Hopp til innhold

- Gikk ikke etter planen

Kautokeino Flyttsameliste ønsket å få makten i kommunestyret, og måtte dermed å få støtte av Fastboendes liste.

Anders S. Buljo

Anders S. Buljos (t.v) plan gikk galt, dermed ble Sps Jan Ole Buljo (t.h) varaordfører i Kautokeino.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Dette førte til at de to partiene hadde samtaler i går. Flyttsamelistas ordførerkandidat, Anders S. Buljo, bekrefter at Fastboendes listas Isak Mathis O. Hætta ble tilbudt ordførervervet:

- Vi hadde samtaler med Hætta, og begynte å diskutere politikk. Jeg vet ikke hva som skjedde, men det kom ikke noe mer ut av møtet.

GULDAL: Vigge oaččut doarjaga

Lot seg ikke lokke

Isak Mathis O. Hætta har en klar formening om hva som skjedde:

- Vi var for så vidt enige om ordførervervet, men jeg fikk ikke skriftlig svar på de politiske kravene som jeg hadde stilt, forteller Hætta.

Han hadde bl.a. krevd at gruvedrift skulle støttes, og det samme skulle barmarskjøringspolitikken som Hætta fører.

Gjenvalgt

Når ikke dette forslaget kom i mål, så støttet Hætta avtalen som Fastboendes liste tidligere hadde gjort med Samefolkets parti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Dermed ble nåværende ordfører, Klemet Erland Hætta (SfP) gjenvalgt som ordfører. Han er glad for at samarbeidet som har vart i åtte år fortsetter:

- Vi har hatt gode samtaler, er enige, og dette gjør at vi samarbeider godt. Det er viktig at man velger samarbeidspartnere som man kan stole på.

Klemet Erland Hætta
Foto: NRK

Visste om samtalene

Ordfører Klemet Erland Hætta bekrefter at han visste om møtet som Fastboendes liste hadde med Flyttsamelista i går kveld:

- Jeg visste at det kun var et møte, og har dermed ingen rot i virkeligheten, ler Hætta.

Resten av kommunestyret

Jan Ole Buljo (Sp) er valgt til varaordfører for de neste fire årene. Kautokeino kommunestyre har også valgt Ellen Anete Hætta fra Kautokeino Fastboendes liste til setteordfører.

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.