Hopp til innhold

"In" med tradisjoner

- Studenter er allerede garva reineiere, men de velger å sette seg på skolebenken for å  lære om tradisjonsbasertkunnskap, biologi og hvordan næringen skal forvaltes. Neste gang de møtes har de klimaendringer på timeplanen. 

Tradisjonskunnskap gir nye muligheter

Seniorlærer Aslak M Utsi viser hvordan man skal slakte etter tradisjonelle metoder.

Foto: Liv Inger Somby

Reineier Aslak Mathis Turi

Aslak Mathis Turi, 27 år, fra Avzi vil lære mer om parasitter.

Foto: Liv Inger Somby

- Det er både spennende og viktig å lære om tradisjonsbasert reindriftskunnskap. Nå lærer jeg å kombinere tradisjoner med vitenskap og teori. Jeg skal skrive en liten forskningsoppgave mens jeg er på fjellet.

Det sier reineier og student Aslak Mathis Turi (27) fra Ávži i Guovdageaidnu. Han er student på Samisk høgskole og valgte studiefaget Reindrift- naturfag, fordi han vil lære mer om parasitter, og hvordan man bør fore reinsdyr. Allerede nå har han lært at reindsdyr tåler ikke alle typer høy.

Studentene er meget aktive i slaktetimen. De  stiller flere spørsmål  til professor Svein D. Mathiesen, veterinær Tina Hætta og reineier/ seniorlærer Aslak M Utsi. En ivirig student vil ha detaljert beskrivelse av alle tarmene og en annen vil vite om hvor lenge man skal røre blodet som er i bøtta.

Forfedrenes kunnskap er viktig

To unge jenter, Risten Eira (22) fra Karasjok og Ingá Ánne Máret Juuso( 22) fra Kautokeino er ivrige  når Morten Áilu eller Aslak M. Utsi forteller om tradisjonelle slaktemetoder. 

Risten Eira og Inga Maret Gaup Juuso

Reindriftsstudenter Risten og Inga Anne Maret

Foto: Liv Inger Somby

-  Det blir utfordrende å se hvordan vi klarer å flette inn teori og tradisjonellkunnskap. Forfedrenes kunnskap er viktig og det ønsker vi å ta vare på, sier Risten og Ingá Ánne Máret.  

Ingá Ánne Máret går tredje året på  lærerutdanningen ved Samisk høgskole og hun vil gjerne innlemme tradisjonsbasert kunnskap i undervisningen.

"In" med tradisjoner

Professor Svein Disch Mathiesen forteller at det er stor internasjonal interesse for "árbevirolaš máhttu" eller tradisjonell kunnskap. Både FN, UNESCO, Arktisk Råd og Samerådet prioriterer dette. I fremtiden skal urfolkenes tradisjoner og kunnskap innlemmes i forvaltningen av naturressurser.  Sametinget, reindriftsforvaltningen og departementene må få denne kompetanse inn i saksbehandlingen.

Professor Svein Disch Mathiesen

- Naturlig at studentene skriver oppgaver om slaktemetoder, sier professor Mathiesen.

Foto: Liv Inger Somby

- Studentene skal skrive oppgaver om slakting, beiteforhold, klimaendringer og de skal også intervjue eldre reineiere, sier Mathiesen.

-Det er "in" med tradisjoner, sier professor Mathiesen. Han og professor Ole Henrik Magga leder et stort internasjonalt prosjekt "EALAT" og målet med prosjektet er å kommunisere den tradisjonelle kunnskapen, som reingjetere i Arktis har, til storsamfunnet, andre reingjetere og industriutbyggere i den arktiske delen av Norge og Russland.

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi