Hopp til innhold

- Myndighetene tenker på penger framfor fjordfiskerne

Kloakk fra oppdrettsnæringa og kommunenes utslipp av urensa kloakk kan utrydde fisken i fjorden, mener lederen i Kåfjord Fiskarlag.

Nesten ikke fisk i fjorden

- Om noen år er det ikke fisk i denne fjorden, sier leder i Kåfjord Fiskarlag.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sapmi

– Myndighetene gjør for lite for å bevare fisken i fjordene, de tenker mer på oppdrettsnæringens lønnsomhet, enn fisken i havet, sier Nils Samuelsen.

Ikke vært så dårlig fiske på 15 år

Leder i Kåfjord Fiskarlag, Nils Samuelsen

Leder i Kåfjord Fiskarlag Nils Samuelsen.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sapmi

Nils Samuelsen har fisket i Lyngenfjorden i nærmere 50 år, og aldri før har han opplevd så lite fisk i fjorden som i år.

– For 15 år sida kunne man få opptil 150 kilo om dagen, forteller han.

Det begynte i tusenårskiftet at fisken begynte å avta i fjorden.

I dag fikk Samuelsen 40 kilo torsk med 20 garn.

Kloakk fra oppdrettsnæringa og husholdninga

Samuelsen mener at kloakk fra oppdrettsanlegg er en del av årsaken til at det er så lite fisk i fjorden. I tillegg renner Kåfjord kommunens kloakk urenset rett ut i sjøen.

Rådmann i Kåfjord, Einar Pedersen, kjenner ikke til tilfellet.

– Jeg kjenner ikke til om kommunens kloakk renner i sjøen uten at det er blitt renset, men jeg lover å sjekke dette, sier Pedersen.

Rådmann vil også ha dialog med Fiskarlaget og kommunens politikere om saka.

Redd fisken vil forsvinne fra fjorden

Leder i Kåfjord Fiskarlag har henvendt seg til både kommunen, Fylkesmannen og Sametinget uten å få svar.

Nå vurderer Samuelsen om man må gå direkte til Fiskeridepartementet for å få hjelp, for han er redd for at fjordfisket tar slutt om noen år, dersom myndighetene ikke gjør noe med saken.

– Det virker som myndigheter tenker mer på penger enn å berge fjordfiskerne, sier Samuelsen.

  • Hør intervju med Nils Samuelsen:
    Lite fisk i hjellene

    Nesten ingen fisk å få i Lyngenfjorden.

    Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sapmi

Korte nyheter

  • Arctic Frontiers-direktevrra: – Mii leat arktálaš earráneamis

    Otne rabai olgoriikaministtar Anniken Huitfeldt jahkásaš konferánssa «Arctic Frontiers» Romssas.

    Dábálaččat lea Ruošša ja Ruošša ovddasteaddjit lunddolaš oassi konferánssas, muhto dán jagi illá leat Ruoššabeale ovddasteaddjit.

    Dát lei maid fáddá olgoriikaministtar Anniken Huitfeldt rahpansártnis.

    – Mii fertet doalahit muhtin lágan oktavuođa Ruoššan, vai unnidit riskka vearreipmárdusaide. Mii fertet leat rahpasat ja vuorddehahtti, logai olgoriikaministtar sártnistis.

    Maiddái Arctic Frontiers direktevrra, Anu Fredriksson, čujuhii Ruoššabeallái sártnistis.

    Konferánsa lea báiki gos juhkkojit dieđut, máhttu ja dutkan riikkaid gaskka arktálaš guovlluin.

    Muhto Ruošša haga váilo bealli dán mahttus, muitalii direktevrra.

    – Mii leat dál arktálaš earráneamis. Mii váillahit 50 proseantta dutkamis Arktálaš guovlluin ja 50 proseantta daid arktálaš guovlluin, son muitalii.

    Ovddasteaddjit Ruoššas eai lean bovdejuvvon konferánsii dán jagi.

    Anniken Huitfeldt åpnet Arctic Frontiers 2023.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Arctic Frontiers-direktør: – Vi er midt i en arktisk skilsmisse

    I dag åpnet utenriksminister Anniken Huitfeldt den årlige arktiske konferansen «Arctic Frontiers» i Tromsø.

    Vanligvis er Russland og russiske representanter en natulig del av programmet, men i år er det så vidt russisk deltakelse.

    Det var tema under åpningstalen til utenriksminister Anniken Huitfeldt.

    – Vi må opprettholde en viss grad av kontakt med Russland, for å minimere risikoen for misforståelser. Vi må være åpne og forutsigbare, sa utenriksministeren i talen.

    Også direktør for konferansen, Anu Fredriksson, påpekte mangelen av russisk deltakelse.

    Konferansen er en arena for møter og deling av kunnskap og erfaringer på tvers av landegrensene i arktiske områder.

    Men uten Russland sier direktør for Arctic Frontiers at halvparten av den kunnskapen mangler.

    – Vi er midt i en arktisk skilsmisse. Vi mangler i år 50 prosent av vitenskapen om Arktis og 50 prosent av de arktiske område, sa hun i sin åpningstale, sa Anu Fredriksson.

    Representanter fra Russland er ikke invitert til konferansen i år.

    Anniken Huitfeldt åpnet Arctic Frontiers 2023.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Mánát ja nuorat eai loavtte skuvllas

    Eanet mánát ja nuorat eai loavtte skuvllas. Lávdegoddi lea iskan geahččalemiid ja gáibádusaid mat gusket skuvlla raporteremii ja dokumenteremii, ja oasseraporta lea dál geigejuvvon máhttoministarii otne. Raporta čájeha ahte eanet nuorat eai loavtte skuvllas dál go dan maid ovdal leat bargan, ja sii vásihit eambbo givssideami ja vel noađi. Nuorat muitalit maid ahte skuvllas lea láittas ja ahte sii ballet vuolgit skuvllii.

    Skole. Føtter. Ungdom.
    Foto: Line Oftedal Pedersen / NRK