Radiopiratenes kamp

Politifolka drar 27 år gamle Rolf Pedersen inn i helikopteret som nettopp har landa på øya Talgje i Ryfylke. For bare noen få minutter siden var Rolf, sammen med noen venner, i gang med å sende ut en egenkomponert radiosending på FM-nettet fra ei lita hytte. Men nå er det «game over».

Televerket har i samarbeid med politi og forsvar sporet opp gjengen, som flere ganger har sendt ulovlig radio i Stavanger-regionen.

Dramaet utspiller seg våren 1981, da det fremdeles bare er NRK som har lov til å sende radio i Norge og politiet slår hardt ned på det som blir kalt piratradio.

Ville gi populærmusikk til folket

Noen timer før det braker løs på Talgje er stemningen i hytta god. Rolf Pedersen justerer på piratsenderen han har med seg, mens den yngre kompisen Bjørnar Berg gjør klar platene som skal spilles.

Gjennom hele dagen skal de servere folk som er innenfor senderen sin rekkevidde populærmusikk. På spillelista er den ferske disco-låten «Upside Down» av Diana Ross og rockelåten «Marie, Marie» av Shakin' Stevens. Musikk som er alt annet enn hverdagskost i den trauste NRK-radioen. For disse gutta er NRK ensbetydene med trekkspillmusikk, salmer og værmeldinger. De vil spille populærmusikk, slik de gjør i utlandet

Pedersen sliter litt med å få FM-senderen til å virke, til tross for justeringer og masse mekking. Men plutselig spretter signalmeteret rett til værs, og de sender på full effekt.

De peker antennen mot Stavanger og sendingen kan starte. Musikk, plateprat og selvsagt litt prating om den politiske kampen.

– Vi vil bare at du som menneske skal vite hva nærradio er og hva du går glipp av på grunn av det styre og stell vi har her i Norge. Støtt opp om nærradioen, bli med på sendingen og kos deg, sier Rolf før klassikeren «My Boy Lollipop» av Millie Small settes i gang.

Bjørn sitter med hodetelefonene på, stolt av den flotte lydkvaliteten de sender ut.

Helikopter mot radiosender

Plutselig hører de en svak dur på sendingen. Den blir sterkere og sterkere. Til slutt rister det i hele hytta. Bjørnar og Rolf ser et digert Seaking-helikopter lande like ved. Ut av helikopteret hopper flere uniformerte polititjenestemenn.

Bjørnar grabber med seg senderen og løper til skogs.

Politiet og teleinspektørene bruker likevel ikke lang tid på å finne utstyret og radiopiratene, som alle blir fløyet til den militære flystasjonen på Sola, og videre til i politistasjonen i Stavanger.

Mandagen etter står det om hendelsen i Stavanger Aftenblad. «Helikopter mot piratsenderen» er overskriften.

– Vi benytter oss bare av ytringsfriheten, er forklaringen fra de unge piratene.

Men de hadde brutt loven, slik den var på starten av 80-tallet. Politiet sa til avisa at signalene de sendte ut var til fare for flytrafikken. I tillegg var det brudd på kringkastingsloven, som ga NRK enerett til å sende radio og TV i Norge. Politikerne fryktet kaos i eteren, og det politiske flertallet ville verne NRK sitt monopol.

Dette var en tid da entusiaster over hele landet drev med sporadiske og ulovlige radiosendinger, og det var nettopp her i Stavanger-området at et av de sterkeste miljøene i landet var.

To av de mest sentrale «piratene» i byen, hadde egne og svært forskjellige grunner til å starte med piratsendinger. Det var radioentusiasten Rolf Pedersen og predikanten Jan Pedersen.

Radioentusiasten

Rolf Pedersen blir av mange betraktet som nærradioens far. Han har vært glødende interessert i radio helt siden han var en liten gutt. Interessen våknet da han gikk tur på Ullandhaug i Stavanger, der senderen til NRK er plassert.

– Jeg husker de høye mastene og alle apparatene. Jeg syntes det der var magisk! Tenk at det jeg hørte på radio hjemme hos besteforeldrene mine et annet sted i byen, kom fra disse mastene. Utrolig!

Han var ikke gamle karen da han bygget sitt eget kabelnett i borettslaget hvor han bodde sammen med moren og dvergpuddelen Rita. Beboerne i borettslaget betalte en slant penger for å motta sendinger med musikk og svært lokal informasjon fra «Radio Saxemark».

Han var først og fremst opptatt av den tekniske biten, men begynte etter hvert å se på det hele som et ytringsfrihetsprosjekt.

– Spørsmålet ble etter hvert hvorfor NRK skulle ha enerett på å produsere og sende ut radio, forteller han.

Den store drømmen hans var å ha en egen radiostasjon, slik som de hadde i for eksempel Stockholm. Der fikk organisasjoner og ungdomsklubber sende på egne frekvenser.

Etter hvert begynte Rolf så smått å lage og sende radioprogram på FM-nettet på nattetid. Som oftest dro han opp spakene etter at «hallomannen» hos NRK hadde takket for seg rundt midnatt, og det var sendepause fra Marienlyst.

Kanalen kalte han Siddis Radio. Som du kan høre i lydklippet så oppfordret han lytterne til bare å fortelle om sendingene til venner som de stolte på.

Predikanten

Jan Pedersen (som ikke er i slekt med Rolf Pedersen) var kjent for å arrangere store vekkelsesmøter på torget i Stavanger. Hver søndag samlet hundrevis av skuelystne seg for å se den mildt sagt utradisjonelle predikanten i aksjon.

Sindige siddiser fikk oppleve prekener de aldri før hadde hørt eller sett maken til. Pedersen forkynte med voldsom patos og kraftig lydanlegg, og trappene på torget ble etter hvert fylt opp av folk som lot seg underholde av den fargerike predikanten i hvit dress.

Han var tydelig inspirert av den kjente predikanten Aage Samuelsen (1915 – 1987). Jan var nemlig tidligere kroppsbygger og reiste lander rundt som livvakt for den populære og omstridte «broder Aage». Men da han traff sin kjære Olga, valgte Jan å slå seg ned i Sandnes. Han ble taktekker, plattformarbeider – og fritidspredikant.

I sine prekener i Stavanger by var han ikke kjent for å holde tilbake. En av historiene som ofte gikk igjen var historien om en kvinne med langt fremskreden kreft i underlivet. Hun skal ha vært med på et møte med Aage Samuelsen i Skien, og Jan fortalte med stor innlevelse om når hun ble helbredet. Kreftsvulsten som kom ut skal de ha hatt med seg på et norgesglass og vist frem til publikum på møtene.

Men Jan var ikke fornøyd med å bare holde sine søndagsprekener på torget. Han ville nå ut til flere. Derfor ble han svært interessert da han møtte Rolf, som foreslo at han burde ta FM-nettet i bruk for å nå ut med budskapet sitt.

Der radio-Pedersen så på NRKs kringkastingsmonopol som et brudd på ytringsfriheten, så predikant-Pedersen på monopolet som et angrep på folks religion- og trosfrihet.

I lydklippet under kan du høre at piratsendingen «Vekkeropet Maranata» i Siddis radio var noe helt annet enn andakten i NRK.

Kampen

Med hver sine motiv velger radiopiratene å ta opp kampen mot NRK-monopolet. I tillegg til lovlige demonstrasjoner har de sine ulovlige sendinger som fører til konfrontasjoner med politiet mer enn en gang. For når Rolf blir hentet med helikopter på Talgje, er det ikke første gang politiet slår til mot uønsket FM-aktivitet i området.

Bare noen måneder tidligere raider politiet leiligheten der Rolf, moren og dvergpuddelen Rita bor (se bilde i toppen av artikkelen). Denne gangen havner også predikanten Jan på glattcella. Og nok en gang havner de i avisa.

Slik husker de det som skjedde en sen kveld i slutten av januar 1981:

Rolf sitter i sitt lille studio på soverommet i blokkleiligheten på Ullandhaug i Stavanger. NRK har som vanlig takket for i dag, og han skrur på senderen og starter sendingen av et program han har spilt inn på bånd tidligere.

Lytterne blir ønsket velkommen til sending fra Siddis Radio, og de får beskjed om at de snart skal få et intervju med den kjente torgpredikanten Jan Pedersen.

Når sendingen begynner, går alarmen hos støykontrollen til Televerket. De har lenge hørt rykter om piratradiovirksomhet i Stavanger, men har ikke klart å spore opp lovbryterne. Nå er signalene sterke og klare, og de begynner å peile inn piratene.

Samtidig i en stue i nabobyen Sandnes, sitter Jan Pedersen og hører på sendingen. Han har nettopp vunnet en rettssak etter at han ble hengt ut i avisen i forbindelse med sin forrige jobb som taktekker, noe han har blitt intervjuet av Rolf om. Det er dette intervjuet som nå spilles av i sendingen.

– Jeg var sliten etter en tur i Nordsjøen og satt sammen med kona mi Olga og hørte på programmet, forteller Pedersen.

I Stavanger aner Rolf fred og ingen fare mens lydbåndet ruller.

– Jeg har akkuratt byttet rull på båndspilleren og satt meg inn i stuen, hvor jeg sitter sammen med min mor og hører på sendingen. Så ser vi plutselig døren går opp. Inn kommer en politimann på to meter, så kommer en til, og en til, forteller Rolf, som mener at det til slutt er tolv politimenn i leiligheten.

Rolf reiser seg opp, og en av politimennene kommer mot han og setter han i håndjern. Etterpå røsker de ut ledningene til sendeutstyret slik at sendingen stopper opp.

Når Jan i Sandnes hører at sendingen stopper midt i intervjuet forstår han at noe er galt. Han ringer til Rolf, og blir overrasket da en politimann tar telefonen.

–Nå blir det action! roper han til kona og setter seg bilen for å kjøre til blokkleiligheten til Rolf.

Utenfor blokka står fem politibiler. Jan buser inn og merker at stemningen er amper.

– Jeg glemmer aldri synet av Rolf med håndjern inne i sin egen stue. 'Hva skjer her?. 'Er det en mordsak?, spurte jeg politiet.

Den tidligere kroppsbyggeren forlanger at politiet forklarer seg. Han får bryskt beskjed om å komme seg vekk og la politiet gjøre jobben sin.

– Ikke før dere tar håndjernet av Rolf, svarte Jan.

Dermed blir også han arrestert. Sammen med Rolf, moren til Rolf og dvergpuddelen Rita blir de kjørt til politikammeret i sentrum. Hvor alle blir plassert på glattscelle.

Kammerdrama

Jan er rasende og nekter å følge politiets ordre.

– En politimann kom og tok hånden min bakfra. Som en refleks smalt jeg armen rett i magen hans, og jeg så at han bøyde seg i store smerter, forteller predikanten. Så kom det to tjenestemenn og kastet meg i gulvet, men jeg var sterk og klarte delvis å vifte de to vekk. Da kom en tredje politimann og tok kvelertak på meg, og jeg kjente at jeg mistet pusten, minnes Jan.

– Det jeg husker best fra natten i cellen, er ropene fra Jan. Han var skikkelig forbanna, forteller Rolf Pedersen.

– Vi visste jo ikke hva som skulle skje med oss da vi satt i cellen, men på morgenen ble vi satt fri. Juristene hos politiet fant ut at det vi hadde gjort, ikke kvalifiserte til et alvorlig lovbrudd, men var å regne som en forseelse som skulle straffes med bøter. Da vi kom ut, ventet en haug med journalister som ville snakke med oss, til og med VG hadde tatt turen, forteller Rolf Pedersen.

– Hva med boten?

– Jeg fikk en bot på 1500 kroner som jeg aldri betalte, jeg fikk aldri noen purring, så det var vel ikke høyt prioritert å drive inn disse pengene.

