Hopp til innhold

- Den drapstiltalte ble provosert

– Det er ikke en samisk tradisjon å oppsøke familien til den man er skilt fra. Men det gjorde Helge Mannsverk, forklarte vitnet Nils Henry Henriksen i Indre Finnmark tingrett i dag.

Nils Henry Henriksen

Den tidligere lensmannen i Kautokeino, Nils Henry Henriksen, mener det er viktig for retten å forstå bakteppet til den dramatiske hendelsen den 9. mars i fjor.

Foto: Nils H Måsø / NRK

Den tidligere lensmannen i Kautokeino kommune, mener at oppførselen er et overtramp mot den samiske tenkemåten.

– Jeg mener ikke dermed å si at dette er noen unnskylding for den fatale hendelsen den 9. mars i fjor, forklarer Henriksen til NRK Sápmi.

Mannsverk var gift med den drapstiltaltes søster, og han pleide å reise til Gárggoluoppal etter skilsmissen.

– Og når hans nye kjæreste fulgte med, ble provokasjonen enda større, sier Henriksen.

– Vanskelig å ordlegge seg verbalt

I retten fortalte den tidligere lensmannen at spesielt folk som jobber i primærnæringer, ofte tyr til praktiske ting når de skal forklare overtramp.

– De er ikke like flinke til å å uttrykke seg verbalt med ord det de oppfatter som overtramp.

– Den avdøde har ikke forstått den samiske tradisjonen når han fortsatte å oppsøke den tiltalte og hans familie. Dette kan oppfattes som provokasjon.

Henriksen sa i retten at han har disktuert spørsmålet med flere forskere og en psykolog som han hevdet ville bekrefte påstandene om den samiske tradisjonen.

– Ingen drukkenbolt

I den tida som Henriksen har vært lensmannen i Kautokeino kommune, så kan han ikke huske noe straffbare forhold ved den tiltalte.

– Har du noen kunnskaper om hans forhold til alkohol, ville forsvarer Harald Stabell vite.

– Jeg har ikke registrert at han har vært noen drukkenbolt, eller misbrukt alkohol, svarte Henriksen.

Men han la til at dette ikke betyr at den tiltalte kunne nyte alkohol som mange andre gjør det.

Verken statsadvokat Torstein Henvskjel eller forsvarer Harald Stabell ønsker å kommentere saken.

Ikke psykotisk

Under dagens rettsmøte, la to rettspsykiatriske sakkyndige frem sin rapport. De er samstemte i sin konklusjon om at den tiltalte ikke led av noen form for psykotiske tilstander den aktuelle dagen.

Børre Husebø og Øyvind Erik Duguid Jensen

Psykiatrispesialist Helge Husebø og militærpsykiater Øyvind Erik Duguid Jensen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det er heller ikke ting som tyder på at han hadde sterke bevissthetsforstyrrelser. Den tiltalte fungerer helt normalt intellektuelt, sa Børre Husebø som er psykiatrispesialist på Kristiansund sykehus.

Den andre sakkyndige er militærpsykiater og overlege Øyvind Erik D. Jensen ved Kristiansund sykehus.

Begge sakkyndige har konkludert med at det var aggresjon som drev den tiltalte til den aktuelle hytta drapsdagen med klare planer.

Det er heller ingen tvil om at han var beruset.

– Alkoholpromillen har vært et sted mellom 1,9 og 2,9 promille, forklarte Jensen.

Også den tiltaltes samiske bakgrunn er blitt vurdert.

– Men dette har ikke noe å si i forhold til vår hovedklusjon, forklarte Jensen.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.