Her ligger Lofotens oljehemmeligheter

– Se på denne steinen, den har tatt mange millioner år å danne.

Paleontolog og fossilanalytiker Robert Williams bøyer seg ned over noen trekasser fylt med stein.

– Men se her, her kommer det et ras, det kan ha kommet på bare noen få timer.

Han lukter på steinbitene.

– Lukter det olje?

– Nja, ikke disse. Men jeg lukter alltid helt instinktivt.

Vi står i en stor hall, ved siden av et enormt lager hos Oljedirektoratet i Stavanger. Lyden bærer når vi snakker.

Steinen Williams studerer nå, er helt spesiell. Det er stein fra Statoils forsøk på å finne olje i Lofoten i 2000. Den eneste letebrønnen som noen gang er boret i det kontroversielle området.

– Det er fra Nordland 6, rett sydvest for Lofoten. Hvis du følger sydspissen rett ut til havs, så treffer du på denne brønnen, forteller Williams.

Stengt rett før boring nummer 2

Det var i 1994, mens nordmenn flest så OL-ilden lyse på Lillehammer, at havområdet utenfor Lofoten ble konsekvensutredet. Og like etter, åpnet for oljevirksomhet. Etter gjentatte undersøkelser, rapporter og seismikkinnsamlinger, bestemte Statoil og Hydro at de ville lete.

Begge selskapene fikk hver sin utvinningstillatelse i den 15. konsesjonsrunden for norsk sokkel i 1996. Fire år etter satte boreskipet West Navion kursen mot Lofoten.

Jaktsesongen skulle ikke vare lenge. I 2001 ble området midlertidig stengt av miljøhensyn da Hydro var i ferd med å starte sin boring. Og striden har stått siden. Om olje, arbeidsplasser, miljø og penger.

Vil en ny konsekvensutredning løse floka?

Informasjonen som ble "glemt"

De har fått det romantiske navnet LoVe. Lofoten og Vesterålen. Med to bokstaver til på slutten, er Senja også inkludert. Fiskebåter har seilet rundt i disse farvannene i århundrer på jakt etter feite, fine skrei. Frykten er at en stor oljeplattform eller tankbåt skal fortrenge fisken, og i aller verste fall; at olje skal lekke ut, og ødelegge naturen og miljøet i dette området.

At vi kommer til å trenge oljen som gjemmer seg her, er heller ikke alle enige om.

I en kamp mellom politikere, oljeselskaper, miljøorganisasjoner og lokalsamfunn har konsekvensutredningen blitt en gullkalv av noen, andre vil glemme hele greia. Og i et forsøk på å komme de fleste i møte, har det blitt utredet og undersøkt gjentatte ganger.

Det er skrevet "utredninger av konsekvenser", forvaltningsplaner og "kunnskapsinnhentingsrapporter" (se faktaboks). Og det mases om mer kunnskap.

Men har man glemt alt dette?

• Lite olje å hente i Lofoten

– Vi vet det meste

Den tidligere oljeministeren, Ola Borten Moe, er nå prosjektansvarlig i oljeselskapet Okea, og første nestleder i Senterpartiet. Han la frem resultatet av kunnskapsinnhentingen i 2012, og innrømmer at det nok vil komme lite nytt i en ny utredning.

– Det er jo en stund siden nå, og dette handler jo også mye om prosess. De fleste vet nok at vi vet det meste, skriver han i en SMS.

Også en av geologene som var med å undersøke hvor mye som kan finnes i de uåpnede områdene, sier seg enig.

– Man skal aldri si aldri, men jeg tror ikke man ville fått noe informasjon som ville endre noe av det vi vet i dag, sier Karsten Eig.

Han er tidligere geolog i Oljedirektoratet, og har skrevet doktorgrad om de geologiske forholdene i havområdene utenfor Lofoten. Han skulle gjerne visst helt sikkert hva som finnes i de kontroversielle områdene, men den informasjonen får man ikke i en konsekvensutredning.

– Svaret på om det faktisk er nok olje i Lofoten og Vesterålen til å drive petroleumsvirksomhet, vil man jo ikke få før det er boret letebrønner, sier Eig.

Han tror en nye konsekvensutredning i bunn og grunn vil være mer en formalitet, enn nødvendig for kunnskapsnivået.