Åpner for nærradio

Et halvt år etter at politiet sendte ut helikopter for å ta Rolf og gjengen på Talgje, åpnet Willoch-regjeringen for de første forsøkene med nærradio i Norge.

Rolf Pedersen startet den lovlige varianten av Siddis Radio, mens Jan Pedersen noen år senere startet Radio Kos. De holder fremdeles koken.

Vi møter 75 år gamle Jan på et loft i et kontorbygg på et industriområde i Sandnes. Lokalene er lyse og luftige.

Jans faste makker på lufta, Sonja Eike og Jans kone Olga, byr på kaffe og fyrstekake. Radio Kos satser på tyske slagere og musikk for godt voksne.

På søndagen er det fremdeles «Åndelig time», der Jan forkynner og spiller kristen musikk. På torget i Stavanger på 70-tallet var han kjent for å være høylytt og brå, nå har varemerket hans blitt den fløyelsmyke røsten som introduserer tyske slagere og pratet lunt med lyttere på lufta.

Hvert program avsluttes med bønn der han ber lytterne om å legge hendene på radioen for å motta Herrens velsignelse

– Det er jo derfor jeg holder på med dette, vet du. Den timen hver søndag er grunnen til at jeg begynte med radio, og grunnen til at jeg orker å holde på med dette.

– Når du ser tilbake på piratkarrieren din, hvorfor ville du bryte loven for å lage radio?

– Tenk om bare ett menneske fikk oppleve det samme som meg, og bli frelst... Det var grunnen, svarer Jan.

I nabobyen Stavanger eksisterer fortsatt Siddis Radio, med Rolf Pedersen som eneste ansatte. Han leier billig like utenfor sentrum.

Selv om all musikk spilles fra en PC, er det store hauger med CD-plater i lokalet. Velfylte askebeger tyder også på en liberal holdning til røyking inne. Ved siden av radiostudioet der Rolf sender programmene sine, er det et lite rom.

– Det er der gjestene som intervjues under sendingene, sitter. Rolf ler når han åpner døra.

Siddis radio har opplevd bedre tider enn nå.

– Det er faktisk over et år siden jeg åpnet døren her sist, jeg har ikke hatt gjester her på lange tider, slår Rolf fast.

DAB, hva nå?

36 år etter at kringkastingsmonopolet falt er det igjen bølger i lokalradioverden, selv om de fleste lokalradioene fortsetter på FM-nettet enda noen år, er det overgangen til DAB som preger bransjen. Bjørnar Berg, som var en av dem som ble arrestert på Talgje, har ingen sterke følelser rundt digitaliseringen av radio.

– Vi sender fremdeles på FM og tror folk vil sette pris på et tilbud på det gamle nettet når NRK skrur av sine sendere. Men Jærradioen er også å finne på DAB, opplyser Berg, som nå har jevnlig morgenshow i radioene i Jærradiogruppen.

Pedersen og Pedersen ser derimot nye muligheter i det digitale universet.

Predikant-Jan har satset og sender Radio Kos på DAB i tillegg til FM. Han har også startet det han kaller for en «ungdomskanal», Radio Koz+, som sender 70-tallsrock.

– Jeg tror overgangen til det digitale vil gi oss et løft. Tenk, nå sender vi tyske slagere for hele Vestlandet, og ikke bare Stavanger-området. Jeg tror vi lager radio som folk vil ha. Det er jo ingen andre enn oss som satser på pensjonister og godt voksne, mener Jan Pedersen.

Rolf Pedersen har den samme, digitale framtidstroen:

– Jeg sender bare på DAB, FM har jeg kuttet ut for lenge siden. Når de store nå slår av de gamle senderne sine, forventer jeg at det løsner, sier Rolf, der han sitter bak miksepulten.

Han tror det snur nå.

– Når folk oppdager DAB, da blir det gang i Siddis Radio igjen. Da får vi kanskje solgt litt radioreklame. Og hvem vet; kanskje kommer gjester til studio igjen også?