Hopp til innhold

- La Sametinget forvalte reindrifta

Olav Mathis Eira mener samene selv må overta forvaltningen av reindrifta. Men forslaget møter motstand.

Olav Mathis Eira
Foto: Thoralf Balto / NRK

- Dagens forvaltning er et norsk system som ikke ivaretar våre rettigheter godt nok. Det aller beste er å la Sametinget overta forvaltningen av reindrifta, sier Eira.

Reindriftssamen fra Indre Troms fremmet forslaget under landsmøtet til Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) i helga.

- Sterkere med Sametinget

Eira mener Reindriftsforvaltningen i Alta bør erstattes med et nytt forvaltningsorgan underlagt Sametinget.

- Næringen ville blitt sterkere blant annet i forhold til inngrep. Dessuten har Sametinget den absolutt beste juridiske ekspertisen innen folkerett som også kommer reindrifta til gode, sier han.

Eira tror Sametingets kompetanse innen reindriftsspørsmål ville blitt styrket dersom det også forvaltet næringen.

- Reindriftsforvaltningen i Alta er ikke sterk nok til å forhindre inngrep. Dessuten er det et ikke-samisk organ, sier han.

- Tiden er ikke moden

Reindriftsadministrasjonen i Alta er underlagt Landbruksdepartementet og er statens organ for reindriftssaker.

Dette er Reindriftsforvaltningen

Anders Somby jr. fra Karasjok synes forslaget til kollega Olav Mathis Eira fra Troms er dramatisk.

Anders Somby jr.

Anders Somby jr.

Foto: Thoralf Balto / NRK

- Tiden er ikke moden til å la Sametinget forvalte reindrifta. I det politiske systemet ville vi alltid vært i mindretall. Det er jo fastboende- og sjøsamer som styrer Sametinget, sier han.

Han mener reindriftssamene burde hatt faste plasser på Sametinget.

- Da kunne man ha vurdert forslaget til Eira.

- Herjet med reindrifta

Ifølge Anders Somby jr. har Sametingets plenum "herjet" med reindrifta. Derfor er han imot å la tinget forvalte næringen.

- Majoriteten i Sametinget representerer også de som presser inn på våre områder. Det er jo bare å se på hvem som har flest firehjuls kjøretøy, scootere og hvem som ønsker å bygge i utmarka. Disse finner vi i våre egne miljøer. Derfor er det ønskelig å gi noe til Sametinget nå.

GULDAL: - Sirdit boazodoalu hálddašeami Sámediggái

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom Kartverket til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider skal oppdateres slik at det samiske navnet også vises i byens logo. I tillegg til skilting, vil det fortløpende vurderes hvordan Oslove ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK