Sjöfartsverket sine bilete av Wyvern

Det siste bildet som blir tatt før seilbåten går til bunns i Østersjøen

Foto: Sjö- och flygrädningscentralen

Seilbåten som sank og ble allemannseie

Sommeren 2013 synker en ganske ukjent seilbåt i Østersjøen. Godt hjulpet av en lokalpolitiker, hans «agurk-kalender», en forsinket oljeoperasjon, ti millioner kroner og mediesirkus ender den som byskip og folkefest i Stavanger.

11. juni 2013: «Wyvern» seiler i regattaen Tall Ships Races. Klokken har passert fem om morgenen, og været er dårlig.

Det 60 fot lange fartøyet har av uforklarlige grunner begynt å ta inn vann. Men ikke så mye vann at mannskapet reagerer.

Kort tid etter går alarmen. Lensepumpen klarer ikke å pumpe ut vannet som kommer inn i den staselige seilbåten. Mannskapet forsøker å starte båtens motor for å få start på den andre lensepumpa.

Men verken motoren eller generatoren starter. Det er høy sjø, og mannskapet på elleve tar på seg redningsutstyr og kommer seg opp på dekk. Der blir de etter en stund plukket opp av et redningshelikopter.

I det siste mann forlater «Wyvern» begynner mannskapet på en nederlandsk seilbåt, som også er med i regattaen, et forsøk på å berge havaristen.

Bergingen mislykkes imidlertid, og en nederlandsk sjømann mister livet da «Wyvern» like etter går til bunns i Østersjøen.

Senere blir det klart at brudd i kjølboltene var årsaken til lekkasjen som gjorde at seilskuta havarerte.

Moi Nilsens operasjonssentral

Hjemme på Byhaugen i Stavanger har Frp-politikeren Leif Arne Moi Nilsen laget det han kaller for en operasjonssentral på loftet.

– Her starter jeg arbeidsdagen før klokka seks om morgenen. Da leter jeg etter saker i lokalavisene og på distriktssendingen til NRK.

Den tidligere trykkeren er en av oljebyens mest markante politikere. På interne målinger i fylkespartiet ligger Moi Nilsen på topp-ti-listen over politikerne som opptrer hyppigst i media. I sist kommunevalg i Stavanger var han den Frp-politikeren som fikk flest personstemmer.

– Jeg ser på meg selv som en ombudsmann, en folkets mann som det skal være lett å ta kontakt med.

Kontakten med velgerne har han som oftest på Facebook. Telefonen vibrerer jevnlig, og meldingene renner inn. Alt fra direktører som er lei av å stå i bilkø, til pårørende av rusmisbrukere som trenger hjelp.

Men der er i de lokale mediene den erfarne lokalpolitikeren først og fremst liker å markere seg.

Leif Arne Moi Nilsen på operasjonssentralen på loftet sitt

Hjemme på loftet hos den lokale Frp-politikeren Leif Arne Moi Nilsen

Foto: Privat

Rakettetterforskeren tar saken!

I almanakken til Moi-Nilsen har han delt inn kalenderen i rødt, gult og grønt. En periode som er markert rød, betyr at han mener det er vanskelig å få inn saker.

Det gjelder for eksempel valgkamper før stortingsvalg. De gule periodene er vanlige måneder, der det med litt jobb går an å komme i avisen.

De grønne periodene gjelder sommermånedene. Da er det bare å taste et telefonnummer, så kommer saken rett på, nesten uansett, ler Moi Nilsen.

Han ler oft og høyt, og latteren avsluttes som regel med en voldsom hostekule. Han tenner seg nok en sigarett og forklarer.

– Du vet, det er en viktig del av jobben som politiker å være synlig. Folk som stemte på meg, skal vite hva jeg gjør, og at jeg var verdt stemmen deres.

– Langt flere folkevalgte burde tenkt sånn, du trenger ikke være rakettetterforsker for å forstå at det å vise igjen i mediene er viktig for en politiker.

Alle som har snakket med Leif Arne Moi Nilsen merker fort en til tider halsbrekkende omgang med ord og uttrykk. «Rakettetterforsker» er en gjenganger.

De fleste redaksjonene i Stavanger har hatt uanmeldt besøk av Moi Nilsen. Han har ofte med seg en pose med bakervarer. Berlinerboller er favoritten.

– Da får jeg pratet litt med journalistene om sakene som opptar meg.

Stavanger Aftenblad og NRK er de største, men også de vanskeligste å få solgt inn sakene til. Favorittmediene er Rogalands Avis og TV Vest, de er ikke størst, men de slår alltid opp sakene stort, mener Moi Nilsen.

