Tsunami A Look Back Photo Gallery

Også nordmenn kan om noen tiår måtte kjempe om maten. Her prøver en amerikansk soldat å stagge menneskemengden i Banda Aceh i Indonesia i 2005 – like etter at tsunamien hadde rammet landet.

Foto: Achmad Ibrahim / Ap

Spår tøffere kamp om maten

I dag tar nordmenn maten for gitt, men om noen tiår kan også vi måtte kjempe for føden.

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

– Det var disse varene vi savnet mest.

Vi er på Prix i Klubbgata i Stavanger sentrum. Hiwet Tekie peker på hylla med sukker, mel og korn.

– Jeg husker tiden rett før jeg kom til Norge – det var helt forferdelig, det var ingen mat, sier hun.

Tsunami A Look Back Photo Gallery

Også nordmenn kan om noen tiår måtte kjempe om maten. Her prøver en amerikansk soldat å stagge menneskemengden i Banda Aceh i Indonesia i 2005 – like etter at tsunamien hadde rammet landet.

Foto: Achmad Ibrahim / Ap

Tekie vokste opp i et krigsherjet Eritrea på 80-tallet og glemmer aldri følelsen av å ikke kunne spise og drikke det hun ville. Det var rasjonering – familier fikk matkuponger en gang i måneden. Mel og sukker var mangelvare.

– Vi kunne ikke bare gå i butikken, selv om vi hadde penger. Vi måtte ta til takke med det vi fikk, sier hun.

Hiwet Tekie

Hiwet Tekie ved korn-hylla i en Prix-butikk i Stavanger sentrum. Sukker, mel og korn var det hun og familien savnet mest i Eritrea på 80-tallet.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

Jeg husker tiden rett før jeg kom til Norge – det var helt forferdelig, det var ingen mat.

Hiwet Tekie

Det føles uendelig langt fra de bugnende matvarehyllene på Prix i Stavanger til krig, frykt og rasjonering. Men denne dystre virkeligheten er ikke så veldig fjern: Om 30 år kan det være vi, søkkrike nordmenn, som må stå i kø for å få mat, skal vi tro de mest dystre scenarioene til forskningsdirektør ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Nils Vagstad.

– Økt kamp om ressursene

– Det vil i framtiden bli en økt kamp om ressursene – en kamp om vann og jordbruksarealer, sier han.

Jeg treffer ham rett før han skal inn og skremme vettet av et fullsatt auditorium ved Universitetet i Stavanger. Mat og matsikkerhet er tema på den årlige samfunnssikkerhetskonferansen i byen. Vagstad minner meg på smørkrisa vi hadde for et par år siden i Norge.

– Da så vi hvilke reaksjoner og følelser en slik bagatell satte i gang samfunnet, med hamstring og tendenser til svartebørshandel, sier han.

Tenk deg følgende. Norge anno 2045: vi mangler ikke bare smør, men også mel. Folk er desperate. De trenger brød! Slåsskamper bryter ut foran de slunkne butikkhyllene.

– Matmangel handler om mye mer enn matematikk. Frykten slår veldig sterkt ut og overstyrer forventa reaksjoner. Irrasjonaliteten knytta til det med å skaffe seg mat, vil overstyre alt annet, sier Vagstad.

Nils Vagstad

Nils Vagstad, forskningsleder ved Bioforsk, konstaterer at matmangel vil stå bak flere av framtidens konflikter.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

Men det er ikke bare de desperate følelsene som bekymrer, for matematikken spiller ikke på lag den heller. Forskningslederen viser fram statistikk og grafer på tavla i auditoriet, og alle peker én vei: mot en verden der det blir mer kamp om maten.

Pilene peker nedover

Klimaendringene gjør, ifølge klimaforskere, at vi vil produsere mindre og mindre mat, samtidig som befolkningen vokser. FNs klimapanels siste rapport sier vi vil produsere to prosent mindre mat hvert tiår fram mot 2100. Etterspørselen etter mat vil i samme periode øke med 14 prosent hvert tiår.

Matmangel handler om mye mer enn matematikk. Frykten slår veldig sterkt ut og overstyrer forventa reaksjoner.

Nils Vagstad, forskningsleder ved Bioforsk

– Klimaforskerne sier at vi i nord kan øke produksjonen med 30–50 prosent, mens tradisjonelle områder som i dag står for store deler av verdens kornproduksjon, vil få en tilbakegang på grunn av økt tørke og varme, og dermed lavere avlinger, sier administrerende direktør i Felleskjøpet, Lars Fredrik Stuve, som også er på plass i Stavanger.

Varmere klima og tørke vil altså ødelegge avlinger i sør. Jordbruket i nord må derfor i større grad stå for maten.

Verdens viktigste yrke?

Jersey-kyrne står sindig oppstilt i fjøset til bonde Sonja Herikstad Skårland på Hognestad på Jæren. Skal vi tro den dystre statistikken til Stuve og Vagstad, er hun nøkkelen til Norges framtid – like vesentlig for vår sikkerhet som hvis hun hadde hatt et Heimevern-depot i fjøset i stedet for dyr, møkk og melkerobot.

– Jeg føler jo at jeg har et av de viktigste yrkene som finnes. Vi produserer noe av det grunnleggende som alle må ha, sier Skårland.

Det er vanskelig når pengene er det som styrer, for mange har mer penger enn bøndene.

Sonja Herikstad Skårland, bonde

Jæren er Norges matfat, og vi står midt i det, men her merkes også presset på matjorda. Utbyggere og kommuner vil ha boliger på de dyrka åsene utenfor Skårlands vindu.

– Det er vanskelig når pengene er det som styrer, for mange har mer penger enn bøndene, sier hun.

Sonja Herikstad Skårland

Bonde Sonja Herikstad Skårland i fjøset på Hognestad på Jæren. Nysgjerrige Jersey-kyr følger med. – Jeg føler jo at jeg har et av de viktigste yrkene som finnes, sier hun.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

På samfunnssikkerhetskonferansen noen kilometer lenger nord viser Nils Vagstad sitt siste Power Point-ark for kolleger og myndighetspersoner. Konklusjonen griner mot oss fra skjermen: «ØKT BEREDSKAP». Hans budskap er krystallklart: Vi må ta vare på den lille jorda vi har i Norge, og for all del ikke bygge boligblokker på den.

Vanskelig å fatte

Men det er lettere sagt enn gjort, skal vi tro Lars Fredrik Stuve, som i sitt foredrag viser han hvordan det blir stadig mindre dyrka jord i Norge. Stuve viser også at jordbruksarealet per person i verden er halvert på 50 år – og blir stadig mindre.

Lars Fredrik Stuve

Lars Fredrik Stuve, administrerende direktør i Felleskjøpet, mener nordmenn tar maten for gitt.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

– Jeg tror det er vanskelig både for forbrukere og politikerne i Norge å ta dette alvoret inn over seg. Ikke minst skyldes dette at vi som lever i dag er en generasjon som kun har opplevd stappfulle matvarehyller, og da er det vanskelig å forstå at situasjonen kan bli annerledes, sier han.

Jersey-kyrne til bonde Skårland på Jæren er mindre enn vanlige kyr – og roligere, der de følger meg med blikket fra bak gitteret. Skårland er enig med Stuve, og mener stadig færre nordmenn kjenner til det harde arbeidet som ligger bak gulrøttene eller kjøttdeigen vi kjøper i butikken.

Vi som lever i dag er en generasjon som kun har opplevd stappfulle matvarehyller, og da er det vanskelig å forstå at situasjonen kan bli annerledes.

Lars Fredrik Stuve, administrerende direktør i Felleskjøpet

– Jeg er redd det er mange som ikke har noe forhold til gårder og landbruket lenger. Før i tida var det mange som hadde besteforeldre og tanter og onkler på landet som de reiste og besøkte, men i dag så er det dessverre mange som mener at melka, den kjøper du i butikken, sier bonden, i det hun måker møkk fra gulvet og over i rennene.

Kina kjøper opp jorda

Men ett land har forstått alvoret, ifølge Vagstad. Kina trenger en svært høy matproduksjon for å kunne brødfø sin egen og stadig rikere befolkning.

– Kina har omtrent 20 prosent av verdens befolkning, men de har ikke mer enn 7–8 av verdens jordbruksareal og ferskvannsressurser. Kina, som setter det å forsørge folket sitt med mat som en av de mest grunnleggende menneskerettighetene og som helt fundamentalt for å opprettholde politisk stabilitet og sosial utvikling, gjør absolutt hva som er mulig for å sikre mat til egen befolkning, forklarer han.

Derfor er de i gang med å kjøpe opp og leie svære områder til jordbruk.

– Hundre ganger så stort jordbruksareal som vi har i Norge, leies av kinesiske, asiatiske og arabiske interesser i Afrika.

– Vi går mot en situasjon med mye større uforutsigbarhet og ustabilitet, konstaterer Vagstad, men understreker samtidig at utsiktene ikke er helsvarte.

Færre sulter

– Det er gjort fantastiske framskritt i matproduksjon siden 1950 fram til i dag. I 1950 var vi tre milliarder mennesker i verden hvorav én milliard sultet. I dag er vi sju milliarder mens 800 millioner sulter. Effektiviseringen og moderniseringen har på 50 år gitt mat til fire milliarder flere mennesker. Dette gir grunn til optimisme, men utfordringene blir mye mer krevende framover – både i lys av klimaendringene, kampen om ressursene og den politiske situasjonen, sier forskningsdirektøren.

