Hopp til innhold

- Nytt overgrep mot samer

Det sier sametingsrepresentant Johan Mikkel Sara om åpningen av Samefolkets fond.

Johan Mikkel Sara
Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Det er plan- og finanskomiteen som enstemmig foreslo å ta i bruk Samefolkets fond. Dette vil ikke Johan Mikkel Sara ha noe av og foreslo å utsette hele denne saken, men til ingen nytte. 35 av 37 representanter stemte for åpning av fondet.

- Det er et nytt overtramp mot de som har kjempet for erstatning for tapt skolegang. Det ble bestemt i 2004 at fondets 75 millioner ikke skulle bli tatt i bruk før alle som har søkt om det har fått erstatning, sa Sara på talerstolen i Sametingets plenum. 

GULDAL: Johan Mikkel Sara

Egil Olli på talerstolen

Sametingspresident Egil Olli

Foto: Sara Beate Eira / NRK

President overrasket

Forslaget om åpningen av Samefolketsfond skapte mange reaksjoner i salen, og en av dem som var raskt oppe på talerstolen etter Sara, var sametingspresident Egil Olli. Han undret seg over Saras meninger om åpning av fondet.

- Dette forslaget kommer fra det forrige sametingsrådet, og det var et enstemmig forslag. Johan Mikkel Sara var visepresident da og satt i dette rådet. Jeg synes det er merkelig at han nå går imot sitt eget forslag. Hvor var han da dette ble behandlet i det forrige rådet, spør Olli.

GULDAL: Egil Olli

Til dette svarer Sara at han gikk med på å la komiteen behandle saken, men at han ikke var enig i at man skal begynne å bruke fondet.

GULDAL: Sara vástida presidenttii

- Vilkårene er oppfylt

Det synes ihvertfall tidligere sametingspresident Aili Keskitalo.

- I 2004 ble vilkårene bestemt for når fondet kan taes i bruk, og jeg synes at de nå er oppfylt. Et av vilkårene var at vi skulle få til bedre kommunikasjon med myndighetene, og det mener jeg at vi har fått til, sier Keskitalo.

GULDAL: Aili Keskitalo

Hun viser til konsultasjonsmøter med Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) hvor denne saken ble tatt opp på hvert møte, og til det faktum at utbetalingene til de som har tapt skolegang faktisk er kommet i gang.

Isak Mathis O Hætta
Foto: Piera Balto / NRK

Støtter Sara

En av de få som støttet opp om forslaget til Johan Mikkel Sara om å utsette saken, var Fastboendes Liste's Isak Mathis O. Hætta.

- Det eneste rettferdige er å vente til alle har fått erstatning. Det er de utdanningsskadelidte som har jobbet for at Sametinget i det hele tatt skal få disse pengene. Vi må jo huske på at de har mistet hele livet på en måte. De er ikke døde, og de har fortsatt bruk for disse pengene. Er det da rettferdig å ta pengene fra dem, spør Hætta.

GULDAL: Isak Mathis O. Hætta

– Bruk de eldre som rådgivere

Siden det ble bestemt at Samefolkets fond skal taes i bruk nå, synes Sara at man skal bruke de eldre som har kjempet for erstatning som rådgivere for et eventuelt styre som skal forvalte pengene.

- Aller helst synes jeg at disse som har kjempet hele livet for erstatning, burde sitte i dette styret.

Forslaget fra komiteen er derimot at det blir Sametingets plenum som forvalter fondet.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.