– Da er det bare å dele i vei på Facebook, så får folk det med seg uansett.

Det er på en av disse agurkgrønne dagene, en julidag i 2013, at Leif Arne Moi Nilsen og faren Wilhelm Nilsen sitter på familiehytta på Finnøy i Ryfylke. De to har som vanlig stått grytidlig opp før resten av familien på hytta våkner til liv.

Radioen står som vanlig innstilt på NRK Rogaland. Der kommer det meldinger om Colin Archer-skøyta «Wyvern», som har sunket mens den var med i regattaen Tall Ships Races.

Meldingene på radioen og nettavisene forteller at den stolte Colin Archer-skuta er sunket og tapt på 50 meters dyp.

De to karene kommer på en tidligere leverandør av papir til trykkeriet de drev. Eventyreren Carl Emil Petersen hadde fortalt om en Colin Archer-skøyte han hadde mistet på 500 meters dyp utenfor Mandal på slutten av 90-tallet.

Den gang fikk båteieren hjelp av Stolt-Nielsen-rederiet til å berge båten. Noe lignende må vi jo få til nå, tenkte Moi Nilsen.

Han finner frem iPaden, åpner Facebook-appen og oppretter gruppen "Hev og restaurer Stavangers ambassadør Wyvern!".

Så begynner han å ringe de forskjellige redaksjonene i byen.

«Wyvern» Facebookgruppe

Leif Arne Moi Nilsens brukte den nye iPaden til å opprette denne Facebook-gruppen. Den fikk raskt mange medlemmer, og Stavanger Maritime Musem fikk samlet inn penger til berging og restaureringsarbeidet.

Foto: Skjermdump, Facebook

«Stavangers hvite svane»

Det tar ikke lang tid før flere tusen har meldt seg inn i Facebook-gruppen, og flere overfører penger til innsamlingskontoen.

Pengene går direkte til Stavanger Maritime Museum, som eier «Wyvern».

Colin Archer-skuta ble sjøsatt i 1897, og ble først brukt som lystyacht. I 1978 ble båten funnet som et flytende vrak på Ibiza. En gruppe velstående skipsredere fikk restaurert lystyachten, og ga den senere til det maritime museet. «Wyvern» hadde før dette ingen forbindelse med Stavanger.

Det spesielle navnet kommer fra et britisk fabeldyr med dragehode og vinger.

I tillegg til å organisere Facebook-gruppen og innsamlingsaksjonen, holder Leif Arne Moi Nilsen også tett kontakt med venner i oljebransjen.

– Men hvorfor gikk du så høyt på banen og kalte skuta for både ambassadør og byskip?

– Jeg var vel ikke den eneste, men hør! Jeg er trykker og gammel markedsføringsmann. Skulle noe skje i denne saken, måtte jeg gi gass!

På spørsmål om han gikk for langt, lener han seg tilbake i stolen, strekker armene i været og nesten roper:

– Vi måtte jo berge båten!

Aviser, radio og TV skriver daglig om pengeinnsamlingen og Facebook-aksjonen. Engasjementet er i ferd med å bli stort.

Island Constructor

«Island Constructor» er konstruksjons- og brønnintervensjonsfartøy eid av rederiet Island Offshore.

Foto: Ulsteinkonsernet/Fuglefjellet

Arbeidsledig spesialskip

Selv om mange husker Frp-politikerens engasjement for å få hevet «Wyvern», er det ikke mange som vet hvem som betalte over 10 millioner kroner for å få skuta opp og hjem fra Østersjøen.

Mens innsamlingsaksjonen tar av, sitter Ole Johan Berg på kontoret sitt i oljeselskapet BP.

Han har et problem.

Oljeingeniøren har leid inn det avanserte skipet «Island Constructor» for å gjøre en jobb på Skarv-feltet.

Men det har oppstått forsinkelser, og delene som skal monteres av det avanserte skipet er ikke klare.

BP er i ferd med å gå på en økonomisk smell.

Spesialskipet er leid inn, og må betales for, selv om det bare blir liggende til kai i Stavanger.

Berg er engasjert i Sola Frp, og kjenner godt partikamerat Moi Nilsen i Stavanger.

I motsetning til Moi Nilsen kjenner han godt til «Wyvern». Berg, som opprinnelig kommer fra Bærum, er lidenskapelig opptatt av gamle fly og båter. Skuta som ligger på bunnen av Østersjøen, kjenner han som en usedvanlig flott Colin Archer-skøyte.

