Hopp til innhold

Roser Tysfjord-foreldre

Stortingsrepresentant Lena Jensen mener det er sterkt av et foreldrepar å reise en sak om seksuelle overgrep.

Hun ber myndighetene ta på alvor problemestillinger som et foreldrepar i Tysfjord reiser i et brev til statsministeren om seksuelle overgrep.

– Slike vanskelige saker må belyses bedre også i det samiske samfunnet, sier Jensen.

LES OGSÅ:Vil ha slutt på sex-overgrep

HØR: Politikernes plikt å reagere

Forslag til tiltak mot overgrep bør også omtales i regjeringens melding om norsk samepolitikk, mener stortingsrepresentant Lena Jensen (SV).

Ikke privat ansvar

SVs Stortingsrepresentant Lena Jensen
Foto: Stortingsarkivet/Scanpix

Et hvert overgrep mot et barn er veldig alvorlig som samfunnet må ta alvorlig, mener Jensen.

Hun synes at lokalsamfunnet også har et stort ansvar for å gripe fatt når det blir avdekket at barn og unge opplever seksuelle overgrep:

– Det verste man kan gjøre er å privatisere ansvaret for overgrep mot barn, sier stortingsrepresentanten.

– Også vi som politikere har et veldig stort ansvar, både lokalt og sentralt, å forme tiltak slik at slike overgrep ikke skjer i gjen, sier hun.

Et foreldrepar i Tysfjord har skrevet brev til statsminister Jens Stoltenberg og bedt om hjelp til å få slutt på seksuelt misbruk av barn i Tysfjord. De har opplevd at deres eget barn ble misbrukt og kjenner også til flere andre tilfeller av overgrep mot barn og unge.

Mer åpenhet

Jensen er opptatt av å presisere at slike overgrep skjer i alle samfunnslag og over hele landet. Likevel tror hun det er viktig at slike saker blir bedre belyst også i samisk sammenheng:

– Dette er en sak som regjeringen bør løfte inn i arbeidet med stortingsmeldingen om norsk samepolitikk, som legges fram på nyåret, sier Lena Jensen som selv er same.

– Det er en del vanskelige saker som vi er nødt til å problematisere og gå inn i fordi dette er vårt ansvar.

Hun roser foreldreparet fra Tysfjord for at de har tatt opp denne vanskelige saken. Derfor synes hun det er viktig at både kommunene, fylket, Stortinget og regjeringen setter denne saken på dagsorden nå. 

AID vurderer innspill

Arbeids- og inkluderingsdepartementet bekrefter at de har mottatt brev fra en privatperson vedrørende overgrep mot barn og ungdom i Tysfjord. De viser til at henvendelsen vil vurderes og besvares. Departementet presiserer videre at når det gjelder konkrete overgrepssaker, er dette saker for politiet.

– Stortingsrepresentant Jensens innspill er interessante, og de vil bli vurdert i det videre arbeidet med stortingsmeldingen, opplyser kommunikasjonsrådgiver Martin S. Fredheim i AID.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK