Hopp til innhold

– Deres kamp er vår kamp

En kaffepose i skinn, en guksi, en veske og en flaske med kildevann. Det var gavene fra Sápmi som Sofia Jannok, sammen med med Sara Marielle Gaup Beaska och Inger Biret Kvernmo Gaup overleverte til Standing Rock Siouxs rådsleder; Dave Archambault II.

Støtter protest

Også samer viser sin støtte til kampen mot den 190 mil lange oljerørledningen og skal føres fra North Dakota til Iowa.

Foto: EWA-MARI HEDMAN / NRK

Vi hører dere, vi ser dere og deres kamp er også vår kamp, sa Sofia Jannok.

I litt under en uke har søstrene Sara Marielle Gaup Beaska og Inger Biret Kvernmo Gaup bodd i leiren. Sofia Jannok kom på onsdag. De er her for å vise sin støtte i kampen mot oljeledningen.

Gaver fra Sápmi

Norske Samenes Riksforbund (NSR) hadde sendt en guksi (håndlaget trekopp) som gave til urfolket i leiren. Sara Marielle Gaup Beaska var den som overrakte gaven til reservatrådets leder, Dave Archambolt II. Sammen med gaven kom Gaup Beaska med følgende oppfordring, som møttes med jubel og applaus fra de fremmøtte på "torget" i leiren.

Jeg ønsker at du skal gi denne gaven videre til det yngste medlemmet i Standing Rocks Sioux's tribe. Må alle barn fra nå av og til evig tid ha rent vann.

Det er nå akkurat 6. måneder siden folk fra Standing Rock Sioux reservatet, satte opp tipien, telt og campingvogner ved Missourielvens strand. I juli tog dem sosiale medier til hjelp for å be om støtte. Det tog helt av og alt flere har kommet for å på plass delta i protestene mot oljeledningen, eller som de selve sier; - beskyttelsen av vannet.

1900 kilometer

Oljeledningsbygget som demonstrantene vill stoppe er 1900 kilometer langt og skal føre råoljen fra North Dakotas oljefelt til raffinadene i Iowa. Like utenfor Standing Rock Sioux nordre grense planlegges det at oljeledningen skal gå under Missourielven. Dette er en elv som er drikkevannskilde for dem som bor i reservatet.

Hellig område og gravplass

Det finnes også en gravplass i området hvor oljeledningen skal legges. Befolkningen anser området som et hellig sted. Talspersoner for Standing Rock Sioux Tribe, sier at de ikke fått være med og fremføre sin stemme i de arkeologiske undersøkelsene i området. Representantene mener også at konsultasjonsprosessen ved prosjektet ikke har gått rett for seg.

Motstanden mot oljeledningen skjer på mange forskjellige steder samtidig, både i møterom og i rettssaler, men også ute på mange steder i terrenget. Demonstrantene er organiserte på forskjellige måter avhengig av stedet hvor de oppholder seg.

Helgedemonstranter

Standing Rock leiren i USA

Teltleiren til demonstrantene som kjemper mot byggingen av en 190 mil lang oljerørledning fra North Dakota til Iowa.

Foto: EWA-MARI HEDMAN / NRK

Nå estimerer både folk i leiren og politimyndighetene at det bor omlag 2000 personer ved elvebredden i et område rett ved siden av vei 1806, i Canonnball. Enkelte helger kan antall demonstranter i denne leiren nesten fordobles. Et vanlig syn på fredag ettermiddag er chartrete busser fulle med folk som stopper for å slippe av dem som kalles for helgedemonstranter.

Pengegaver

Mange av dem som kommer hit har med seg gaver, som klær, solseller og mat, mens andre kommer med pengegaver. Det gjorde bland annet Salt River Pima-Maricopa Indian Community. De overrakte en sjekk på 25 000 dollar til Standing Rock reservatets kamp under fredagens velkomstseremoni, hvor også de samiske artistene overrakte sine gaver med hilsen fra den samiske befolkningen.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK