Hopp til innhold

- Jeg vet ikke hvor mye mer vi greier

Reinkadaver ble atter en gang funnet i Vestre Namdal Reinbeitedistrikt. Samene har tidligere inviterte Statens naturoppsyn og Direktoratet for naturvaltning til dialogmøte. Hensikten var å komme til en enighet om jerv konflikten.

Reinsimle med kalv drept av jerv
Foto: Reidar Smalås / SNO- Statens Naturoppsyn

1. Mai kom reineier, Lars Toven i Vestre Namdal Reinbeitedistrikt til synet av et reinkadaver med kalv i magen som var blitt tatt av jerv. Toven sier at reinen mest sannsynlig følte seg tvunget til å springe når jerven jaget den hakk i hæl, men simla måtte bøte med livet. Toven kom tett etter at jerven hadde forsynt seg, men rovdyret hadde allerede rukket å forsvinne innen den tid.

Kjerneområdet for jerven er på den østre siden for E6 og på den vestre siden skal det ikke være yngling, noe som er vedtatt i forvaltningsplanen.

– DN og SNO skjønner ikke biologien, det er det som er problemet her. De skjønner ikke at jerven yngler uansett hvor den befinner seg, og når forvaltingen er mer opptatt av å verne enn å forvalte da er det noe som ikke stemmer, sier Lars Toven.

Toven føler at Direktoratet for naturforvaltning, Statens naturoppsyn og Miljøvern Departementet svikter rundt næringen og vil at Stortinget skal ta grep om saken og at et politisk vedtak må til om hvordan dette skal forvaltes.

Rein drept av jerv

Jerven har satt sine spor i ryggen på kadaveret

Foto: Reidar Smalås / SNO - Statens Naturoppsyn

Inviterte til møte

Vestre Namdal Reinbeitedistrikt inviterte Statens Naturoppsyn (SNO) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) til møte for to uker siden grunnet jerv som spiser opp levebrødet til samene i distriktet. Reineierne ser seg lei av at myndigheten ikke griper inn i.

Reineierne gir uttryk for en fortvilt situasjon, hvordan møter dere en sånn fortvilelse?

– Når det gjelder Nord-Trøndelag så har vi i hele vinter gjort ekstra ordinære uttak av jerv, både på øst og vest siden av E6. Øst siden er prioritert som område for jerven, og vi så ifjor at det var mye yngling der for så og ta uttak for å begrense skadeomfanget. Vi har også vært på vest siden når det har vært forhold til det og gjort forsøk på felling av enkelt dyr, sier rådgiver Marit Gystøl i Direktoratet for naturforvaltning.

DN sier de fikk oppklart en del punkter med reineierene som har ført til konflikter, blant annet at fokuset har vært på hiuttak foran uttak av enkelte dyr. DN har ingen formening om at det skal skje endringer om at enkelt dyr skal felles i Nord-Trøndelag, men mener møtet har vært nyttig.

– Det er ikke sikkert at vi er enig i alt, men det er ikke enigheten som er det viktigste, men at vi viser hverandre gjensidig forståelse for hverandres virke. Det som er viktig i slike møter er at reindriften blir hørt, det vil bedre forholdet mellom forvaltningen og næring, sier Gystøl.

Lars Toven synes det er merkelig at DN som er et forvaltningsorgan har besluttet at de ikke skal ta ut flere rovdyr på den vestre siden: – At det må til et møte med oss reineierne for å få DN på gli igjen skal ikke være nødvendig, de burde vite hvor mye rovdyr som finnes og hvor mye som skal felles, skjønner de ikke det har de et problem.

Rein drept av jerv

Rovdyret har grovt forsynt seg

Foto: Reidar Smalås / SNO- Statens Naturoppsyn

Det som var fryktet skjedde

Til tross for at begge parter kom til en viss forståelse på møte, gikk det knappe to uker før det som var hovedgrunnen til møte skjedde igjen, at rein blir tatt av jerv.

– DN skulle ut å fly den 1. mai da det virkelig var forhold til det, men da hadde de ikke sakene i orden. De må ha flere som kan være med og ikke basere det på én person. Satser de alt på én person og han ikke kan stopper alt opp, sier en fortvilt Toven.

Hva har du å si til dem som opplever det som Lars Toven nå har opplevd, at det blir tatt rein rett fremfor nesen på en?

– Nå kjenner ikke jeg til den saken du referere til, men systemet fungerer på en slik måte at hvis det oppstår akutte skader i flokken, så har reineieren mulighet til å søke en direkte skadefelling så det er mulighet til å felle det individet som gjør skade i en periode. Det er mulig i dette tilfellet, sier Marit Gystøl i DN.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK