Derfor slapp han unna søkelyset i 26 år

Midt på natten 6. mai 1995. Klokka er cirka 03.30. Det er bekmørkt. Ingen lyktestolper. To lensmannsbetjenter kjører på Gamle Sundsvei i Kopervik da de ser blodspor i veibanen. De stopper bilen, går ut og følger blodsporene.

De går gjennom ei grind og fortsetter mot en busk.

Patruljebilen er dårlig utstyrt med lys, og de har ikke politiets egne lommelykter med seg.

En av dem har imidlertid en liten håndlykt. De lyser opp det de kan og følger sporet videre.

Plutselig hører de et smell.

Senere kom de til å forklare at dette hørtes ut som en person som løp på et nettinggjerde. Dyrelivet våket. Det blir et voldsomt leven.

Betjentene lukker grinda og går tilbake til bilen og setter seg inn. De kjører sørover, der lyden kom fra. De stopper og lytter.

Ingenting.

De står en stund.

Etter hvert bestemmer de seg for å fortsette oppdraget de egentlig var på. De kjører tilbake langs Game Sundsvei, over blodsporene og ut av området.

De kom senere til å forklare at de trodde det var tyvslakt i området.

Noen timer senere står sola opp.

Bonden som disponerer utmarksområdet kommer kjørende i traktor i 09-tiden. Han ser at grinda er åpen. Han går ut av traktoren for å lukke den. Da ser han blod. Han følger blodsporet til bak en busk.

Der ligger Birgitte Tengs drept.

Siktet etter 26 år

26 år og nesten fire måneder senere innkaller politiet til pressekonferanse og forteller at én mann er siktet for drapet på Birgitte Tengs.

Mannen i 50-årene er også mistenkt for drapet på Tina Jørgensen.

Det er ikke første gangen politiet har trodd at de har rett gjerningsperson i begge disse drapssakene. Det er også en lang vei å gå før en siktelse og mistanke blir en dom.

Spesielt fetteren til Birgitte Tengs og kjæresten til Tina Jørgensen er personer politiet på ulike tidspunkt har følt seg sikre på.

Men mannen som nå er siktet og mistenkt, har aldri vært det før.

Til tross for at politiet ble varslet om denne mannen så tidlig som dager etter det førstnevnte drapet.

Han har vært på radaren i 26 år, men aldri virkelig i søkelyset.

Hvordan kunne dette skje?

Vi vil nå fortelle historien om mannens rolle, spesielt i Tengs-saken.

Hvorfor ble han interessant for politiet?

Hvordan ble han sjekket ut gang etter gang gjennom flere etterforskninger?

13 kandidater

Vi går tilbake til 1996, året etter drapet i Kopervik.

På høsten dette året kommer politiet frem til at det som til nå har vært deres hovedspor, det såkalte «hårbeviset», ikke kan brukes.

Politiet hadde først fått en rapport fra Rettsmedisinsk institutt (RMI) at et langt lyst hår som Birgitte Tengs hadde i hånda, ikke var hennes eget.

Politiet hadde derfor låst seg til at drapsmannen måtte ha langt lyst hår, og utelukket alle som ikke hadde det.

Så hadde man kommet frem til at det var hennes eget hår likevel.

Hårbeviset blir lagt vekk 14. oktober 1996.

Så høsten 1996 starter politiet på mange måter fra scratch. Nå velger de å fokusere på det såkalte bilsporet.

Fra 18. oktober til 25. november «snur» gruppa på tre mann bunken. De er ledet av etterforskningsleder Ståle Finsal. De vil sjekke ut alle mulige gjerningsmenn.

De deler dem i fire grupper.

4-ere: De som blir «nullet» ut og er uaktuelle.

3-ere: Slike som også hadde alibi og kunne «nulles» ut.

2-ere: 62 navn som kan være interessante i videre etterforskning.