Jussen hindrer ingen fra å bore

For rapporter og utredninger finnes i stort monn. Bare siden 2002 er det skrevet over 90 rapporter om olje, fiskeri, miljø og arbeidsplasser i Lofoten, Vesterålen og Senja. I tillegg kommer konsekvensutredningen fra 1994.

• På 12 år har forskerne skrevet over 90 rapporter om Lofoten og Vesterålen

At deler av Lofoten har vært åpnet tidligere, gjør at det rent juridisk ikke skal være noe i veien for å begynne å bore der.

– Området er allerede åpnet og da krever ikke petroleumsloven en ny konsekvensutredning. Vi utreder ikke allerede åpnede områder, sa daværende statssekretær i Olje- og energidepartementet, Per Rune Henriksen (Ap) til Teknisk ukeblad i 2011.

– Er dette fremdeles tilfelle?

– Ja, det er et juridisk faktum fremdeles, sier Henriksen.

Han er likevel ikke enig i at man har den informasjonen man trenger for å ta en endelig avgjørelse om fredning eller boring. Han legger seg på Arbeiderpartiets linje om at det er nødvendig med en konsekvensutredning av Nordland 6.

– Burde man ikke nå vært på et punkt hvor man kan si "enten går vi for dette, eller så dropper vi det helt?"

– Åpenbart ikke når vi ser på den politiske situasjonen i Stortinget, og på meningsmålinger som viser at folk er skeptiske til oljevirksomhet. Etter min mening er det helt nødvendig å gå veien om en konsekvensutredning, sier Henriksen.

Låner steinprøver som på biblioteket

Men mange mener vi nå har nok informasjon, og ber om at saken legges død. For boreivrige oljeselskaper derimot, er steinprøven på lageret i Stavanger det nærmeste de kommer en letebrønn.

Rundt om i lageret ulike trekasser med spor av Gullfaks, Ekofisk og andre store oljefelt i Norge. Hvis du bøyer deg helt ned mot den svarte sandsteinen fra Gullfaks, lukter det olje. Selv etter over 40 år har ikke duften av petroleum blitt borte.

Mellom steinklumpene fra Lofoten like bortenfor ligger det små kort, litt som før i tida på biblioteket. Lånekort. Dato, og hvem som har lånt, står skrevet med sirlig håndskrift. Flere store oljeselskaper har de siste årene sett nærmere på steinen fra Lofoten.

–Hvis et oljeselskap kommer for å se på disse prøvene, hva er de på jakt etter da?

– De vil ha mer informasjon om områdene rundt. I stedet for å kaste bort penger på brønner boret på feil plass, kan de studere disse kjernene og lære mye om hvor det kan tenkes å være lignende avsetninger i nærheten.

– Og olje?

– Og kanskje olje, eller gass, sier paleontologen Robert Williams.

Og det finnes nok noe i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, men hvor mye er svært usikkert. 1,3 milliarder fat er det siste anslaget fra Oljedirektoratet. Det er omtrent det samme som ett års olje- og gassproduksjon på norsk sokkel.

– Jeg synes oljebransjen til dels har solgt skinnet før bjørnen er skutt, sier geolog Karsten Eig.

Han mener bransjen har lovt litt for mye når det gjelder hvor mye som kan gjemme seg under havbunnen.

Det kan være mye olje der, det kan være ingenting, og det kan være litt som kanskje resulterer i en liten plattform uten særlige ringvirkninger på land.

Politisk surr

I dag er det Høyre og Fremskrittspartiet som er for en ny konsekvensutredning av hele området, mens Arbeiderpartiet har landet på et kompromiss om å utrede Nordland 6. Igjen.

De øvrige partiene på Stortinget er alle imot en konsekvensutredning, også Borten Moes Senterparti. Og mens de siste ukers spenning har knyttet seg til hva LO og Arbeiderpartiet egentlig mener, så er det nå også bevegelse innad i Høyre.

– Det er mye politikk i dette, veldig mye politikk, erkjenner Henriksen i Ap.

Om det åpnes for konsekvensutredning er det usikkert hvor mye som må gjøres på nytt, og hvor mye det vil koste. Ifølge Olje- og energidepartementet vil det være en begrenset kostnad, nettopp fordi mye er gjort fra før.

Så vet man ikke egentlig nok nå til å bestemme seg?

– Jo, vi vet egentlig det vi trenger å vite for å ta en beslutning om å åpne eller fortsatt holde området stengt. Resten er politikk, sier Eig.