Hopp til innhold

- Aner ikke hva som venter oss i 2014

Urfolksforkjemperen som i juni ble begjært utlevert til Russland, gleder seg over å få feire nyttår i Tromsø. Det nye året bringer dog både bekymringer og håp.

Dmitry Berezhkov og sønnen Sergej

Dmitry Berezhkov og sønnen Sergej trekker frisk luft i vintermørket i Tromsø.

Foto: Per Klemetsen Hætta / NRK

– De dagene med usikkerhet og fortvilelse da jeg satt fengslet vil jeg helst glemme, og jeg unner ingen en slik opplevelse, sier Dmitry Berezhkov.

Fra å leve et nokså anonymt og bekymringsløst studentliv i Tromsø med sin kone og deres to år gamle sønn, ble han plutselig stemplet som kriminell og forfulgt av russiske myndigheter.

Uten forvarsel ble han i juni arrestert av norsk politi like etter at han kom hjem til Tromsø fra urfolkskonferanse i Alta . Russiske myndigheter hadde bedt om å få ham utlevert fordi de mener at han er skyldig i økonomisk kriminalitet.

– Evig takknemlig

Etter to døgn i fengsel ble Berezhkov løslatt . Nord-Troms tingrett slo fast at det ikke var grunnlag for å utlevere Berezhkov, slik russiske myndigheter begjærte.

Det norske demokratiet fungerer godt, kunne den unge russiske urfolksforkjemperen konstatere. Og en god porsjon støtte fra sine urfolksfrender i Norden gjorde også sitt til at fengselsoppholdet ikke ble lengre.

– Jeg er evig takknemlig for all støtte som jeg fikk fra samer i Norge og Norden og det er veldig betryggende å se hvor effektivt et slikt urfolksnettverk også kan være i en krisesituasjon, sier en tydelig rørt Berezhkov.

Selv om det var ganske traumatisk å bli fratatt sin frihet, så følte han likevel en slags trygghet i at det var mange som kjempet for ham utenfor murene.

Dmitry Berezkhov

Dmitry Berezkhov har bodd flere år i Norge og tar urfolksmasterstudiet ved Universitetet i Tromsø. Han trives godt i Ishavsbyen, og synes at store deler av Nord-Norge minner ham om naturen på hans hjemtrakter i Kamchatka i Russland.

Foto: Privat

Livet på vent

Berezhkov, som er itelmen fra Kamchatka, tilbakeviser alle anklagene fra russiske myndigheter. Han mener han blir forfulgt på grunn av hans politiske engasjement.

Han er tidligere visepresident i paraplyorganisasjonen for russiske urfolk, RAIPON, som like før jul i 2012 ble beordret nedlagt av russiske myndigheter .

Anklagene mot Berezkhov er ikke frafalt og han vil bli fengslet dersom han krysser grensen til hjemlandet. Derfor har han søkt om politisk asyl i Norge.

– Jeg kan vel ikke regne med å få svar fra UDI før tidligst ut på våren, muligens må jeg vente enda lengre, og denne ventetiden er et ganske stort psykisk press, medgir han.

Han venter også på å få svar på søknad om arbeidstillatelse i Norge. Galina, hans kone, har fått jobb i en barnehage i Tromsø.

Det er for tiden et av få lyspunkter som de kan glede seg over.

Overvåkes

Menneskerettighetene og ytringsfriheten er på vikende front i Russland. Stadig får Berezhkov meldinger om hvordan statsapparatet til Putin på forskjellige måter forsøker å skremme kritiske røster til taushet.

Urfolksorganisasjonen RAIPON som han for noen år siden ledet, er nå fullstendig overtatt av regjeringstro medlemmer.

Berezhkov forsøker å være en stemme for de som må velge å tie for sin egen og sin families sikkerhet.

– Jeg skriver artikler og holder kontakten med urfolksvenner i Russland som beste jeg kan, men det er ikke lett fordi både telefonen og mailboksen er overvåket, forteller han.

– Ikke glem oss!

Han setter sin lit til at samer, andre urfolk og nordiske ledere gjennom Arktisk Råd og andre internasjonale forum vil legge press på Russland om å respektere menneskerettighetene.

– Jeg håper virkelig at Sametinget fortsatt vil være aktive i denne saken og hjelpe til med å få oppmerksomhet rundt det som nå skjer av brudd på menneskerettigheter i Russland, sier Berezhkov.

I forbindelse med Sotsji-OL vil russiske myndigheter ventelig å holde så lavt konfliktnivå som mulig med de som kritiserer Putins regjering.

Etter OL derimot vil nok alle som har kritisert brudd på menneskerettigheter måtte betale for sine uttalelser, tror Berezhkov.

– Etter OL er det spesielt viktig at internasjonale medier og organisasjoner følger med på hva som skjer i Russland, sier han.

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo deler Dmitry Berezhkovs bekymrimg for brudd på menneskerettighetene i Russland.

Foto: Åse Pulk/NRK

– Fortsetter presset

Sametingspresident Aili Keskitalo, som var blant de samiske lederne som tidlig engasjerte seg i Berezhkov-saken, lover å bruke enhver anledning til å ta opp situasjonen for urfolk og menneskerettighetsforkjempere i Russland.

– Sametinget kommer selvsagt til å ta opp disse spørsmålene både direkte med russerne og med den norske regjeringen, slik at de også kan legge press på Russland, sier Keskitalo.

Sametinget er opptatt av at menneskerettigheter overholdes i Russland, som i andre land, og de kommer også til å holde kontakten med uavhengige urfolksorganisasjoner i Russland, påpeker Keskitalo.

– Jeg håper inderlig at Dmitry og hans familie snart skal få oppleve trygghet og stabilitet i livet sitt, legger hun til.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.