Hopp til innhold

Rolv Christian Topdahl — Foto: Thomas Ystrøm / NRK

NRK Rogaland i 2017

Dramatikken under stortingsvalet var godt stoff. Det same kan seiast om årets største agurk, Trollpikken. Men 2017 var også året då FM vart sløkt. Reaksjonane var mange. NRK Rogaland markerte det med å sende radio 24 timar i strekk.

12. september 2017. Valgthrilleren nærmar seg slutten. I over eit døgn har Øystein Langholm Hansen (Ap) og Aleksander Stokkebø (H) kjempa om det siste stortingsmandatet frå Rogaland. Langholm Hansen trakk det lengste strået. Med nokre få stemmer vart det fast plass på Løvebakken for fagforeiningsleiaren frå Stavanger.

Må vente på svar til tirsdag ettermiddag

Stortingsvalet er og blir ei viktig satsing for NRK Rogaland. Gjennom ei grundig dekning før, under og etter prøver vi å gje publikummet vårt eit godt grunnlag for å halde seg opplyste om og i demokratiet vårt.

NRK sine overordna mål er å styrke og utvikle demokratiet, og å samle og engasjere alle som bur i Norge. Dette er noko vi strekker oss mot å gjere i arbeidet vårt. Først og fremst gjennom val av saker og satsingar.

NRK som den beste formidleren av norsk virkelighet

av distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen

NRK skal samle og engasjere alle som bor i Norge. NRK skal også skape åpne møteplasser, ny forståelse og opplevelser som setter spor.

Det er oppdraget som er gitt til alle NRKs distriktskontorer og medarbeiderne i hele mediehuset.

Nå er det tid for årsoppgjør. Vi skal overfor våre lisensbetalere dokumentere at vi er pådriver av kritisk og uavhengig journalistikk, at vi har skapt opplevelser som setter spor og at vi speiler befolkningen og landet i innholdet vårt.

Sommertoget som tøffet rundt i store deler av landet i fjor sommer ga oss gode opplevelser og fine møter med norsk kultur og virkelighet. Våre journalister har også på radio, TV og nett rapportert om den tøffe hverdagen i det værharde Norge, formidlet triste og mindre triste hendelser samtidig som vi har forsøkt å løfte stemmen til folk som har vært utsatt for maktmisbruk og overgrep. Vi har laget varme reportasjer fra alle deler av landet enten i Norge Rundt, distriktssendinga på TV eller i nyskapingen Norge nå. Også det er en viktig del av arbeidet til NRKs 920 medarbeidere ved 15 distriktskontorer.

Gjennom vår redaksjonelle årsrapport er det lisensbetalerne og vårt publikum som skal se oss i kortene. Har kan vårt publikum selv bedømme om vi har levert på oppdraget vårt.

Direkte frå Rogaland

2017 var året då vi såg dei første teikna på at oljenedturen var i ferd med å snu. Oljeøkonomien er noko som påverkar mange av dei som bur i fylket vårt, og det er difor viktig for oss å dokumentere konsekvensane.

Les òg: – Oljenedgangen er bak oss

Dette har vi gjort gjennom møter med gründerar og industriarbeidarar, arbeidsledige og huskjøparar, studentar og ekspertar. Endringane på sørvestlandet kjem ofte tidlegare enn andre stader i landet, og vi har difor kjent på ansvaret med å formidle desse historiene til eit nasjonalt publikum.

I NRK Rogaland forsøker vi å sjå etter nye moglegheiter til å nå ut med innhaldet vårt. I januar i fjor innførte vi såkalla direkteteam frå morgon til kveld.

Først og fremst har publikum merka dette ved at vi nesten dagleg har hatt direkteinnslag i TV-sendingane våre på kveldstid. Men i tillegg er lista vår lav for å sende direkte på nett eller TV gjennom dagen.

Mellom anna sende vi frå gjenreisinga av Trollpikken, sauesanking i Sirdal, Solamøtet, filminnspeling på Preikestolen, cupkampar i fotball, folkemøte, pressekonferansar, Modskonserten på Viking stadion, landbruksdebatt og sendingar i samband med stortingsvalet. Vi laga også ei fellessending om Vestlandet saman med dei andre distriktskontora.

Pris for beste lokale sendeflate

Vi har dyktige programleiarar i NRK Rogaland. Beviset på dette er at Øystein Ellingsen og Johan Mihle Laugaland vart tildelt den høgthengande radioprisen, Prix radio, for årets beste lokale sendeflate. Radiomiljøet vårt har også utmerka seg ved å stå i bresjen for fleire store satsingar gjennom fjoråret.

I februar fylte vi Stavanger konserthus med publikum og artistar som hylla dei gylne musikkåra 1984 og 1985. I april inviterte vi heile fylket til dugnad under slagordet «Hele Rogaland rydder», og i juni markerte vi overgangen til DAB gjennom ei 24-timar lang maratonsending.

Sjølv om vi når mange gjennom våre sendingar på radio og TV, har vi også utfordringar. Vi slit med å nå fram til eit yngre publikum.

På radio og TV har vi forholdsvis høg snittalder blant våre lyttarar og sjåarar. Det skal mykje til å endre dette biletet. Medievanane er i kraftig endring, og vi jobbar difor aktivt med å snu deler av vår produksjon frå radio og TV til nett.

Vi veit ikkje så mykje om kva aldersgrupper vi når på nettet, men vi veit litt om engasjementet i sosiale medium, då først og fremst via kven som bruker oss på Facebook.

Kven er vi?

NRK Rogaland sitt hovudkontor ligg på Ullandhaug i Stavanger. Universitetet i Stavanger, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Ipark og Måltidets hus er våre nærmaste naboar.

Til våren startar også bygginga av det nye universitetssjukehuset i Stavanger like ved. Vi er det einaste fylkesdekkande mediehuset i Rogaland, og vi har ein ambisjon om å levere innhald som er interessant både for eit lokalt og eit nasjonalt publikum.

Vi er i dag 47 fast tilsette, tre av dei arbeider på lokalkontoret vårt i Haugesund. Dei har hovudansvaret for dekninga av Haugalandet. I 2017 hadde NRK Rogaland eit budsjett på 34 millionar kroner. Om lag 90 prosent av dette er lønskostnader.

Nyheter fra hele landet - til hele landet!

av nyhetssjef Linn Sandberg Skarstein

Nyhetsoppdraget i NRK er Først – med hele bildet, og denne strategien er innarbeidet i alle våre nyhetsredaksjoner. NRK Nyheter har Norges desidert største innenriksredaksjon med mer enn 50 større og mindre NRK-kontor landet rundt, i tillegg til nyhetsmiljøet på Marienlyst. Med dette har NRK en unik tilstedeværelse i hele landet og dermed også en helt unik mulighet til å speile norsk virkelighet slik den er.

Nyhetsstrategien reflekterer naturlig nok NRKs langtidsstrategi, som overordnet handler om å styrke og utvikle demokratiet, og dessuten samle og engasjere ALLE som bor i Norge. Skal vi lykkes med nyhetsoppdraget, må vi måles på vår evne til å innfri på nettopp dette.

Distriktsdivisjonen har nylig redefinert distriktoppdraget for nyheter. Det innebærer at distriktskontorene skal ha en nasjonal ambisjon med journalistikken som lages og publiseres landet rundt. Dette betyr at vi må jobbe hardt for å engasjere og nå ut til hele landet med innholdet vårt. En sak fra Kirkenes skal også treffe publikum i Stavanger. Med vår tilstedeværelse som utgangspunkt, skal vi løfte de lokale historiene og de viktige sakene fra regionene til et større publikum. NRK har og må ha en annen rolle enn lokalavisene. Å speile hele landet i vår nasjonale dekning er en viktig demokratisk oppgave for NRK.

Mobile plattformer har første prioritet i nyhetsoppdateringen i NRK, og nordmenn under 60 år har i dag mobil som sin aller viktigste plattform for nyheter. Vi skal ivareta og videreutvikle vår posisjon på radio og TV, og disse plattformene er fortsatt viktige for publikum. Men nordmenns medievaner har endret seg dramatisk, og NRK må agere i takt med publikums forventninger og behov.

Digitalt står leveransene fra distriktskontorene for en vesentlig del av innholdet på NRKs hovedfront nrk.no, og en stor andel av de aller best leste sakene her representerer førsteklasses digital historiefortelling med sitt utgangspunkt i det lokale. Nylig ble ordningen med såkalte «riksreportere» innført. Faste reporterprofiler landet rundt leverer direkteinnslag og reportasjer løpende til de nasjonale lineære nyhetssendingene. Dette er med på å sikre ambisjonen om høy andel distriktsinnhold fra hele landet også på de tradisjonelle plattformene våre.

Distriktsdivisjonen styrker nå satsingen på fordypende og undersøkende journalistikk. NRK har et demokratisk og vedtektsfestet oppdrag, som ifølge Innholds- og publiseringsstrategien sier at "NRK skal ha en sentral posisjon når det gjelder å sette dagsorden, avdekke og sette søkelys på viktige forhold i samfunnet både regionalt, nasjonalt og internasjonalt."

NRK har journalister med solid kompetanse på fordypende og undersøkende journalistikk i alle hjørner av landet. Lokal kunnskap og redaksjonelle øyne og ører til stede i byene og lokalmiljøene er NRKs største fortrinn. At vi får til god egenjournalistikk fra hele landet, til hele landet, er avgjørende for å lykkes med oppdraget vårt.

Avgjørende er det også at vi fremover klarer å trenge gjennom «lydmuren» med innholdet vårt. I en omskiftelig hverdag hvor alle til enhver tid får mengder av informasjon og «hele verden» inn på sin egen mobiltelefon, må vi treffe publikum med innhold som står ut. Fremover betyr det beinhard jobbing med nyskaping og innovasjon, treffsikker historiefortelling, og større krav til tempo, fleksibilitet og samarbeid.

Fordi vi vet at noen av de sterkeste relasjonene mellom NRK og publikum skjer lokalt, vil nærheten vi har til våre lesere, lyttere og seere fortsatt være helt avgjørende for at vi skal lykkes. Og det vil ikke minst være helt avgjørende for å sikre at vi er relevant og viktig for alle deler av vårt publikum- i hele landet.

Radio

Digitaliseringa av radioen tok mykje av merksemda vår i 2017. 21. juni vart FM-nettet sløkt i vår region. Det markerte vi med ei 24-timar lang radiosending frå studioet på Ullandhaug.

Programleiarparet Øystein Ellingsen og Johan Mihle Laugaland heldt det gåande frå klokka 12 til 12 neste dag. Svært mange gjestar var på lufta, og det historiske døgnet vart markert ved at FM-nettet vart sløkt på direkten.

Kva har dette fått å seie for oppslutninga vår? Digitaliseringa av radioen har gjeve publikum eit langt større radiotilbod enn tidlegare. Mange kanalar er no tilgjengelege, og fleire har funne seg sine nye favorittstasjonar. Vi veit også at det er ein del som enno ikkje har gått til innkjøp av DAB-radio heime eller i bilen. Vi er likevel nøgde med oppslutninga vår, og reknar med at vi gradvis vil kunne vinne tilbake noko av det tapte.

TV

Oppslutnaden om nyheitssendingar på TV har gått ned dei siste åra. Først og fremst er det publikummet under 50 år som gradvis har fått nye TV-vanar. Dei strøymer meir og meir innhald, og konkurransen om sjåarane er hard.

Distriktssendingane på TV hadde i 2017 berre 15 prosent sjåarar under 50 år. Vi har gjennom det siste året difor flytta noko av ressursbruken vår frå TV til nett og mobil som eit grep for å nå dei yngre nyheitsbrukarane med innhald på plattformer vi veit dei føretrekker å bruke.