1-ere: 13 kandidater som man skal jobbe videre med. Dette er personer alene i bil som ikke hadde skikkelig alibi for tidsrommet rundt drapstidspunktet.

I evalueringsrapporten fra 25. november 1996 står det at Finsal ville gå gjennom videre fremdrift i saken.

To mann blir satt til å jobbe med hver gruppe. Foreløpig blir tipsene i saken lagt vekk, og man konsentrerer seg om å avhøre 1-erne.

Mannen som 25 år senere blir siktet, er én av disse.

Observasjonene

Grunnen til at disse enslige bilførerne blir så interessante er observasjonene som ble gjort natten drapet skjedde.

Politiets hovedteori blir beskrevet i en evalueringsrapport fra 7. november 1995.

«Birgitte har vært i bil til åstedet. Det har oppstått en seksuell betinget situasjon i bilen. Dette begrunnes med skade av nyere dato i livmorhals og hymen. Gjerningsmannen må forvisse seg om at Birgitte ikke kan gjenkjenne han. Slagvåpen er brukt.»

Under hovedarbeidsmetode står det:

«Støvsuge Kopervik. Birgitte ville ikke hatt nok tid til å gå. Det er «rett» bil som er observert i Øygardsvegen.»

Birgitte Tengs hadde om kvelden 5. mai 1995 vært på et arrangement på bedehuset Karmel på Avaldsnes. Hun hadde ankommet cirka klokken 21. Arrangementet hadde blitt ferdig omtrent klokken 23. Hun hadde sittet på med tre kvinner i en Volkswagen-boble mellom 23.40 og 23.50 og ankommet Kopervik ved midnatt.

Hun hadde snakket med noen venner i Kopervik sentrum. Så er det usikkerheter rundt hva som skjedde videre.

Drapet skal ha skjedd omtrent klokken 00.30. Om lag fire kilometer fra der de siste sikre observasjonene av henne er gjort.

Politiet mener at det ville tatt for lang tid for henne å gå hele veien til åstedet. Derfor er følgende observasjoner meget interessante:

Flere av observasjonene er koblet til en utrykning med blålys ved Torfæus pub. Meldingen om utrykningen kom klokken 00.04 den 6. mai 1995. Lensmannskontorets patruljebil passerte Kopervik sentrum 00.07-00.08.

Dette er observasjonene i Kopervik fra rett over midnatt 6. mai 1995:

Mann i 20-årene: Han kjørte ned statsråd Vinjes gate i en grå eldre Honda. Hadde to passasjerer med seg i bilen. Som følge av utrykningen måtte han vike til side for å slippe utrykningen frem. De stanset ved Torfæus pub som ligger i enden av nevnte gate.

Der observerte alle tre en jente som samsvarer med Birgitte Tengs' signalement. Hun gikk inn i eller stod ved siden av en bil. Jenta hadde langt skjørt og en jakke av tøy.

Passasjer 1, mann: Bilen var lys. Han mener den var grå eller beige, men er usikker.

Passasjer 2, mann: Mener det var en litt liten bil, som var lys av farge. Han tror det var en japansk bil, men er veldig usikker på dette. Det stod en jente ved bilen som var i ferd med å bøye seg inn i bilen.

Andre observasjoner i Kopervik:

Kvinne 1: Ser en grønn bil. Hun tror det er bilen til en person hun kjenner (ikke han som nå er siktet, journ.anm.). Han som hun kjenner har en grønn Mazda 929. Hun mener denne ligner.

Bilen hadde skrått bakvindu. Det var en jente med lyst langt hår som stod ved siden av bilen. Hun fikk ikke sett den som kjørte bilen fordi vedkommende kan ha vært på vei til å bøye seg over til passasjersiden.

Kvinne 2: Det var en gammel bil. Gul, beige eller brun. Hun mener bilen hadde bagasjerom med luke. Hun mener bilen var tom for folk og lysene var av. Det var ikke striper av noe slag på bilen, og den virket lang og smal.

