Hopp til innhold

- Mus lea nu miella čorget ruovttu!

Dál leat válgga huššat loahpaguvlui manname ja politihkkarat illudit dása.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo ii bovdešii gussid iežas lusa, go ii leat ollen árgabeaivvebargguid doaimmahit, válggaid geažil.

Foto: Malene Larsen Gaino / NRK

Ruovttubarggut bázahallet válggaid geažil.

– Ruoktu lea bázahallan. Mun in leat šaddan bassat ja čorget. Mun illudan dakkár praktihkalaš bargguid doaimmahit, dat šaddá hui somá, dadjá Ellen Inga O. Hætta.

Ellen Inga O. Hætta

Ellen Inga O. Hætta dadjá ahte ruoktu lea bázahallan. Son illuda praktihkalaš bargguid fas doaimmahit.

Foto: Malene Larsen Gaino / NRK

– Mus lea hui miella čorget ruovttus! Mus lea maid hui miella láibut, mun in leat geasis láibon, dušše rámbuvrras oastán. Mun illudan árgabeaibargguid doaimmahit fas, dadjá Aili Keskitalo.

Dan leat juo máŋga politihkkara dadjan, dat lohket juste dan seammá, dasto oažžu dušše jurddašit movt dis lea ruovttus?

– Mun in bovdešii gussiid gal ruoktot odne, muhto ihttá rájes gal soaittán, dadjá Aili ja bohkosa.

Ovdagihtii jienastan

Ellen Inga O. Hætta jáhkká ahte ollugat leat ovdagihtii jienastan, go eai leat nu olu olbmot leamaš Báktehárjjis daid beivviid.

– Ovdal goit lávii nu ahte sotnabeaivve leat mihá eambbo olbmot, go lea friddjabeaivi. Muhto ikte eai lean nu olu olbmot.

folketomt stemmelokale

Báktehárjjis eai lean galle jienasteaddji gaskabeaiveaigge.

Foto: Malene Larsen Gaino / NRK

Dál eaige oru nu olu olbmot?

– Gal dat lávejit šávihit maŋŋel dii. 16, go barggut nohket.

Skuvlabargu lea politihkkáriid jearahallat

Guovdageainnu nuoraidskuvlla oahpaheaddji Aslak Anders Gaino lei iežas ohppiid váldán mielde Báktehárjái jearahallan dihte politihkkáriid.

– Oahppit leat hui reflektert ja dihtet olu. Sis leat olu jurdagat ja oaivilat. Sii galget odne jearahallat politihkkáriid.

Aslak Anders Gaino

Aslak Anders Gaino lei iežas ohppiid váldán mielde Báktehárjái.

Foto: Malene Larsen Gaino / NRK

Dasa lassin galget oahppit oahppat movt galgá jienastit.

– Oahppit galget mu čuovvut go jienastan, vai besset oaidnit movt dat oassi doaibma.

Publisert

Mer fra NRK Sápmi

Pia Sofie klar for sitt første retrocross løp.

Gilvala skohteriin mii lea 14 jagi boarrásit sus – Retrocross i Tana

Korte nyheter

  • Ođđasat - Davvisámegillii

    – Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid

    Odne rahppui ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma. Forumas deaivvadit eamiálbmotgat miehtá máilmmi ságastallat eamiálbmotgažaldagaid birra.

    Dát jahki lea eareonoamaš fuomašupmi eamiálbmogiid rievtti iešmearridanvuoigatvuhtii ONa eamiálbmotdeklerašuvna oktavuođas.

    Ráhpamis válljejuvvo Hinou Oumarou Ibrahim, gii gullá eamiálbmogii mbororo:i Chad:s, sátnejođiheaddjin. Su ráhpansártnis son muitala movt eamiálbmogat leat deddojuvvon.

    – Lea ain guhkes mátki iešmearrideapmái. Iešmearrideapmi mearkkaša ahte mii leat dohkkehuvvon eamiálbmogin. Ja erenoamážit dál, min eksisteansa eamiálbmogin lea deaddeluvvon. Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid.

    Ibrahim muitala maid ahte eamiálbmogiid iešmearrideapmi sáhttá leat ovdamunnin boahkaide, ja čilge ahte eamiálbmogiid árbemáhttu sáhttá čoavdit máilmmi ollu váttisvuođaid.

    – Eamiálbmot suodjalit min málmmi biologalaš máŋggabealatvuođa ja eatnamat.

    – Eamiálbmotriekti iešmearrideapmái ii leat áittá, muhto baicce bálggis midjiide buohkaide ovttas vázzit, lohká son.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: AP
  • Ođđasat - norsk

    Mener urfolks eksistens er under press

    I dag åpnet FNs permanente forum for urfolkssaker. På forumet samles urfolk fra hele verden for å diskutere urfolksspørsmål.

    Årets forum har et særlig fokus på urfolks selvbestemmelse i kontekst av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

    Under åpningen av ble Hindou Oumarou Ibrahim valgt til ordstyrer for årets forum. Hun er fra Chad, og tilhører urfolket mbororo.

    I åpningstalen hennes sier hun at urfolks eksistens er under press.

    – Veien til selvbestemmelse er fortsatt lang. Selvbestemmelse er en anerkjennelse av vår eksistens som urfolk. Og nå, mer enn noen gang, er vår eksistens som urfolk under press. Vår eksistens kan forsvinne i løpet av det neste tiåret, sier Hindou Oumarou Ibrahim.

    Videre sier hun at urfolks selvbestemmelse er til nytte for alle, og peker på at urfolks tradisjonelle kunnskap kan bidra til å løse problemer verden står overfor.

    – Som de ekte beskytterne av verdens biomangfold, urfolk beskytter vår moder jord.

    – Urfolks rett til selvbestemmelse er ikke en trussel, men det er en vei for oss alle til å gå sammen, fortsetter hun.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: Peter Dejong / AP
  • Ođđasat - norsk

    Urfolk saksøker media-giganter

    To urfolk i USA saksøker flere sosale medie-foretak som Facebook, Snapchat, TikTok og Google. Årsaken er at urfolksorganisasjonene mener medie-foretakene bidrar til å øke selvmordstallene blant urfolks ungdommer, skriver SVT Sápmi.

    – Urfolksungdom er spesielt sårbare for disse foretakene sine avhengighetskapende algoritmer med tanke på de historiske selvmordstallene og psykiske problem som finnes blant tenåringer i hele Indian Country, sier Lonna Jackson-Street, ordfører for Spirit Lake Tribe i North Dakota.

    I fjor saksøkte 42 amerikanske delstater Meta, som eier Facebook og Instagram, for å skade unge menneskers psykiske helse. Nå gjør to urfolk i USA det samme.

    Flere av foretakene har til AP forsvart seg mot anklagelsene.

    – Å gi unge mennesker en sikrere og nyttigere opplevelse har alltid vært kjernen i vårt arbeid. I samarbeid med eksperter på ungdommer, psykisk helse og foreldreskap har vi skapt tjenester og policyer for å gi unge mennesker alderstilpassede opplevelser og foreldre robuste kontroller, sier Googles talsperson José Castañeda.

    En dame holder en mobiltelefon i hendene
    Foto: Petter Strøm / NRK

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen