Yordanos

FLYKTNING: Yordanos Kflom Gezei brukte ett år på å flukte fra Eritrea til Norge. Nå bor hun i jentekollektiv i Stavanger.

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK

Jenter på flukt

Som 16-åring rømte hun fra en landsby i Eritrea, gjennom Sahara, og i båt over Middelhavet. Nå bor hun i et jentekollektiv i Stavanger – og skal lære om nettvett, økonomi og hvordan oppvaskmaskinen fungerer.

– Vil du ha ijera? Se her, jeg skal finne til deg.

Yordanos Kflom Gezei småløper i hvite posetøfler ut på kjøkkenet i et hvitt, tilsynelatende vanlig boligfelthus i Stavanger. Kjøkkenet er annerledes enn det hun er vant med fra hjemlandet Eritrea.

– Nå kan jeg bruke oppvaskmaskin, men vi vasker også oppi her, sier hun og peker på kummen.

Noen ord er vanskelige å finne, men etter et drøyt år i landet klarer Yordanos uttrykke seg forståelig på norsk og stavanger-dialekt.

Fra Afrika til boligfelt i Norge

Kjellerleilighet på institusjonen

EGEN BASE: Yordanos har nettopp flytta ned i kjellerleiligheten i huset hun bor i. Her har hun mer privatliv.

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK

På kjøkkenbenken står litt oppvask, matrester og varer etter middagen. Fire unge jenter har nettopp kommet hjem fra skolen, spist dagens middag og dessert. Nå venter leksene.

Det hvite huset like ved Viking stadion er en av Stavangers institusjoner for enslige mindreårige flyktninger. Det eneste for jenter.

Kun en av ti enslige asylsøkere som kommer til Norge, er jenter.

Forlater familien

– Jeg klarer ikke forklare alt, men jeg måtte dra. Det er farlig i Eritrea.

Yordanos leter etter de riktige norske ordene å bruke. 16 år gammel forlater hun sin mor og søsken. Grunnen er det strenge regimet i hjemlandet, med en omfattende militærtjeneste.

– Militæret er veldig hardt. Barn får mange ganger ikke avslutte skolen, men må over i militæret. Krangling. Det er mye krangling der.

Jeg husker at jeg var redd. Det er 500 personer i båten, og den er ødelagt. I to dager og to netter er jeg i båten over Middelhavet.

Yordanos Kflom Gezei

Hun synes ikke det var lett, men likevel faller valget på å forlate det hun har kjent hele sitt liv. Hun tror dette er den beste løsningen. For Yordanos ønsker en skolegang.

– Jeg liker lekser og det å gå på skole. Senere kan jeg få jobb, sier hun.

Fare fra flere kanter

Reiseruta er farlig og tøff. En rapport fra Unicef peker på at barn på flukt ofte blir ofre for kyniske menneskesmuglere og andre de treffer underveis som de står i gjeld til.

  • Tre av fire barn har blitt utsatt for trakassering og vold
  • Nesten halvparten av alle kvinner og barn har blitt utsatt for seksuelle overgrep på reisen.
  • Flere barn er drept og kvinner og unge jenter har blitt tvunget til prostitusjon og sexslaveri.

Yordanos er fullt klar over at reisen hun legger ut på i 2014 er livsfarlig. Og den tar henne ett år.

Hun drar fra Eritrea til nabolandet Etiopia. Her venter hun i fem måneder før hun reiser videre nordvest til Sudan. Tar en pause her i tre til fire måneder. Migrantene må finne det beste tidspunktet å ta seg gjennom ørkenen uten å bli tatt.

– Det er vanskelig for jenter i Sudan. Og for meg var det spesielt tøft gjennom Sahara. Jeg gikk i fem dager uten verken mat eller drikke. Det var veldig varmt på dagen, og kaldt på natta.

I stua på institusjonen

DØGNBEMANNA: Institusjonen i Stavanger har voksne tilstede hele dødgnet. De voksne blir ungdommenes omsorgspersoner.

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK

I ødelagt båt over Middelhavet

Etter å ha tatt seg gjennom Libya, helt nord i Afrika, venter hinderet med å komme seg levende over Middelhavet. Hun har med penger. Spart til blant annet båtreisen.

– Jeg husker at jeg er redd. Det er 500 personer i båten, og den er ødelagt. I to dager og to netter er jeg i båten over Middelhavet.

16-åringen betaler 2500 dollar for å komme seg over havet til Europa.

Fra Italia følger hun asylstrømmen videre til Tyskland, Sverige og deretter Norge.

– Angret du noen gang underveis på reisen, og tenkte at du ville snu?

– Nei. Det er for mange problemer i Eritrea. Men jeg gråt første dagen jeg var på plass i Stavanger. Det var skummelt. Jeg kjente ingen her.

Samler jentene i eget hus

Det er ulike grunner til at jenter velger å flykte til Europa. I Stavanger har hovedtyngden kommet fra Afghanistan og Eritrea.

– De kommer i frykt for eget liv, og mangel på framtidshåp. Noen ønsker også å hjelpe familien sin hjemme ved å tjene penger her i landet, sier avdelingsleder for Embo (Enslige mindreårige botilbud) avdeling Hinna, Irene Lygre.

Tidligere var jenter og gutter blanda på institusjonene i kommunen. Nå er de i hovedsak skilt fra hverandre.

Irene Lygre

LEDER: Irene Lygre er leder på jenteinstitusjonen.

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK

– Jenter har andre problemstillinger og uttrykk enn gutter. Tidligere erfaringer da de bodde sammen, var at jentene kom dårligere utav det enn guttene. Vi ser at det er bedre for jentene å bo sammen, sier hun.

Beboerne og de ansatte i boligfelthuset på Hinna er på mange måter jentenes familie i Norge. Her skal de få fred og ro til å bli kjent med kulturen i sitt nye hjemland.

– I institusjon får de tid til å være barn og tenåringer. Uten at de skal ha ansvar for absolutt alt i livet. Her kan de lande i sin nye hverdag, sier Lygre.

På egne bein

Flyktningjentene i Stavanger skal i tiden på institusjon gjennom et eget undervisningsopplegg. «På egne bein». Etter dette skal de være best mulig rusta til å takle det norske livet når de flytter ut.

– Hovedmålet er at de skal bli trygge på seg selv i den norske hverdagen. De skal kunne forholde seg til offentlige systemer, skolegang og økonomi. Noe av undervisningen tar vi i grupper, og andre ting «en til en», forklarer Lygre.

Mange kommer fra et relativt primitivt liv i en afrikansk landsby. Nå skal de inn i en verden der ungdommene er opptatt av sosiale medier, Skam og motetrender.

– For mange er det et stort sprang. De fleste klarer dette på et imponerende vis, og sjonglerer mellom de ulike kulturene. På samme tid bygger de sin egen identitet.

I tillegg har ungdommene faste arbeidsoppgaver i huset, som kjøkkentjeneste, handle mat og vaske rommet sitt. Her opparbeider ungdommene seg ukepenger til fritt bruk.

Yordanos på rommet sitt

INTERIØR: 18-åringen har selv utsmykka kjellerrommet sitt. Jesus og Maria er sentrale på veggen.

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK

Jesus på veggen

– Jeg skal bare ta opp gardinene. Her er soverommet mitt.

«Jesus med glorie». «Jesus og Maria». A4-utskrifter av religiøse bilder over senga på jenterommet i kjelleren. 6–7 ark hengt opp med tape med sporadiske mellomrom i sengehjørnet.

– Jeg ville ha med Jesus her. Det er viktig for meg, sier Yordanos.

For savn er en del av hverdagen, selv med nye venner og trygge voksne rundt seg. Moren har hun ikke hørt stemmen til på fire måneder.

– Det er uroligheter der familien min bor i Eritrea, og hun har ikke hatt telefon- eller internettdekning på lang tid. Jeg savner henne mye.

Voksne på plass – døgnet rundt

5 480 enslige barn og unge søkte om beskyttelse i Norge i løpet av 2015. Aldri har tallet vært høyere. Over halvparten av ungdommene fikk opphold, og kommunene i landet taklet utfordringene med bosetting forskjellig.

Stavanger fant plass til 60 ungdommer i 2015/16.

  • Rundt en av tre fikk rom på institusjon
  • Èn av seks ble plassert i fosterhjem
  • Om lag 30 personer fikk plass i bofellesskap.

Bofellesskapene er også døgnbemanna, men ikke like tett som ved institusjonene.

Eli Hognestad

INSTITUSJON: En av tre enslige mindreårige flyktninger i Stavanger har fått plass på døgnbemanna institusjon. Eli Hognestad leder bosettingen i kommunen.

Foto: Privat

– Vi har hatt barn på tre og fem år som har kommet hit alene. De hadde mista foreldrene på veien, forteller Eli Hognestad, som har ansvar for bosettingen av flyktninger i Stavanger kommune.

– De fleste som kommer og skal bosettes, er 14–17 år, legger hun til.

Trygg og god omsorg har vært hovedprioritet i arbeidet med å finne hjem. En forutsetning for å bli selvstendig, mener Hognestad.

– Flest mulig fosterhjem har vært ønska. Vi har prøvd og hatt flere kampanjer.

På et av informasjonsmøtene om fosterhjem for flyktninger, viste nærmere 200 personer interesse. Mange valgte likevel å la det bli med kun informasjonen.

– Flere hadde nok ikke helt forstått hva vi var på jakt etter. Barn som blir plassert skal bo over lengre tid, og være et nytt barn i hjemmet. Det nytter ikke å bare ha et ledig rom og hjelpe en liten stund, sier Hognestad.

Mangel på nok fosterhjem førte til at kommunen i større grad la opp til institusjoner og bofellesskap.

– 4–5 unge samla i et hus med døgnbemanning, ble et godt alternativ. Dette koster, men vi mener det er verdt det, sier Hognestad.

Kjøkkentjeneste Yordanos

KJØKKENTJENESTE: Yordanos får et tilrettelagt opplegg på institusjonen for at hun skal klare seg i Norge når hun etter hvert flytter ut.

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK

Snart avgårde alene

Yordanos har nylig blitt 18 år, og fått flytte ned i kjellerleiligheten i institusjonen i Stavanger. Litt mer privatliv, men også litt nærmere tiden for utflytting og det å stå helt på egne bein.

Hun drømmer om skolegang og jobb, og tror Stavanger er stedet hun kommer til å bli værende.

– Norge er godt for meg, og jeg tror det kommer til å gå bra. Veldig bra.