Observasjon av bil i Øygardsveien av to studenter som var ute og gikk tur.

Student 1, kvinne: Like før de nærmet seg slutten på veien passerer en bil dem. Den kjører mot krysset Sundsveien/Gamle Sundsvei. Bilen tar av mot Gamle Sundsvei.

Bilen kjører i en høy hastighet. Altfor høy, ifølge kvinnen.

Hun tror ikke føreren av bilen så dem da han passerte dem. Hun ser ikke om det satt noen i passasjersetet. Hun sier ikke noe om bilen, bortsett fra at det er en vanlig personbil. Den hadde bagasjelokk og var mørkere i fargen enn hvit.

Observasjonen ble gjort cirka 00.15.

Student 2, mann: Han hørte at det kom en bil bakfra og dro student 1 mot grøften og bort fra veien. Bilen hadde høy hastighet.

Bilen lignet på en Ford Taunus eller Opel Kadett på karosseriet.

Husker ikke fargen, men sier det er to personer inne i bilen. Langhåret mann, og mulig kvinne med langt hår i passasjersetet foran. Bekrefter samme tidspunkt.

Det er den siste observasjonen politiet sikter til da de skrev: Det er «rett» bil som er observert i Øygardsvegen.

Hvilken bil hadde mannen som 26 år senere ble siktet?

Fra 1996 og utover er det flere som melder at han kjører en grønn Opel. Ifølge vegvesenet eide han en Opel Ascona 1982 modell fra 1996 og noen år utover. I 1995 var samme bil registrert på hans far.

De tre venninnene

Også et ektepar som hadde vært ute og kjørt ved Gamle Sundsvei klokken 01.10 hadde gjort en observasjon.

De hadde sett bilspor som gikk ut fra veien og mot Kopervik. Mannen i paret fortalte politiet at han ikke vil kjøre Gamle Sundsvei, som han vanligvis gjorde, denne natta.

Det er fordi det ble brukt et klorstoff på veien som han mente inneholdt salt. Det stoffet la seg under skjermene på bilen og kunne føre til rust. Det klumpet seg opp.

Ved stedet der Birgitte Tengs ble funnet drept, ble det funnet et hvitt stoff.

Dette viste seg å være skjellsand. Det var ellers skjellsand helt nederst i Gamle Sundsvei.

Mannen som nå er siktet, er for første gang inne til avhør som vitne sju måneder etter drapet på Birgitte Tengs. Politiet ransaker aldri bilen hans.

Allerede 10. mai 1995 hadde politiet mottatt første tips om mannen fra hans psykolog Jorunn Øpsen. Dette var fire dager etter drapet.

Fem år tidligere hadde mannen angrepet henne hjemme hos henne og lagt en snor rundt halsen hennes. Psykologen hadde anmeldt dette.

Samme dag mottok de også tips fra lensmann på mannens hjemsted, Hallstein Trælhaug, om at mannen kjørte en grønn Opel Ascona.

Han hadde også angrepet kvinner flere ganger i seksuell opphisset tilstand.

I tillegg mottok politiet den mye omtalte rapporten fra Grete Strømme som den gang jobbet hos politiet på Haugalandet som sekretær.

Hun så på mannen som en helt klar moduskandidat som burde sjekkes nøye opp.

Moduskandidat er en person som man mistenker for en straffbar handling basert på vedkommendes tidligere oppførsel, altså «modus».

26. mai 1996 mottok politiet enda et tips fra politiet. Det vises til en pågripelse av mannen natt til 25. mai 1996. Denne meldingen peker på mye sedelighet- og voldstendenser hos mannen.

Ettersom politiet holder fast ved det såkalte bilsporet noen måneder i slutten av 1996, blir mannen igjen interessant.

Som følge av arbeidet her innkaller de mannen til et nytt avhør.

Han forklarer i desember 1996 at han var i Haugesund kvelden 5. mai 1995.

Han kjørte som alltid alene og oppholdt seg i bilen og/eller gatelangs i Haugesund. Det er mulig han var på kino eller bowling.

Han anslår at han var hjemme i 02.30-tiden.

Han avviser også at han hadde særlig kjennskap til Kopervik og sa han ikke visste hvor Gamle Sundsvei var.

Dette til tross for at mannen måtte ha kjørt gjennom eller i alle fall ved Kopervik for å komme seg hjem fra Haugesund.

I tillegg til det nye avhøret av mannen selv, gjennomfører politiet tre nye avhør.

Det er tre kvinner mannen skal ha hatt kontakt med fra sommeren 1994.

Det er mannen selv som opplyser om disse.

De var allerede blitt avhørt i forbindelse med den første store avhørsrunden av alle i Kopervik. Nå blir de innkalt på nytt og spurt om mannen.

De hadde ikke sett ham i Kopervik 5. eller natt til 6. mai 1995.

I tillegg til disse tre kvinnene er det over 100 navngitte personer fra mannens hjemsted på Haugalandet i Kopervik sentrum kvelden 5. mai 1995.

Ingen av dem hadde sett mannen eller hans bil, ifølge en politirapport fra Ståle Finsal og en av hans samarbeidspartnere.

Det ble gjort søk i politiregistre og vaktjournaler i distriktet for å se om det var noen tilknytning mellom mannen og Birgitte Tengs. Det ble ikke funnet noen tilknytning.

Han hadde også avgitt blodprøve som var blitt undersøkt ved Rettsmedisinsk institutt, uten at det ga resultater.

Dermed anser politiet ham som «sjekket ut» av saken.

6. januar 1997 holder politiet fortsatt fast ved bilsporet gjennom en melding hos NTB.

«På åstedet kan slepesporene være forenlig med at Birgitte er blitt angrepet på toppen av bakken og slept rundt en bil og inn grinda», står det i meldingen.

Det står at slepesporene går i en bue, som kan tyde på at de går rundt en bil. Det står også at det er avtrykk av dekk som ikke er identifisert på samme side som grinda.

Men etter denne meldingen, skjer det noe som snur opp ned på saken.

En drøy måned senere blir fetteren til Birgitte Tengs pågrepet, og man går helt bort fra bilsporet. Nå skal Birgitte Tengs ha tatt følge med fetteren til fots.

Privatetterforskerens funn

Det som skjer rundt fetteren, er velkjent og er ikke noe vi går dypt inn i denne sammenheng. Han var ingen 1-er, men en mulig 2-er kandidat.

Men i år 2000 skriver privatetterforsker Harald Olsen en rapport på oppdrag fra fetterens forsvarere, Arvid Sjødin og Sigurd Klomsæt.

Han skriver at det er fire personer som ikke var sjekket ut av saken. Han skriver mest om en person som slet med rusmisbruk og som hadde bust inn til noen bekjente kort tid etter drapstidspunktet og ropt «hva er det jeg har gjort?». Vi kaller denne mannen rusmisbrukeren.

Olsen peker på vitner og kjente av denne rusmisbrukeren og spør seg om politiet ikke burde å ha snakket med dem.

Denne rusmisbrukeren hadde attpåtil en grønn bil som han hadde lakkert hvit kort tid etter drapet.

Rusmisbrukeren døde i 1999.

Olsen kommer også inn på mannen som denne saken handler om. Mannen som blir siktet i 2021.

Han skriver «Vi kan ikke se at NN (NRK har fjernet navn) sine opplysninger i politiavhør er kontrollert opp mot vitner. Heller ikke mot hans foreldre, haikere som han skal ha tatt med den kvelden, eller i det hele tatt kontrollpunkter opp mot det han forteller».

Videre skriver han at det at mannens opplysninger ikke stemmer på et vesentlig punkt sammenlignet med opplysninger fra kontrollerte vitner, syntes å ha gått hus forbi politiet.

Dette gjaldt spesielt mannens opplysninger om hans manglende kjennskap til Kopervik.

Sigurd Klomsæt skriver i sin begjæring om gjenopptakelse i saken til fetteren at en rekke unge jenter skal ha fortalt at de hadde sittet på med mannen våren 1995.

I Kopervik.

En av hans tre venninner skal ha sagt til Olsen at hun sluttet å omgås mannen en god stund før 5. mai 1995.

Og en annen av disse venninnene mente at det var rundt mai 1995 at forholdet med mannen opphørte.

I tillegg fant man ut at disse «over 100» personene fra mannens hjemsted som Ståle Finsal hadde pekt på som argument for at mannen ikke var i Kopervik den kvelden, ikke hadde blitt spurt om mannen eller hans bil spesifikt.

Senere, i en av rettssakene om fetteren, sier Ståle Finsal at det ikke kunne være mannen som stod bak drapet fordi han ikke var i Kopervik. Han var «kjendis» og folk ville ha fortalt om ham, ifølge Finsal.

Når ingen hadde rapportert å ha sett ham, så kunne han umulig ha vært der.

Det fantes altså ingen sikre observasjoner, og ingen tekniske bevis.

Paradokset er at det samme kunne sies om fetteren, uten at vi skal gå for mye inn på den delen av saken. Det er ingen som har sett han og Birgitte Tengs sammen. Det er ingen som har sett Birgitte Tengs gående langs veien, selv om det var flere som passerte der.

Notater fra Finsals dagbok fra den tiden bekreftet også det forsvarerne mente. At verken mannen, eller flere andre, var sjekket ut av saken. Dette til tross for at han gjentatte ganger informerte forsvarerne og retten om at alle var sjekket ut, bortsett fra fetteren.

Uansett.

Etter fetterens frifinnelse i straffesaken, legger politiet vekk saken.

Men forsvarerne til fetteren fortsetter å lure på mannens mulige rolle i saken.

Og så skjer det et drap i Stavanger.

Tina Jørgensen

Natt til 24. september 2000 forsvinner Tina Jørgensen. De siste sikre observasjonene av henne er klokken 01.30 mellom Burger King og utestedet Korvetten i Stavanger sentrum.

Hun blir funnet drept 26. oktober i en kum ved Bore kyrkje i Klepp.

Mannen som i dag er mistenkt for drapet, var i den tiden i Stavanger. Han bodde hos en slektning i underkant av en ti minutters kjøretur fra sentrum.

Også i denne saken er det flere observasjoner som ligner dem i Birgitte Tengs-saken. Personer som skal ha sett en kvinne som passet Tina Jørgensens beskrivelse gå inn i en bil.

Det er lite kjent hva mannen gjorde i Stavanger denne helga. Han ble ikke avhørt før flere år senere. Hans slektning kom til å forklare at han visste lite om hva mannen gjorde på nattetid.

Det man vet er at mannen ringte en 15 år gammel jente klokken 01.22 natt til søndag 24. september. Altså i underkant av ti minutter før de siste observasjonene av Tina Jørgensen er blitt gjort. Dette anropet var ubesvart.

I tillegg krasjet han i en taxi med sin plommerøde Opel Vectra. NRK kjenner ikke til om denne bilen noen gang er ransaket. Politiet fikk fredag tak i et bilde av bilen hos en bilopphugger.

Vi kommer tilbake til Tina-delen av saken.

Forsvarerne til fetteren i Birgitte Tengs-saken blir mer og mer interessert i mannen.

Etter Harald Olsens rapport i 2000 får Thor Buberg ved Haugesund politistasjon oppgaven med å sjekke ut om det var momenter ved saken som gjør at etterforskningen av Birgitte Tengs-drapet burde gjenåpnes. Han må gjøre dette på toppen av en del vanlig arbeid.

Han er enig med Olsen om at det er flere personer som ikke er sjekket ut av saken.

Buberg skriver i sin rapport «Etter å ha gjennomgått saken er det i etterpåklokskapens lys åpenbart at flere omstendigheter burde vært nærmere undersøkt i saken».

I likhet med Olsen mener Buberg at det spesielt er rusmisbrukeren som er interessant.

Han mener at det er grunnlag for å gjenoppta deler av etterforskningen.

De fem hårene

Og dette blir gjort. Buberg leder det nye arbeidet. Ingen fra Karmøy er med i den nye etterforskningen. Buberg får relativt knapt med ressurser.

Det som nå blir gjort, er at hår og noe klær blir sendt til analyse hos Rettsmedisinsk institutt i Innsbruck. Det blir også tatt prøver fra 43 personer som blir sendt med.

Blant dem er mannen som i dag er siktet for drapet på Tengs.

Prøvene blir sendt til Østerrike i mai 2002.

Det blir gjort nesten 100 analyser.

Rapporten fra Innsbruck er klar 25. juli 2002.

Resultatene er at det er blitt funnet fem hår fra fem forskjellige personer. Disse er uten hårrot og er vanskelige å identifisere noen ut fra. Ingen av dem skal stamme fra de 43 personene det ble tatt prøver av. Man kan ikke konkludere med om de fem hårene stammer fra gjerningsmannen. Man kan heller ikke konkludere med det motsatte.

I tillegg er det sju hår som var Birgitte Tengs egne og et som ikke kan analyseres.

Konklusjonen blir at rapporten ikke danner grunnlag for ytterligere etterforskningsskritt i saken.

Dette er ikke godt nok for Arvid Sjødin og fetterens forsvarere.

De sender flere brev til politiet og ber om å få resultatene til mannen som i dag er siktet.

I et brev fra 9. oktober 2002 spør Sjødin om det er tatt blodprøve av mannen. Det var det blitt gjort i desember 1996. Sjødin spør også om på hvilket grunnlag mannen var sjekket ut av saken.

– Han var en person som ga ufullstendig politiforklaring. Vi leste politiforklaringene hans og satt som spørsmålstegn etterpå, men politiet etterforsket ikke. Derfor levde han hele tiden i bakhodet vårt, sier Sjødin i dag.

Før svarene fra Innsbruck kom, ville Sjødin gå langt for å få svar på om mannen hadde noe med drapet å gjøre.

– Vi ville betale sakkyndig selv og sjekke det siden politiet ikke gjorde det, sier Sjødin.

Men selv etter at svarene fra Østerrike hadde kommet, var ikke Sjødin beroliget. Han ville ha ut resultatene fra mannen.

– Var det andre dere var så interessert i å få ut resultatene om?

– Nei, det gjaldt kun ham, sier Sjødin.

Forsvarerne bet seg også merke i de fem hårene som kunne stamme fra fem forskjellige personer.

I et prosess-skriv til Høyesteretts kjæremålsutvalg på 135 sider, siterer de fra Harald Olsens rapport. Der står det at ved flere ransakinger hos mannen som i dag er siktet, ble det funnet kvinneklær, sko og også parykker.

De spør om de fem hårene kunne stamme fra en parykk?

Grunnen til at Sjødin jobbet med saken da, og fortsatt jobber med saken nå, er at fetteren som kjent er blitt dømt til å betale erstatning for drapet på Birgitte Tengs.

Han har i ettertid sluppet å betale, og fått tildømt erstatning. Men dommen mot ham har blitt stående.

Når det gjelder mannen denne saken handler om, og som i dag er siktet for drap, forsvinner han igjen fra politiets radar.

Nå bor han en periode i Stavanger.

Sedelighet og innbrudd

Mannen var involvert i flere sedelighetssaker fra 90-tallet til midten av 00-tallet.

Den første saken man kjenner til er den med psykologen Jorunn Øpsen som vi har nevnt tidligere.

