Hopp til innhold

-41 grader i Karasjok: Måtte kle på seg før sending

Programleder Thoralf Balto måtte kle på seg da varmeanlegget røyk i NRK Sápmis studio i Karasjok mens det var -41 grader utenfor. – Jeg har vært utsatt for verre ting enn dette, sier han selv.

Når varmeanlegget streiker og det er -42 ute blir det småkjølig innendørs også. Programleder Toralf Balto måtte kle på seg i NRKs studio i Karasjok.

Varmeovnen røyk i -42 grader hos NRK Sapmi

I Karasjok ble det kl. 6 i morges målt -42,1 grader. Kl. 10 lå temperaturen på -41,6.

Til og med i NRK Sápmis studio var det iskaldt fordi varmeanlegget hadde røket, men det stoppet ikke programleder Thoralf Balto.

– Blåste kald luft

– Det var skikkelig kaldt i fem-tiden da jeg kom på jobb. Jeg har ikke temperaturmåler i studio, men regner med at tempertaturen var ganske nær null grader, forteller han.

Før morgensendingen «Buorre iđit, Sápmi» startet kl. 7 så måtte han ned i garderoben for å hente noen jakker for å ha rundt bena, i tillegg til jakka og lua han allerede hadde tatt på seg.

– Det blåste kald luft inn i studio og jeg vet ikke hvordan man skal slå av anlegget, så derfor måtte jeg kle på meg.

Etterhvert ble det så kaldt at han måtte ta på seg hansker også.

– Det gikk bra å løfte spakene selv om jeg hadde på hansker, sier Thoralf, som selv er tekniker under sendingen.

Hoppet og småjogget

Mens musikken gikk måtte han også røre på seg for å holde på varmen.

– Jeg hoppet og småjogget rundt i studio, forteller han leende.

– Men jeg har vært utsatt for verre ting enn dette, hva er vel dette, sier den sporty programlederen, som har rukket å bli intervjuet flere ganger allerede av diverse medier etter at videoen ble offentliggjort på Facebook.

  • Se kuldebilder fra Karasjok tatt i dag:
    Karasjok i kulde
    Foto: Kjell Sæther

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.