Barnehagen full av følelser

– Slik ser jeg ut når jeg er sint, sier seks år gamle Andrine Grindheim og rynker brynene sine.

Hun er en av om lag 70 barn i Småfolk barnehage i Etne i Hordaland som har brukt mye tid på å lære om sine egne følelser. Hvordan de kan tolke kroppsspråk, og gi tydelig beskjed til andre om hvordan de føler seg.

Ungene i denne barnehagen lærer at følelser er naturlig, og de oppfordres til å uttrykke hvordan de har det.

– Jeg ser en stor forandring i barnehagen etter at vi gikk over til å bli mer bevisste på relasjoner, sier daglig leder i barnehagen, Anette Lauareid Hovda.

Lærer å snakke godt med hverandre

På uteområdet springer og tasser småfolket rundt. Det er varmt denne juni-dagen, og rundt utevasken har mange flokka seg for å fylle bøtta med vann - for så å tømme ut. Som i barnehager flest, finner vi også i denne barnehagen rollelek, klatring og lesestund blant barna.

Det som skal skille barnehagen fra andre, er måten den gode kommunikasjonen skal gjennomsyre hverdagen.

– Alle ansatte har fått utdannelse innen relasjonskompetanse. Dette gjør noe med måten vi er med barna, og vi har også egne samlingsstunder der språk og kommunikasjon får stor oppmerksomhet, forteller styreren.

• LES OGSÅ: Seks tips for å unngå kaosmorgener

Snakke om hva jeg føler

Barnehagen er opptatt av å bruke et såkalt «personlig språk». Barna øver seg daglig på å snakke ut fra sine følelser og behov.

Eksempler på samtaler mellom barn kan være:

«Jeg blir lei meg når du ler av meg, og har ikke lyst at du skal gjøre sånn».
«Jeg syns at det er kjekt at du sa at kjolen min er fin».

De voksne i barnehagen streber også etter å bruke personlig språk i møte med barna.

Fra å gi beskjeder som «nå må du kle på deg», ordlegger de seg heller slik: «jeg vil at vi skal kle på oss nå, for nå skal vi ut på tur».

Det er et mål i alle landets barnehager at barn skal lære sosial kompetanse, men denne barnehagen har gått et steg lenger. Alle de ansatte er skolert innen relasjoner.

• LES OGSÅ: Dette er TV-serien «Verdens beste pappa»

De voksne har gått i seg selv

De ansatte i barnehagen er sendt på videreutdanning til Relasjonssenteret i Stavanger. Gjennom flere kursbolker i løpet av ett år, har de voksne i barnehagen fordypet seg i relasjoner – både mellom voksne og mellom barn og voksen.

– Mye av opplegget har vært retta til hvordan vi alle er møtt som barn. Ved at de voksne jobber mye med seg selv, blir de mer tydeligere og trygge voksne overfor barna, mener Lauareid Hovda i Småfolk relasjons- og språkbarnehage.

Undervisningen har blant annet omhandla hvordan barn skal møtes på en mindre konfliktfylt måte. Teorien går ut på at de voksne skal være ledere, men likevel ta hensyn til barnas følelser og ønsker, og møte dem respektfullt.

Mener samfunnet endrer seg

Relasjonssenteret ble etablert i Bærum i 2006, og ny avdeling i Stavanger åpnet i januar 2014. Senteret opplever stor pågang fra personer som ønsker å lære mer om hvordan de kan få bedre relasjon til andre.

– Jeg tenker at det skjer så mye i samfunnsstrukturen. Folk forflytter seg mer og møter flere mennesker, blant annet gjennom arbeidslivet, men også generelt i livene sine, sier Elin Braut, daglig leder i Stavanger.

Innerst i relasjonssenterets lokaler i Stavanger er ti stoler plassert i ring i hovedrommet. Elevkullet som snart skal fullføre sin treårige utdannelse, er venta om kort tid. På gulvet står kubbelys og blomster. Det er rolig i lokalene.

– Vi er så stolte over å få utdanne våre aller første relasjonsterapeuter.

Kontakt med egne følelser

God kommunikasjon er stadig viktigere, mener Braut, og tror relasjonsterapeuter trengs i dagens samfunn. Derfor jobbet de for å få en filial til Rogaland.

Og de ser en trend. En dreining mot en verden som er mer opptatt av mellommenneskelige relasjoner, og som vier følelser større plass.

– Hva mennesker føler og opplever har vært undervurdert før, men den emosjonelle intelligensen får endelig mer plass. Mange har behov for å lære mer om relasjoner, mener Braut.

På senteret i Stavanger har det den siste tiden vært fulle lister for kurs, samtaler og undervisning. En helt sentral del av relasjonsterapien er å lære seg selv bedre å kjenne.

– Jeg tror at dess mer jeg kjenner og forstår meg selv, dess lettere er det å forstå andre, sier hun.

I dybden for å finne svar

– Dette er jo ikke nytt, men en grunnforutsetning for alt arbeid med barn i barnehage.

Professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger, Eva Johansson, har i en årrekke forsket på relasjoner i barnehagene. Kontorets vegger er dekka med en mengde bøker. Faglitteratur om hvordan pedagoger bør møte barn.

Ordet relasjonsbarnehage er nytt for henne. Det er derimot ikke relasjonsarbeid i barnehagene.

– I lang tid har pedagoger arbeidet med å bygge tillitsfulle relasjoner, og jeg tror alle ønsker å få dette til. Noen lykkes nok bedre enn andre, sier Johansson.

Hun syns det er spennende at en barnehage nå har valgt å satse på relasjon og språk, men håper ikke psykologi blir vektlagt mer enn pedagogikk.

Frykter barnehagekutt kan skvise viktig arbeid

Barnehagen er en stor del av barns liv, der de lever side om side med sitt vennenettverk. Å ikke mestre leken og kommunikasjonen med andre barn, kan få konsekvenser, ifølge forskeren.

– Klart det er viktig at barn blir anerkjent og møtt. På samme måte er det for voksne. Det er godt å bli møtt av et «hei» eller «god morgen» når vi kommer på jobb eller barnehage om morgenen, sier hun.

Hennes forskningsarbeid viser at i situasjoner der voksne opplever å stå mellom organisasjonens krav om effektivitet og det å møte barna, kan et godt relasjonsarbeid bli nedprioritert.

Hun frykter at kommuneøkonomi på sparebluss kan sette viktig barnehagearbeid i skyggen.

– Det kan gjøre det. Å ha tilstrekkelig med dyktige voksne rundt barna, er viktig for deres utvikling. La voksne få være stille, og bare være der barna er.

Men med få voksne er det vanskelig, mener forskeren, og dermed kan barnehagene havne i den situasjonen at de trenger voksne som kan vandre rundt for å ha overblikk med tanke på sikkerheten.

– De skal ha oversikt og teller barna med jevne mellomrom, i stedet for å sitte ned sammen med barna som de burde hatt anledning til, sier Johansson.