Omtrent samtidig blir han kontaktet av mannskapet på «Island Constructor» og Leif Arne Moi Nilsen. Hva med å sende det arbeidsledige skipet til Østersjøen?

– Det gjelder å løpe mens jernet er varmt!

Mens oljebransjen i 2018 fremdeles er preget nedgangstider og innsparinger, var det bånn gass i 2013. Oljeprisen lå på rundt 108 dollar fatet, og alle som holdt på med olje og gass tjente penger som gress.

Selv om det er gode tider, plager det Berg og resten av BP at «Island Constructor» ikke kan brukes på jobben på Skarv-feltet.

Men det er likevel ikke bare å sende skipet til Østersjøen. Komplisert jus, avklaring av forsikringer og kontrakter må gjøres først.

– Jeg gikk til daværende BP-sjef, Jan Norheim, og forklarte at vi kunne gjøre en jobb som ville bety masse goodwill for firmaet. Konsernsjefen tente umiddelbart på ideen, men ba om at dette skulle holdes hemmelig.

– Vi hadde hatt overskridelser på Skarv-feltet, og vi hadde også hatt noen kritiske mediesaker mot oss. Derfor måtte vi passe oss, så vi ikke plutselig profilerte oss på at vi bommet med et oppdrag til 25 millioner kroner.

– Vi var veldig klare i ledelsen på at dette var en god sak, men det måtte for all del ikke komme ut at vi sto bak dette, forteller Ole Johan Berg i dag.

Folk gir penger til «Wyvern», og avisene skriver daglig om arbeidet med å få berget skuta. Moi Nilsen bruker mangfoldige timer i telefonen i hver dag. Han aner nå at han kan få det avanserte skipet til Østersjøen.

I Stavanger Aftenblad og NRK Rogaland er det daglige rapporter om innsamlingsaksjonen. Som Moi Nilsen sier:

– Det gjelder å løpe mens jernet er varmt.

Mens fylkets regionale mediehus dekker saken tett, har Rogalands Avis har lagt seg på en mer nøktern linje.

Lars Petter Ravn Einarsson

Tidligere nyhetsredaktør i Rogalands Avis, Lars Petter Einarsson, mener dekningen av «Wyvern» gikk over alle støvleskaft.

Foto: Eirik Gjesdal

– Dekningen av Wyvern var fullstendig galimatias

Da «Wyvern» sank, var Lars Petter Einarsson nyhetsredaktør i Rogalands Avis.

– Det var en merkelig sak. Det begynte med nyhetene om forliset, og nederlenderen som omkom da han forsøkte å berge «Wyvern».

Men så tok det plutselig helt av, forteller Einarsson i dag.

Han mener at seilbåten ikke hadde den posisjonen i byen som mediene la opp til.

– Jeg husker at jeg var litt flau. Jeg hadde faktisk aldri hørt om «Wyvern» før den forliste, men oppdaget raskt at dette også gjaldt de aller fleste i Stavanger. Inkludert stort sett alle journalistene jeg kjente her i byen.

– Ingen kunne si at dette var en stor kulturskatt for Stavanger. Båten hadde ingen forbindelse til byen før den ble gitt til museet av noen skipsredere på 1980-tallet, sier Einarsson.

«Statsraad Lehmkuhl», «Christian Radich» og «Wyvern»?

– Når byens tidligere ordfører Leif Johan Sevland presterer å kalle båten for Stavangers byskip, og Moi Nilsen i fullt alvor kaller den for Stavangers hvite svane, ble det ren komedie.

Den forhenværende redaktøren mener at det vart et klassisk lillebrorkompleks som slo ut. Stavanger ønsket kanskje å ha et byskip som Bergen eller Oslo, eller noe som ligner «Skibladner» på Mjøsa?

Einarsson peker på en annen båt som er eid av museet i Stavanger, «Anna af Sand». Hardangerjakten som ble bygget i 1848, trafikkerte ryfylkefjordene i 100 år, og har sterke bånd til regionen.

– Da snakker vi kanskje om et byskip, med en lokalhistorie som er verdt å ta vare på, sier Einarsson.

– Å skyte ulv med kanon

Noen uker etter forliset er Moi Nilsen på vei til ferie på Sørlandet da Ole Johan Berg fra BP ringer.

– Leif Arne, dette fikser vi. Du må bare holde kjeft i noen dager, så vi får det formelle på plass.

Moi Nilsen ler godt når han forteller om telefonen fra Berg.

– Tenk av vi kunne bruke dette superskipet til å hente en båt som lå pent og pyntelig på sandgrunn i Østersjøen! Det er det jeg kaller å skyte ulv med kanon!

