Hopp til innhold

- Kanskje det pitesamiske senteret bør flyttes?

Pitesamene i Norge fikk eget senter i 2003, nå kan tiden være moden for å flytte senterets hovedvirksomhet.

Lennart Ranberg

Nestleder i styret til Duoddara Ráffe Lennart Ranberg stiller spørsmål om det er på tide å flytte senteret til en mer sentral plass.

Foto: Idar Kintel / NRK

Hvis pitesamisk språk og kultur skal bli synlig, så må det pitesamiske senteret bli mer synliggjort. Det sier nestleder i styret til det pitesamiske senteret Duoddara Ráffe Lennart Ranberg.

– Å synliggjøre det pitesamiske er kanskje det som er det viktigste. Får man ikke det synliggjort så blir pitesamisk bare et lukket miljø.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe

En mulig plassering av et nytt pitesamisk senter er langs E6.

Foto: Harrieth Aira/NRK

Flytte senteret

Nå spør Ranberg om det er på tide å flytte det pitesamiske senteret til en annen plass enn Dokmo i Beiarn der det ligger i dag.

– Synliggjøring kan man gjøre gjennom et senter som er kraftfullt. Det bør kanskje ligge en annen plass. Det kan ligge langs E6, slik at det ikke ligger så langt unna. Da kan man få mange besøkende. Tilknyttet senteret kan man ha museumsvirksomhet, studievirksomhet, film, bibliotek, utstillinger.

– Har dere flytteplaner?

– Nei, vi har ikke flytteplaner. Dette er tanker om hva vi vil gjøre med senteret. Vi jobber med strategiplan, og der vil vi ta med tanker om senterets framtid.

Stig Morten Kristensen

Daglig leder i det pitesamiske senteret Duoddara Ráffe sier en eventuell flytting vil gi utfordringer.

Foto: Sander Andersen / NRK

Pitesamisk område omfattes av områdene rundt kommunene sør i Salten på norsk side og områdene rundt Arjeplog, samt deler av Arvidsjaur kommune i Sverige.

Mer sentralt

Daglig leder ved det pitesamiske senteret Stig Morten Kristensen er i full gang med senterets strategiplan, og slik NRK forstår det er en av planene å se nærmere på alternativ lokaliseringen av senteret.

– Vi skal ikke se bort ifra at vi kanskje i framtida etablerer oss mer sentralt, for dermed å nå en større målgruppe. Et mer sentralt senter blir også et mer åpent senter for hele det pitesamiske området. En slik tanke utelukker ikke at vi skal ha aktivitet på Dokmo i Beiarn.

– En mer sentral lokalisering av et senter har absolutt sine fordeler for eksempel med tanke på synliggjøring.

Kristensen påpeker likevel at en flytting av senterets virksomhet har sine utfordringer.

– En eventuell flytting gir mange utfordringer og kostnader. Men det kan være muligheter. Framtiden får vise hva som skjer.

Finn Strand

Å flytte hadde vært en fordel, men vi må beholde den nåværende lokaliseringen også, sier tidligere styreleder i Duoddara Ráffe Finn Strand.

Foto: Idar Kintel / NRK

Tiltrekke kompetanse

Mangeårig forkjemper for det pitesamiske, og tidligere styreleder i Duoddara Ráffe Finn Strand er heller ikke fremmed for tanken.

– Det hadde vært en idé for å få synliggjort senteret mer. Det hadde nok vært en fordel. Ved en mer sentral plassering vil man i større grad kunne tiltrekke seg kompetanse. Men vi må beholde Dokmo, det mener jeg. Men jeg er ikke fremmed for tanken.

Også kulturbærer og duodjeutøver Torill Sivertsen stiller seg bak tanken om å få senteret til en mer sentral plass.

– Vi har jo ment at det burde vært på en mer sentral plass, for å få det mer synliggjort.

Korte nyheter

  • Loahpahit friddja dálkkodanválljenmuni

    Eanetlohku Stuorradikkis: Bargiidbellodat, Guovddášbellodat, Sosialisttalaš gurutbellodat ja Rukses bellodat dohkkehedje duorastaga ráđđehusa loahpaheami dan friddja dálkkodanválljenmuni.

    Friddja dálkkodanválljenmunni mearkkaša ahte pasieanttain lea vejolašvuohta mearridit gos sii háliidit oažžut dálkkodeami, sihke almmolaš buohcceviesuin ja priváhta klinihkain. Ortnet ásahuvvui 2015s, muhto dálá ráđđehus oaivvilda ortnet ii leat dagahan olbmuide unnit vuordináiggi, ii ge leat dagahan dearvvašvuođabálvalusa buorebun.

    .Stuorradikke gažadandiimmus gaskavahkko celkkii dearvvašvuođaministtar Ingvild Kjerkol (BG) ahte loahpaheapmi lea plánejuvvon guovtti jagi badjel, ja ahte nuppástuhttinortnet boahtá bisttit 12 mánu. (NTB)

  • Dušše sámegielfágaid dorjot

    Sámediggi addá doarjaga dušše oahpponeavvuide sámegielfágaide ja sierra sámi fágaide joatkkaoahpahusas. Nu mearridii Sámediggi otne dievasčoahkkimis go gieđahalle oahpponeavvoráhkadeami doaibmaplána.

    -Sámediggi bággejuvvo dušše vuoruhit oahpponeavvuid fágaide Sámedikkis lea váldi meannudit oahppoplánaid, lohká sámediggeráđđi Mikkel Eskil Mikkelsen.

    Duogáš dasa lea go stádabušeahtas lea evttohuvvon unnidit juolludeami sámegielat oahpponeavvuide 9 millijovnna ruvnnuin.

    Dássážii lea Sámediggi dorjon oahpponeavvobuvttadeami sámegillii fágain nugo servodatfága, luonddufága, musihkka, matematihkka.

    Dán jagi lea Sámediggi juolludan badjel 30 millijuvnna kruvnno oahpponeavvo ráhkadeapmái. Badjel 12 millijuvnna kr das leat juolluduvvon oahpponeavvuide masa sámedikkis ii leatoahppoplána ovddasvástádus.

    Samisk lærebok
    Foto: Siv Eli Vuolab / NRK
  • Kun samiskfagene vil få læremiddelstøtte

    Sametinget vil kun gi tilskudd til læremiddelproduksjon innen samiskfagene og de særskilte samiske fagene i videregående opplæring. Det besluttet sametinget i dag i saken om handlingplan for læremiddelutvikling.

    - Sametinget er tvunget til å kun prioritere læremidler til fagene Sametinget har myndighet til å fastsette læreplaner for, sa sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

    Bakgrunnen for prioriteringen er reduksjon av bevilgninger fra statsbudsjettet for 2023, der regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til samiske læremidler med 9 millioner kroner.

    Hittil har Sametinget også bevilget støtte til læremidler på samisk i blant annet samfunnsfag, matematikk, naturfag og musikk.

    I år har Sametinget bevilget 30 millioner kr til læremidler, hvorav 12 millioner kr har gått til læremidler innen fag sametinget ikke har myndighet til å fastsette læreplaner for.

    Samiske læremidler, stensiler
    Foto: Johan Ante Utsi / NRK