Hopp til innhold

- Kanskje det pitesamiske senteret bør flyttes?

Pitesamene i Norge fikk eget senter i 2003, nå kan tiden være moden for å flytte senterets hovedvirksomhet.

Lennart Ranberg

Nestleder i styret til Duoddara Ráffe Lennart Ranberg stiller spørsmål om det er på tide å flytte senteret til en mer sentral plass.

Foto: Idar Kintel / NRK

Hvis pitesamisk språk og kultur skal bli synlig, så må det pitesamiske senteret bli mer synliggjort. Det sier nestleder i styret til det pitesamiske senteret Duoddara Ráffe Lennart Ranberg.

– Å synliggjøre det pitesamiske er kanskje det som er det viktigste. Får man ikke det synliggjort så blir pitesamisk bare et lukket miljø.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe

En mulig plassering av et nytt pitesamisk senter er langs E6.

Foto: Harrieth Aira/NRK

Flytte senteret

Nå spør Ranberg om det er på tide å flytte det pitesamiske senteret til en annen plass enn Dokmo i Beiarn der det ligger i dag.

– Synliggjøring kan man gjøre gjennom et senter som er kraftfullt. Det bør kanskje ligge en annen plass. Det kan ligge langs E6, slik at det ikke ligger så langt unna. Da kan man få mange besøkende. Tilknyttet senteret kan man ha museumsvirksomhet, studievirksomhet, film, bibliotek, utstillinger.

– Har dere flytteplaner?

– Nei, vi har ikke flytteplaner. Dette er tanker om hva vi vil gjøre med senteret. Vi jobber med strategiplan, og der vil vi ta med tanker om senterets framtid.

Stig Morten Kristensen

Daglig leder i det pitesamiske senteret Duoddara Ráffe sier en eventuell flytting vil gi utfordringer.

Foto: Sander Andersen / NRK

Pitesamisk område omfattes av områdene rundt kommunene sør i Salten på norsk side og områdene rundt Arjeplog, samt deler av Arvidsjaur kommune i Sverige.

Mer sentralt

Daglig leder ved det pitesamiske senteret Stig Morten Kristensen er i full gang med senterets strategiplan, og slik NRK forstår det er en av planene å se nærmere på alternativ lokaliseringen av senteret.

– Vi skal ikke se bort ifra at vi kanskje i framtida etablerer oss mer sentralt, for dermed å nå en større målgruppe. Et mer sentralt senter blir også et mer åpent senter for hele det pitesamiske området. En slik tanke utelukker ikke at vi skal ha aktivitet på Dokmo i Beiarn.

– En mer sentral lokalisering av et senter har absolutt sine fordeler for eksempel med tanke på synliggjøring.

Kristensen påpeker likevel at en flytting av senterets virksomhet har sine utfordringer.

– En eventuell flytting gir mange utfordringer og kostnader. Men det kan være muligheter. Framtiden får vise hva som skjer.

Finn Strand

Å flytte hadde vært en fordel, men vi må beholde den nåværende lokaliseringen også, sier tidligere styreleder i Duoddara Ráffe Finn Strand.

Foto: Idar Kintel / NRK

Tiltrekke kompetanse

Mangeårig forkjemper for det pitesamiske, og tidligere styreleder i Duoddara Ráffe Finn Strand er heller ikke fremmed for tanken.

– Det hadde vært en idé for å få synliggjort senteret mer. Det hadde nok vært en fordel. Ved en mer sentral plassering vil man i større grad kunne tiltrekke seg kompetanse. Men vi må beholde Dokmo, det mener jeg. Men jeg er ikke fremmed for tanken.

Også kulturbærer og duodjeutøver Torill Sivertsen stiller seg bak tanken om å få senteret til en mer sentral plass.

– Vi har jo ment at det burde vært på en mer sentral plass, for å få det mer synliggjort.

Korte nyheter

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK
  • Sámediggi doarju Finnmárkku spábbačiekčanbiirre barggu vealaheami ja rasismma vuostá  

    Sámediggi juolluda 400.000 kruvnna doarjjan Finnmárkku spábbačiekčanbiirre prošektii MII-MET-VI.

    Prošeavtta ulbmil lea eastadit vealaheami ja rasismma spábbačiekčama bokte deaivvadanbáikin. Jurdda lea spábbačiekčama bokte hukset lagat oktavuođaid olbmuid ja servodagaid gaskkas Finnmárkkus.

    Doarjja juolluduvvo Sámedikki regionálaovddidanprošeavttaid doarjjaortnegis.

    – Mii iluin doarjut MII-MET-VI. Sámediggi jáhkká ahte prošeakta sáhttá čájehit mo boahtteáiggis sáhttá bargat rasismma ja vealaheami eastademiin. Lea hirbmat buorre ahte aktevra nu go Finnmárkku spábbačiekčanbiire váldá hástalusa duođalažžan ja searvá dehálaš eastadanbargui, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka (NSR).

    Imaštalat go maid MII-MET-VI mearkkaša?
    Dat leat dat vuosttaš sánit prošeavtta čuorvvassániin – davvisámegillii, kvenagillii ja dárogillii:

    Mii leat seamma joavkkus!

    Met olema samassa laakissa!

    Vi er på samme lag!

    I den første cuprunden mellom Alta IF og Kirkenes IF ble MII-MET-VI-prosjektet markert før kampstart.
    Foto: Anders Abrahamsen / Finnmark Fotballkrets