Journalist og forfatter Kaare M. Bilden har skapt seg fiender i Mat-Norge med å gå imot flere av de innarbeida norske sannhetene om mat og jordbruk. Han tror at rike land som Norge er de siste som vil bli rammet av matmangel – vi produserer nemlig mer enn nok mat i verden, påstår Bilden.

– Vi i rike land overforbruker innenfor mat og landbruk som vi gjør innenfor andre varer og tjenester – vi lever på en måte som ikke er bærekraftig, sier han.

– Skrekkscenarioet er her

Kaare M. Bilden

Journalist og forfatter Kaare M. Bilden mener vi må produsere mindre mat i nord og mer i sør.

Bilden påpeker at vi i Norge kaster en tredjedel av all mat, ofte fordi den ikke er pen nok. Samtidig sulter millioner av mennesker. Han mener ikke vi trenger å se inn i framtiden for å bli skremt. Skrekkscenarioet er her.

– Allerede i dag har vi en helt hårreisende situasjon med 795 millioner mennesker som sulter hver dag, sier Bilden.

Hiwet Tekie har aldri sultet – familien hadde nok mat da hun vokste opp i den eritreiske hovedstaden Asmara, men mat var aldri en selvfølge. Matkupongene skulle komme en gang i måneden, men det kunne drøye lenger.

– Jeg ble aldri vant med mangelen. Før krigen hadde vi alt, men plutselig hadde vi og andre eritreere nesten ingenting – det var vondt hver dag. Jeg kommer aldri til å glemme hvordan familien måtte kjempe for å få tak i ting som sukker, sier Tekie.

Allerede i dag har vi en helt hårreisende situasjon med 795 millioner mennesker som sulter hver dag.

Kaare M. Bilden, journalist og forfatter

Kaare Bilden viser til en lang rekke FN-rapporter som sier at det er fullt mulig å produsere nok sukker og annen mat til alle i hele verden, også når vi når den forventa befolkningstoppen på 9–10 milliarder mennesker mellom 2050 og 2100. Men nøkkelen til å brødfø alle disse menneskene ligger ikke i nord, fastslår han.

– Det er potensial til å produsere mye mer i fattige land i Latin Amerika og Afrika. FN anbefaler at produksjonsøkningen bør komme der, hvor det kan skje på en bærekraftig måte ved å bruke eksisterende areal, sier han.

– Høl i huet

Bilden påpeker at det er avgjørende at vi får stoppet klimaendringene, hvis alle disse millionene menneskene en gang skal få spise seg mette. Landbruket står for 20–25 prosent av de globale klimautslippene, ifølge FNs klimapanel. Og det gjør vi ikke ved å produsere hva «remmer og tøy kan tåle» her i nord. Store deler av det industrialiserte landbruket i Norge er nemlig svært energikrevende.

– Det å lage tomater om vinteren her i kalde Norge er helt høl i huet. Det er mer energikrevende å varme opp drivhus enn å frakte tomater med lastebil fra Afrika, sier Bilden, som også frykter at vi i Vesten kan oppleve matmangel – hvis vi ikke får stoppet klimaendringene.

– Klimaendringer kan gi katastrofale konsekvenser som vi ikke har oversikt over – klimaendringene kan føre til sivilisasjonssammenbrudd og i så fall frykter jeg matmangel over alt! sier han.

Sonja Herikstad Skårland 2

Bonde Sonja Herikstad Skårland måker møkk i fjøset på Hognestad på Jæren. – Jeg er redd det er mange som ikke har noe forhold til gårder og landbruket lenger, sier hun.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

Bilden mener vi må ta debatten om FNs anbefalinger om å snu produksjonen mot sør, men er for øvrig enig med Vagstad og Stuve i at folk og politikere ikke forstår alvoret.

– Dessverre er avisredaktørene mer opptatt av konsekvensene av fattigdom, enn av årsakene. Nå må vi tørre å ta debatten om årsaker og om globale sammenhenger, sier Bilden.

Nå er vi i Norge, mamma. Her kan vi kaste mat.

Hiwet Tekies datter

– Vondt å kaste mat

Hiwet Tekie haster ut i den trafikkerte Klubbgata i Stavanger. Hun må rekke bussen – det er jo snart middag!

– I Norge vil ikke folk spise maten dagen etter. Men jeg pleier å legge restene i kjøleskapet, selv om ingen vil ha det – det er bare så vondt å kaste mat.

– Jeg glemmer aldri oppveksten og matmangelen – det er noe jeg bærer med meg, sier Tekie.

– Hva sier barna dine da?

– Nå er vi i Norge, mamma. Her kan vi kaste mat.