Hopp til innhold

- På tide med joik i Guds hus

Tidligere sogneprest mener tiden er inne for å akseptere joik i kirka.

Nesseby kirke

Den tidligere sognepresten i denne kirka i Nesseby, mener at joik må tas i bruk når det kommer til kristendommen

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Idiotisk å høre at det er syndig med joik i kirka. Det skal ikke være en synd å joike, men en kultur som er viktig å fremheve, sier Petra Cordula Lihl som er tidligere sogneprest i Nesseby.

Sogneprest Petra Lihl

Petra Cordula Lihl, tidligere sogneprest i Nesseby

Foto: Privat

Petra kommer fra Tyskland hvor jodling er en del av kirka, og mener at joik stilles på lik linje at det er sjelen av kulturen. Uavhengig om man er katolikk eller protestant så er jodling en del av kirkelivet, og undrer seg over hvorfor det ikke er på samme måte i Norge når det kommer til joik. Hun mener at det trengs mordernisering inn i kirka og oppfordrer menighetene til å ta i bruk joik.

– Problemet ligger hos den eldre generasjonen og at de fikk høre at det ikke var lov med joik. De yngre har ikke det problemet.

Høy temperatur

Det ble rabalder da Ole Edvard Antonsen joiket i kirka i Kautokeino for to år siden. Etter det ble det store diskusjoner om hvordan de ulike menighetene i Finnmark stilte seg til hvorvidt joik var akseptabelt eller ikke i kirka.

Herborg Finnset

Fungerende biskop Herborg Finnset

Foto: NRK

Fungerende biskop i Nord-Hålogaland, Herborg Finnset, mener at joik er en ytringsform som sees på forskjellige måter i de ulike menighetene.

– Joiken kan brukes som kunstform, og personlig synes jeg det er fint at det blir brukt. Når det er sagt så mener jeg at det skal være opp til hver menighet om det passer inn i samfunnet eller ikke, sier Finnset.

Laila Strandbakke Smuk som er leder i Nesseby menighetsråd,sier at det er åpent for diskusjon, og støtter biskopens uttalselse om at menigheten selv må få bestemme.

– Vi kan ikke si at vi er i mot joik i kirka, men vi er heller ikke for. Hvis noen ønsker å ta det opp til diskusjon i vår menighet så er vi åpen for det.

Derfor brukes ikke joik i kirka

Før i tiden ble joik sett på som at man påkaller de døde, da påkaller man noe man ikke har kontroll over. Akkurat som om man sier djevelens navn eller Guds navn. Det er forbudt å gjøre ettersom det der ligger en kraft, som det er uønsket at man skal bruke, det forteller religionshistoriker Brita Pollan.

Forfatter Brita Pollan

Religionhistoriker Brita Pollan

Foto: Arthur Sand

– Å påtvinge forandringer er jeg i mot. Jeg synes man skal forholde seg til det man føler for når det kommer til om man skal ha joik i kirka eller ikke. Det har ingenting med modernisering å gjøre, sier hun.

I motsetning til det nordsamiske samfunnet er det ikke en problemstilling i det sørsamiske miljøet. Der brukes joik til enhver anledning og sees ikke på som en synd.

– I Finnmark er menighetene dypt konservative når det kommer til oppfatninger om hva som er kristent og hva som ikke er kristent. De vil ha det som det alltid har vært, og da må det respekteres på den måten at menighetene selv skal få bestemme hva de vil og ikke vil.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK