Hopp til innhold

Nå er vi på vei!

- Vi ble enige om å sette i gang et kartleggingsarbeid av det samiske språket i kommunen. Målet er å styrke språket og kulturen, sier styremedlem i Alta Sameforening Silje Karine Muotka til NRK Sápmi.

Silje Karine Muotka

Styremedlem i Alta Sameforening, Silje Katrine Muotka var tilstede under dagens møte med den politiske ledelsen i Alta.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

I dag ble det holdt møte mellom Alta sameforening og Alta kommunes nye ordfører Laila Davidsen (H), samt den øvrige politiske ledelsen i kommunen.

Initiativtaker til møtet var Alta Sameforening, som mener at en innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde ikke vil påføre kommunen nevneverdige ekstra kostnader.

Les også: Ingen samisk utredning

Laila Davidsen

Den nye ordføreren har inntrykk av at det er dyrt å være en del av det samiske språkforvaltningsområdet.

Foto: Knut Åserud/Finnmark fylkeskommune

Før møtet var ordfører Laila Davidsen (H) klar på at en slik innlemmelse ikke ville være økonomisk gjennomførbar. Det holdt hun fast på også under dagens møte.

- Møtet gikk ganske bra, forteller Silje Karine Muotka styremedlem i Alta Sameforening. Vi diskuterte flere saker, og begge parter ble enige om at det samiske må styrkes i kommunen på et vis.

I følge Muotka skal det settes i gang et kartleggingsarbeid av det samiske språket i kommunen. Målet med arbeidet er å styrke det samiske i kommunen.

- Jeg synes det er gledelig at det nå er en politisk ledelse i Alta som sier seg villig til å bruke ressurser på en del kartleggingsarbeid av det samiske språket. Det er et viktig moment i arbeidet framover, sier Muotka.

Ser framover

Også spørsmålet om hvorvidt Alta kommune skal bli en del av det samiske språkforvaltningsområdet ble tatt opp i møtet.

Ja, vi var innom temaet, selv om dét ikke var hovedfokuset under dagens møte. Nå er jeg bare fornøyd med at vi har fått i gang en dialog og et samarbeid for å fremme det samiske språket, og ser fram til å begynne med arbeidet avslutter Muotka.

Kritiserer Sametinget

Per Edvind Varsi

Tidligere Sametingsrepresentant Per Edvind Varsi (AP) har selv fremmet saken tidligere, uten å få gjennomslag.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Det er imidlertid ikke første gang temaet blir tatt opp i kommunen. Tidligere Sametingsrepresentant Per Edvind Varsi (Ap) har innad i partiet flere ganger foreslått en slik innlemmelse. Bestandig har den økonomiske biten kommet i veien for å få gjennomslag av forslaget.

– Jeg skulle ønske at Sametinget var litt flinkere til å dele ut informasjon til de aktuelle kommunene om hvor mye en slik innlemmelse faktisk vil koste. Da ville det vært mye enklere å diskutere en slik viktig politisk sak, avslutter Varsi.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK