamážit váldit ovdan ahte mii leat ožžon čoahkkái soabahanbeavddi gaskal Fovsen boazosápmelaččaid ja bieggafápmokonsešonearaid - maid bealátkeahtes soabaheaddji jođiha. Jáhkán ahte dat lea leamašan dehálaš oažžut áššebeliid beavdái, lohká son.

    Sæter lohká maiddái ahte sii leat ovdánan ja proseassa lea bures boahtán johtui, muhto son ii áiggo bidjat dáhtona dasa ahte goas galget leat gávdnan čovdosa.

    – Dat gal lea riikasoabaheaddji Mats Rulanda duohken, lohká son.

    Statssekretær i Olje-og energidepartemenet Elisabeth Sæter
    Foto: Håkon Benjaminsen / NRK