Fakturaen som BP betalte for bergingen av «Wyvern»

Dette er fakturaen BP betalte etter bergingen.

Foto: BP

Løsningen ble et samarbeid med BP, rederiet Island og noen andre aktører som egentlig skulle vært med «Island Constructor» til Skarv-feltet.

Ole Johan Berg, BP

Ole Johan Berg jobbet i BP med Skarv-feltet. Det var han som hadde leid inn et spesialskip som ikke kunne brukes på Skarv-feltet som planlagt.

Foto: Egil Endresen

BP overførte 10,6 millioner kroner til rederiet, «Wyvern» ble hentet opp fra Østersjøen. Stavanger Aftenblad overførte hevingen direkte på nett med kamerafolk og reporter om bord i spesialskipet. Flere hundre artikler på nett og i aviser ble skrevet om arbeidet med å mobilisere og berge skuta. I tillegg ble det lagd flere TV-reportasjer om skipet.

Spesialskipet gikk deretter til Randaberg, der den ble liggende en natt, før det med stor festivitas gikk inn til Vågen i Stavanger. «Wyvern» var hjemme igjen.

Wyvern

Jubelen er stor når «Wyvern» bryter vannflaten og kan settes trygt på dekket til spesialskipet «Island Constructor».

Foto: NRK

– Engasjementet til Moi Nilsen fikk skuta opp

Ole Johan Berg i BP tror ikke hevingen av «Wyvern» kunne skjedd på denne måten om det ikke var for Moi Nilsen.

– Det var hans engasjement og hans idé som satte oss på sporet. Men jeg merket meg at det var trangt mellom politikerne som ville stå i fremste rekke da båten kom tilbake til Stavanger.

«Wyvern» i Stavanger

Folkefest i Stavanger når «Wyvern» kommer hjem til Vågen i Stavanger

Foto: Hanne Høyland / NRK

Eieren ble overrasket over all oppmerksomheten

Siri Aavitsland er administrerende direktør for Stavanger Museum. Det er de som eier «Wyvern».

– Det var et voldsomt engasjement, ikke minst fra Moi Nilsen. Båten skulle opp, og innsatsen fra våre folk, næringslivet og flere politikere var helt avgjørende.

– Vi ved museet setter stor pris på Leif Arne Moi Nilsens engasjement for kulturen i byen, og han har engasjert seg i flere saker vi syns er viktige.

Museumsdirektør Siri Aavitsland i utstillingen

Direktør i Stavanger Museum Siri Aavitsland sier det voldsomme engasjementet for «Wyvern» kom overraskende.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

Da «Wyvern» kom tilbake til Stavanger havn noen uker etter forliset, ble det arrangert en stor folkefest i Vågen i Stavanger. Museumsdirektøren innrømmer en viss overraskelse over engasjementet.

– Vi ved museet var selvsagt glade i båten, men det voldsomme og brede engasjementet rundt bergingsaksjonen i Østersjøen overrasket oss nok, ja.

Aavitsland er sikker på at forliset ga båten en mye større plass i hjertene til siddisene.

– I 2025 markerer vi 900-års jubileet for Stavanger. Da er jeg sikker på at «Wyvern» blir en viktig og populær attraksjon under feiringen, avslutter Aavitsland.

Leif Arne Moi Nilsen foran «Wyvern».

Leif Arne Moi Nilsen foran «Wyvern». Skuta ligger innpakket i vinteropplag i Verven.

Foto: Erik Waage

– Alt klaffet

I dag ligger «Wyvern» restaurert og god som ny i Verven i Stavanger. Båten er pakket inn for vinteren, og snart er den klar for en ny sesong.

Leif Arne Moi Nilsen har kjørt ned til båten for å bli fotografert.

Gjensynet overrasker lokalpolitikeren.

– Den er jo bitte liten! Den er pinadø mindre enn skuta til Kaptein Sabeltann!

Moi Nilsen regner aksjonen som fikk «Wyvern» hjem som sin største seier.

– Alt klaffet!

– Hva slags forhold hadde du egentlig til «Wyvern»?

Politikeren ler høyt før han svarer:

– Jeg hadde vel hørt noe om at den var eid av museet, og jeg var så vidt om bord i den da jeg var i et fuktig lag på Skudefestivalen for mange, mange år siden.

Moi Nilsen blir stille et øyeblikk.

– Jeg innrømmer glatt at jeg ikke visste så mye om båten, men den er jo ganske fin, syns du ikke?