Hopp til innhold

- Hvem styrer hva i sametingsregjeringen?

Sametingspresident Aili Keskitalo må forklare hvem som styrer hva i sametingsrådet. - Både folket og opposisjonen må vite dette, sier Marianne Balto (Ap). 

Marianne Balto

Marianne Balto

Foto: Kenneth Hætta

I dag starter Sametingets plenumsmøte i Karasjok. Et av de første sakene som debatteres er sametingsrådets beretning om virksomheten.

Her redegjør presidenten hvilke saker sametingsrådet - tingets regjering - har arbeidet med siden forrige plenumssamling.

GULDAL: Balto jearrá moivviid váikkuhusaid birra  

Vil ha klarhet

Nestleder i Aps sametingsgruppe, Marianne Balto forteller at hun vil spørre hvordan ansvarsfordelingen endres i rådet.

- Etter det interne bråket hvor visepresidenten måtte beklage og be om offentlig unnskyldning, varslet presidenten en del endringer. Hva det er snakk om må både folket og vi i opposisjonen ha klarhet i. Blant annet er det viktig å vite hvem i rådet vi skal forholde oss til i de ulike sakene, sier hun til NRK Sámi Radio.

- Omrokkeringer

På en pressekonferanse for snart to uker siden opplyste president Keskitalo at hun ville se på rollene innad i sametingsrådet.

- For å hindre misforståelser og uklare roller, uavklarte ansvarsforhold, så ser vi behov for en omrokkering av saksområder og fullmakter i sametingsrådet. Det skjer i løpet av kort tid, sa hun.

Meldingen kom etter at visepresident Johan Mikkel Sara offentlig måtte be presidenten om unnskyldning etter å ha skrevet at hun manglet ryggrad.

Alt om bråket i sametingsrådet.

- Ikke ute etter billig gevinst

- Er dere ute etter å skaffe dere billige politiske poeng når du reiser en sak som rådet har redegjort for? 

- Absolutt ikke. Ap har ikke kommentert eller på annen måte blandet seg inn i de interne forholdene i sametingsrådet. Men ettersom presidenten selv opplyste at det blir endringer i maktforholdene, er det nødvendig å vite hva dette innebærer, svarer Marianne Balto.

Korte nyheter

  • Guokte meahcceduopmostuoloášši alimusriektái

    Guokte ášši Kárášjogas leat guoddaluvvon alimus riektái.
    Lea eananeaiggát Stig Harby ja Bassevuovddi vuođđoeaiggátsearvi, mas Stig Harby lea stivrrajođiheaddji, mat eai dohkket meahcceduopmostuolu duomu.
    Meahcceduopmostuolus oaivvildedje ahte ii goappáge guoddaleaddjis lean eanan - dahje geavahanriekti suomarájá alde bajit Anárjohleagis.
    Eananeaiggátsearvi lea dál alimusrievtti guoddaleami áššis, ráddjen guoddaleami dušše geavahanriektái. Stig Harby ges gáibida guoddaleamis geavahanrievtti stuorát guvlui, bajit Anárjohleagis.

    Grunneier Stig Harby under befaring for Utmarksdomstolen
    Foto: FEFO
  • Gálja Nuorta-Finnmárkkus

    Nuorta-Finnmárkkus sáhttá boahtte ija šaddat issoras gálja, nu dieđiha meteorologalaš instituhta, twitteris.
    Veaigái váruhit báikkui sáhttit leat gálja, čođđolaga dihte.
    Ávžžuhit olbmuid vuodjit ja vázzit várrogasat.

    Utforkjøring ved Harrelv i Tana
    Foto: Eilif Aslaksen / NRK
  • Ohcan konsešuvnna girdišilljui

    Guovdageainnu suohkan lea ohcan áibmojohtolatbearráigeahčus konsešuvnna ásahit, jođihit ja geavahit girdišillju, mii lea birrasiid beannot kilomehtera olggobealde Guovdageainnu guovddáža. Dás čállá Altaposten.
    Mannan vahkkus sáddii áibmojohtolatbearráigeahčču ášši gulaskuddamii.
    Áibmojohtolatbearráigeahčču čállá ahte girdišillju lea jurddašuvvon leat doaimmas birra jándora ja birra jagi, muhto eanemus johtolat galggašii leat geaseáigge.

    Flystripa i Kautokeino kan bli vekket til livet igjen
    Foto: Kai Erik Bull / NRK