Hopp til innhold

- Bysamer forsømmes

Moderne samer har vært forsømt av forskningen, mener professor Asle Høgmo.

Samenes nasjonaldag i Oslo
Foto: NRK

Han peker på at det i forskningen har vært for ensidig fokus på samer som lever av tradisjonelle næringer og som bor i de såkalte samiske kjerneområdene.

GULDAL:Nana identitehta, nana eallin

Foreldet tenkemåte

Professor Asle Høgmo ved Universitetet i Tromsø (UiT) etterlyser økt søkelys på den moderne samen i levekårsundersøkelser. Han mener at stereotypier styrer hvem som godtas som same og hvem som ikke blir godtatt som same. 

- Dagens samer, de som har mista språket og de som bor byer, har lenge vært forsømt innen forskningen, sier Høgmo. - Det har vært ensidig fokus på èn måte å leve på, være på, bestemt ut fra urfolksdefinisjonen, sier han.

Han mener at forskningen må bli mer ajour med hvem samen er, hvor samen bor og hva det samiske livet består i.

Gråsone-same

Antropolog Astrid Dankertsen ved Senter for samisk helseforskning er enig med Høgmo i at den moderne samen er forsømt av forskningen. Hun er opptatt av at folk også skal begynne å akseptere samer som hun kaller for gråsone-samer, som ikke passer inn i de vanlige definisjoner av hva en same er.

- En "gråsone-same" snakker ikke samisk, joiker ikke og går heller ikke med kofte på Karl Johan, sier Dankertsen. - Det nytter ikke å dytte på folk en samisk identitet som de ikke kjenner seg igjen i, sier hun.

Helse og identitet

Dankertsen mener det er viktig å være klar over at samisk identitet ikke først og fremst består i å ikle seg symboler, men hva slags tilhørighet til det samiske den enkelte selv føler, det at vedkommende selv har akseptert seg selv som same. 

Det påvirker også helsen til den moderne same i hvilken grad andre respekterer hans eller hennes identitet, forklarer Dankertsen:  

- God helse handler om å få aksept for sin identitet, enten du er  reindriftssame, bysame eller gråsone-same, sier hun.

Dankertsen og Høgmo skal neste uke begge forelese under en identitetskonferanse i Tana i regi av Samisk Nærings- og Utredningssenter. Temaet på konferansen er : " Hvem er same og når er jeg same nok?".

Korte nyheter

  • Klima- og miljøministeren overrasket av at fiskere får fiske laks på grensestrekningen av Tanaelva

    Det har ikke vært lov å fiske etter laks i Tanaelven på fire år.

    Men nå har finske myndigheter gitt dispensasjon til 15 organisasjoner og lag til å fiske etter laksen på finsk side av Tanaelva.

    Det reagerer klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen på.

    – Det er svært lite laks i Tanavassdraget, og jeg er bekymret for bestandene. Vi kan ikke tillate fiske når tilstanden til bestandene er så dårlig som den er nå. Det vil i så fall ødelegge for fremtidige generasjoners mulighet til å fiske i elven, sier Eriksen til NRK.

    Det er noe av grunnen for at norske og finske myndigheter valgte å stenge laksefisket, forteller han.

    – Derfor er jeg overrasket over å bli gjort kjent med at det er gitt dispensasjon til å fiske i grenseelva på finsk side, uten at prosedyrene er fulgt. Dette vil vi følge opp med finske myndigheter, sier klima- og miljøministeren.

    Fiskefellen i Tana elven

    Finlenderne får fiske laks på sin side av Tanavassdraget, mens det på norsk side er forbudt

    Miljødirektoratet har avslått en søknad om laksefiske og sier det ikke er nok laks i Tana. Styremedlem i Tanavassdragets Fiskeforvaltning raser mot myndighetene.

  • Trafikkuhell i Tromsø sentrum

    En politipatrulje har torsdag ettermiddag kommet over et trafikkuhell i Tromsø sentrum. En buss har kollidert med et busskur, og det er kun materielle skader.

    Det melder Troms politidistrikt på X.

    Tre kvarter etter den første meldinga kom, opplyser politiet at de har gjennomført innledende etterforskningsskritt og videoovervåking. Det skal ikke være mistanke om ruspåvirket kjøring.

    Bydrift er også på stedet for å gjøre sikringstiltak av busskuret.