Her finn du NRK Rogaland sine TV-sendingar

I 2017 vart det bestemt at vi frå årsskiftet av skulle ha eit nytt sendemønster på TV med sendingar klokka 18.55, 20.55 og ei ny sending før Kveldsnytt. Publikumsreaksjonane mot endringane var sterke, og i slutten av januar vedtok NRK-leiinga å tilby ei lengre sending før Dagsrevyen. Den startar no klokka 18.50.

Nett og mobil

Dei viktige historiene. Historiene som set spor. Dei er godt eigna til å fortelje på nett og mobil. I løpet av dei siste åra har NRK Rogaland flytta meir og meir av vår produksjon mot desse plattformene.

Årsaka er at dei fleste nordmenn oppgjev internett og mobil som deira viktigaste kjelde for nyheiter. Eit eksempel på grundig, digital journalistikk er forteljinga om Mona, jenta som tapte barndommen.

Men i tillegg til sakene som gjev innsikt, legg vi mykje arbeid ned i å gje publikummet vårt ei oppdatering av det som skjer i regionen vår. Difor har vi reporterar og fotografar på vakt og ute på vegen store delar av døgnet. I 2017 laga dei mellom anna mange rapportar om alt regnet som skapte trøbbel, blant anna i Sokndal. For å vere i stand til å gi rask oversikt, og gode bilete til aktuelle saker, har vi utdanna vår eigen dronepilot.

NRK Rogaland vart klaga inn til Pressens faglege utval etter ein nettartikkel vi publiserte i juli 2017. Den handla om ein professor ved Universitetet i Stavanger som hadde sendt meldingar med seksuelt innhald til fleire unge kvinner. Klagar meinte vi ikkje burde ha identifisert professoren. NRK Rogaland vart frikjent, og du kan lese samandraget til PFU her.

Presseetikk, omdømme og troverdighet

av Per Arne Kalbakk

Det er viktig for NRK at vi holder en høy presseetisk standard i vårt journalistiske arbeid. Omdømme og troverdighet avhenger over tid av at publikum har tillit til vårt redaksjonelle innhold, og at vi jobber i tråd med pressens etiske retningslinjer.

Siden 2015 har NRK systematisert arbeidet med presseetikk med blant annet årlige etikkseminarer i alle redaksjonelle avdelinger og en egen etikkredaktør som bistår redaksjonene med både konkrete etikkspørsmål og oppfølging av klagesaker. Målet er å øke kunnskap og bevissthet om presseetikk i det daglige redaksjonelle arbeidet. Samtlige distriktskontorer avholdt ett eller flere etikkseminarer i 2017, noen også med deltakere fra andre lokale medier.

I løpet av 2017 ble det sendt inn i alt 37 klager på NRK til Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er medienes egen selvdømmeordning. Seks av disse klagene gjennomgikk full behandling i PFU. Her ble NRK felt to ganger for brudd på god presseskikk, mens én sak fikk kritikk av utvalget – i de andre klagesakene kom PFU fram til at NRK ikke hadde brutt god presseskikk. For distriktskontorenes del var det en sak som ble felt for brudd på god presseskikk, mens PFU mente redaksjonen hadde opptrådt kritikkverdig i en annen sak. Begge sakene har blitt gjennomgått for læring i de innklagede redaksjonene.

De siste to årene har det vært færre klager enn tidligere år som får full behandling, og færre klagesaker blir vurdert som brudd på god presseskikk. Dette er en positiv trend som vi gjerne vil opprettholde, og det viktigste for oss er å leve opp til våre tre hovedmål for god presseetisk standard: publikum skal vite at de kan stole på NRKs journalistikk, de som blir utsatt for kritikk og angrep gjennom vår journalistikk skal behandles på en redelig og fair måte, og vi skal legge vekt på å framstille fakta i saker på en saklig, balansert og sannferdig måte.

Sosiale medium

I 2017 held vi fram satsinga vår på å nå ut med stoffet vårt via sosiale medium. Etter å ha analysert målgrupper og oppdraget vårt, har Facebook blitt den viktigaste plattforma vi brukar. Om lag 38 000 følger oss via Facebook, og vi når ut til om lag 100 000 kvar veke.

I sosiale medium skal NRK Rogaland vere den du kan stole på, men som har glimt i auga. Gjennom satsinga skapar vi kontakt med dei som elles ikkje ville ha hatt eit forhold til oss, og styrkar bandet til dei som allereie brukar oss.

Terskelen for å ta kontakt med oss har blitt lågare, og vi prioriterer dialogen med publikum høgt. Men sosiale medium har også vorte ein viktig arena for å samle inn informasjon til bruk i det journalistiske arbeidet. Difor kjem dette til å verte ei minst like viktig satsing som tidlegare, sjølv om inngangen til 2018 viser teikn til at det kan kome til å bli vanskelegare å nå ut.

Riksproduksjon

Det er NRK Rogaland som gjev det norske radiopublikummet ein dagleg dose av «Utakt». Radioparet Per Øystein Kvindesland og Bjørn Olav Skjæveland går i studio på Ullandhaug måndag til torsdag klokka 11. I tillegg leverer dei ei «best of-sending» kvar laurdag. Alt på NRK P1. Dei leverer også innhald til NRK P1 si Facebook-side.

NRK Rogaland har også ansvaret for NRK Mat, som er NRK si oppskriftsteneste på nett. NRK Mat hadde sitt beste år nokon gong i 2017, og mange set pris på gode oppskrifter og fine bilete. NRK si framside, nrk.no, har dagleg oppslag med oppskriftene frå NRK Mat. Vi har også fylt på samlinga av videoar med korte, enkle videoar som steg-for-steg fortel korleis du lagar ein enkel rett.

2017 har vore eit år med intenst arbeid for å få klar to dokumentariske TV-seriar. Begge skal publiserast våren 2018. Serien i tre delar om den ukjende sabotasjeaksjonen «Operasjon muskedunder» har blitt laga på rekordtid. Opptak frå september og publisering eit halvt år seinare er svært raskt i denne samanhengen. Serien viser ein historie som aldri tidlegare har blitt bretta ut, og det er gjort eit omfattande arbeid for å finne ut kva som skjedde.

Nett TV: Alle episodane av «Operasjon muskedunder»

Også serien om Den gløymde polarhelten, Carsten Borchgrevink, skal publiserast våren 2018, og har blitt jobba mykje med i 2017. Serien gir eit unikt innblikk i den første ekspedisjonen som overvintra i Antarktis, før førre hundreårsskifte.

Våre ambisjonar i 2018

I 2018 har vi eit ønskje og eit mål om å levere enno meir grundig og fordjupande journalistikk frå Rogaland til eit nasjonalt publikum. Eit eksempel på ei slik satsing er «Hva skjedde eigentleg mellom pappa og Victoria?». Reportasjen har hatt 412.000 sidevisingar (pr. februar 2018) og ei snittlesetid på tolv minutt og 30 sekund. Dette fortel oss at våre lesarar er opptekne av god og grundig journalistikk, og det er noko som inspirerer oss.

Vi skal i året som kjem bruke meir tid på den gravande journalistikken, og vi ønskjer å lage reportasjar og artiklar frå den vestlandske kvardagen som når flest mogleg i landet vårt.

Du kjem også til å sjå fleire saker frå Rogaland i Dagsrevyen i 2018 enn du kanskje har vore vand med. Vi har ein eigen reporter som er tilknytt Dagsrevy-redaksjonen. Målet er også her å løfte saker som har utgangspunkt i Rogaland til eit nasjonalt publikum.

Gjennom å lage gode radiosendingar håpar vi at vi klarar å stabilisere lyttaroppslutnaden vår. I løpet av året reknar vi med at dei fleste vil ha skaffa seg DAB-radio i både heim og bil, og at dei igjen vil finne fram til favorittkanalen sin NRK P1.