Jakten på skogens ro

Hans Petter Hausken skjøt gullfuglen. Fra sauefjøset på en gård på Vestlandet utviklet han «det lydløse geværet».

Det er noe eget å gå i skogen på jakt etter kronhjorten. Øyeblikket når det mektige dyret plutselig står der. Stillheten.

Definisjonen av skogens ro.

Pang.

Det voldsomme smellet når skudd ble avfyrt. Det ødela noe av jaktopplevelsen for Hans Petter Hausken.

Han tok opp jakten på stillheten. For seg selv og for andre jegere.

Hans Petter Hausken

Da Hans Petter Hausken ikke fant gode nok lyddempere, bestemte han seg for å finne opp sin egen.

Foto: Gisle Jørgensen / NRK

Fant oppfinneren i seg

– Det var jo nesten umulig.

Tidlig på 1990-tallet trålte Hans Petter Hausken kataloger og jaktblader på let etter noe som kunne dempe lyden på geværet. Utvalget var lite og begrenset seg til Norge og Finland, som den gang var de eneste landene i Europa der lyddempere var lovlig til privat bruk. Det skulle senere vise seg å bli en stor fordel.

Hausken kjøpte en finsk lyddemper, mens en jaktkamerat sikret seg en norsk variant. Hausken testet begge, men var ikke fornøyd. Lyden var fortsatt for høy. Derfor satte han heller i gang med å lage sin egen.

– Den første lyddemperen jeg laget var halvparten så lang som den norske lyddemperen til kameraten min. Likevel dempet den skuddene mye bedre. Da skjønte jeg at dette kanskje var noe andre også kunne få glede av, sier Hausken i dag.

Hausken lyddemper

Hans Petter Hausken har fortsatt den første lyddemperen han laget. De nye modellene bygges fortsatt etter samme prinsipp.

Foto: Gisle Jørgensen / NRK

På kottet og vaskerommet begynte han å pusle med utviklingen av en egen lyddemper. Deretter ble kjellerstuen tatt i bruk. Til slutt måtte sauene vike plass.

Likevel skulle det gå 20 år før lyddempere ble allemannseie blant jegere.

Skepsisen

– Jeg kunne se skepsisen i øynene deres. Dette var liksom ikke noe for ekte jegere.

På sin aller første våpenmesse på slutten av 1990-tallet merket Hausken motstanden mot lyddempere. Bare noen få nysgjerrige jegere kom bort til standen hans. De fleste stod og skulte på avstand. Skepsisen var stor.

Hans Petter Hausken på jaktmesse i 2003

Hans Petter Hausken møtte mye skepsis blant jegere i starten. Dette bildet er fra en jaktmesse i 2003.

Foto: Privat

Å gå på jakt uten verken lyddemper eller øreklokker, var normalen på 90-tallet. Det var svært få som skaffet seg lyddempere for å begrense smellene. Og byttet er ofte borte på den tiden en bruker på å få på seg øreklokker.

– Jegere brukte ikke lyddemper, og tenkte heller ikke at de hadde bruk for en på den tiden.

Samtidig slet mange jegere med hørselen, noe mange fortsatt gjør. Ifølge Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) vil en million nordmenn i 2020 ha hørselsproblemer. Hver sjuende nordmann har tinnitus. Et rifleskudd vil normalt sett overstige 140 desibel. Det er så høyt at ett skudd kan være nok til å få redusert hørsel og tinnitus.

HLF har ingen oversikt over hvor mange jegere som sliter med hørselen, men organisasjonen er klokkeklar på at jegere bør bruke en form for hørselvern når de er på jakt.

– Jegere er ord i høyrisikogruppen for å få hørselsproblemer. Bevisstheten har økt, men vi ønsker at jegerne blir enda flinkere på forebygging, sier generalsekretær Henrik Peersen i HLF.

At et jaktblad skrev om den nyutvikla lyddemperen til Hans Petter Hausken en gang på 1990-tallet, hjalp på interessen. At bevisstheten rundt hørselsproblemer økte, hjalp også.

– Lyddemperne ble mer og mer akseptert utover 2000-tallet, sier Hausken.

Salget av lyddempere vokste i takt med at skepsisen sank.

Så kom det som virket som det store gjennombruddet, men som viste seg å bli et mareritt.

Interesse fra utlandet

En våpenfabrikk i England meldte sin interesse. Etter intens jobbing opp mot det militære markedet og politiet, hadde de endelig fått napp.

Sammen med en kompanjong og medeier i bedriften som begynte å ta form på 2000-tallet, fløy han inn til London for å spikre avtalen. En gullkantet avtale.

Signaturene gikk i boks, og kort tid etter var den første ordren på plass.

– Jubelen stod i taket. Det var en stor lettelse. Endelig.

En ordre ble til flere. Men så skjedde det noe. Fra å ha hatt hyppige bestillinger, kom de plutselig sjeldnere og sjeldnere.

Så stoppet de helt opp.

Nedturen var et faktum. Kompanjongen ble så skuffet at han ikke ville mer.

Mange år senere skulle Hausken forstå hvorfor interessen fra England plutselig kjølnet. Samtidig hadde Hausken skaffet seg et teknologisk forsprang som skulle vise seg å bli viktig.

Gjennombruddet

På begynnelsen av 2010-tallet merket Hans Petter Hausken at interessen for lyddempere økte voldsomt her hjemme i Norge. Deretter begynte land som Tyskland å tillate lyddempere blant jegere. En vinterdag i 2014 kom plutselig beskjeden som snudde alt for 61-åringen.

– Guten tag.

En stor grossist i Tyskland var interessert i lyddemperen hans. Nok en gang skulle han på bedriftsbesøk i utlandet.

Denne gangen var kona Clare med som reisefølge. Det var flotte middager. Møter med direktører. Omvisning på fabrikken i Nürnberg.

Men det kom også besøk andre veien. Tyskerne ville se hvordan produksjonen var på gården i Rogaland.

Gründeren forstod at dette var gjennombruddet. RUAG Ammotec i Tyskland er en del av det sveitsiske våpenkonsernet RUAG, som i 2018 omsatte for nesten to milliarder sveitser franc, noe som utgjør 18,36 milliarder kroner. Den tyske avdelingen for mindre våpen leverer produkter til hele Europa og var spesialister på ammunisjon. Etter lovendringen i Tyskland, var selskapet i 2014 på jakt etter lyddempere.

Etter over 20 år med prøving og feiling, opp- og nedturer og masse tålmodighet, var det endelig et klart lys i tunnelen.

– Der skjøt vi gullfuglen.

Hans Petter Hausken

Lyddemperen til Hausken selges over hele Europa gjennom RUAG sitt nettverk.

Foto: Gisle Jørgensen / NRK

Nå eksploderte bokstavelig talt omsetningen. RUAG har avdelinger over hele verden, og å få innpass gjennom dette nettverket har vært helt avgjørende. Men Hausken var på denne tiden ikke klar over at en kopi av lyddemperen hans også ble solgt fra en annen leverandør.

Svindelen

– Den er jo helt lik vår.

På en våpenmesse i Nürnberg i 2017 fikk han øye på det som med noen få små unntak er en tro kopi av hans egen lyddemper.

Det var ved en tilfeldighet at han og kona Clare kom over standen til våpenfabrikken i England, som han tidligere hadde solgt lyddempere til. Ingen på standen visste hvem Hausken var. Han benyttet anledningen til å spørre og grave om lyddemperen de nå hadde for salg.

– De stod så kjepphøye der bak disken og presenterte lyddemperen som deres egen.

Fabrikkens lyddemper var så å si identisk med Hauskens egen lyddemper. Men hans navn var borte. Logoen tilhørte den engelske fabrikanten.

Hausken ga seg ikke til kjenne, og gikk fra standen. Sint og forbannet.

– Da salget av lyddempere til England stoppet opp den gangen, skjønte jeg jo ikke hvorfor ordrene sluttet å komme. Og jeg spurte aldri heller. Det ligger ikke min natur. Men da vi oppdaget dette i Nürnberg 15 år senere, falt brikkene på plass, sier Hausken.

Hausken har bestemt seg for ikke å forfølge det engelske selskapet. Det vil koste for mye tid og penger. Han vil heller bruke tid på å utvikle både lyddemperen og bedriften.

NRK har vært i kontakt med den engelske våpenfabrikken Accuracy International Ltd, og direktør Tom Irwin. Irwin sier at han og andre investorer kjøpte eiendelene i Accuracy International Ltd da selskapet gikk konkurs i 2005. De nye investorene dannet et nytt selskap med samme navn, og fortsatte driften i mai 2005. Irwin sier at han ikke har kjennskap til Hausken Lyddemper.

Lys framtid

Høsten 2019. Vestlandsværet er på sitt mest lunefulle med regn og vind idet han går ut på gårdstunet.

Med rolige bevegelser skrur han den største lyddemperen på rifla. Legger an og sikter mot ei halvøy.

Skyter en gang. To ganger. Flere skudd kommer kontrollert. Lyden er annerledes enn på film.

– Dagene går mye i testing og skyting. Det er viktig å utvikle nye og bedre produkter, sier Hausken.

Fra sauefjøset i Tysvær har han blitt en av verdens ledende produsenter av lyddempere for jegere. Og markedet bare vokser. Bare her i landet er det over en halv million nordmenn i Jegerregisteret, og tallet øker for hvert år. Økning er spesielt stor blant kvinner. Hver sjuende jeger er kvinne, og antall kvinnelige jegere har økt med 50 prosent på åtte år. I tillegg åpner flere og flere land for bruk av lyddempere til jakt.

Petter Hausken

Sønnen Petter Hausken jobber blant annet med produktutvikling.

Foto: Gisle Jørgensen

Samtidig har Hans Petter Hausken samlet familien. Kona Clare, sønnen Petter og datteren Heidi jobber i familiebedriften. Med pakking av ordrer og utvikling av nye produkter. Med salg og oppfølging av kunder.

Siden 2014 har omsetningen i gjennomsnitt økt med 50 prosent hvert år. Hausken har ansatt flere folk og ønsker å utvide lageret. Per i dag er Norge, Tyskland og Sør-Afrika de største markedene.

Men han ser seg også om etter nye land å erobre.

Verden er stor. Og har mange jegere.

Jegere som kanskje også jakter skogens ro.