I august 1995 ble mannen dømt til for utuktig atferd. I 1996 ble mannen dømt til 90 dagers fengsel. Straffen var en samledom for den tidligere saken, samt flere forhold som skjedde i desember 1995 til februar 1996.

Av dommen fremgår det at mannen i denne perioden skal ha ringt til kvinner og kommet med «seksuelle hentydninger ved stønning og pesing». I dommen heter det at tiltalte «har problemer med sin seksualitet» som «nødvendiggjør behandling».

I 2001 ble mannen dømt til 120 dagers fengsel for ni grove og to simple tyverier. Flere av tyveriene gjaldt dameklær og damesko.

Mannen ble i 2005 dømt til fengsel i syv måneder for blant annet to innbrudd hos kvinner i Stavanger i 2003 og 2004.

Han ble også dømt for å ha stjålet kjoler og sko til en 22 år gammel kvinne. Totalt fire kvinner ble ifølge dommen frastjålet ting.

Mannen innrømmet også at han oppsøkte en av kvinnene etter å ha sett kvinnen i et ukeblad. Hun var avbildet med full identitet, og siktede fant adressen i telefonkatalogen.

En av de andre kvinnene kjørte han hjem fra Stavanger sentrum. De øvrige tyveriene har siktede begått uten at han kjente de kvinnene eller gjorde noe forsøk på å finne ut hvem de var.

Allerede i 2001 blir mannen avhørt i forbindelse med Tina Jørgensen-saken. Det han husker fra helgen Tina Jørgensen forsvant, er ulykken han hadde med en drosje.

Han sier han har sett bildet av Tina Jørgensen i avisene, men ikke sett henne i levende live. Han har ingen kjennskap til henne.

Avhøret avsluttes med at mannen sier han skal skaffe skademeldingen etter ulykken. Det var usikkert om ulykken skjedde natten Tina Jørgensen forsvant, eller natten før.

Taxisjåføren han har krasjet med blir også avhørt. Han forteller at mannen fremstod svært nervøs og svettet mye. Taxisjåføren hadde antatt at det skyldtes ulykken.

Det er et kort avhør.

Årene går.

Nye avhør

I 2013 gjenåpnes Tina Jørgensen-saken for en kort periode.

Politiet starter opp med nye avhør knyttet til Tina Jørgensen-forsvinningen. I løpet av knappe to måneder blir det gjennomført åtte avhør av forskjellige personer med tilknytning til mannen.

I tillegg til mannen selv, blir bekjente fra oppveksten, kvinner i Stavanger-området som har fått sko og klær frastjålet, privatetterforsker Grete Strømme, familiemedlemmer og personer som oppholdt seg i Stavanger den natta Tina Jørgensen forsvant, kalt inn til avhør.

14. februar 2013 møter mannen politiets etterforskere på et hotell i Haugesund.

Her skal han avhøres for første gang om Tina-saken siden sommeren 2001.

Det eneste han vet om saken er det han har lest i avisene, forklarer han.

I løpet av nesten tre timer snakker mannen om en rekke temaer. Politiet vil vite om hans sivile status, tidligere kjærester og sexlivet hans.

De tidligere dommene hans blir et tema. Psykologen på sykehuset som ble angrepet, om blotting og dameskoene og klærne som ble stjålet.

Mannen forklarer at han har et avslappet forhold til det. Han har gjort opp for seg og lagt bak seg. Han har ingen uoppgjorte saker nå, sier han til politiet.

Han blir spurt om han kjører pirattaxi. Det avviser han. Han innrømmer imidlertid å ha gjort dette tidligere i haugesundsområdet, men aldri i Stavanger. Han har også plukket opp haikere tidligere, men det hadde han sluttet med.

Om den helgen Tina forsvant, husker han fint lite. Han var hos slektningen sin.

Fire dager senere møter politiet kvinnen som allerede på 90-tallet hadde pekt på mannen som en mulig drapsmann i Birgitte Tengs-saken.

Grete Strømme.

18. februar vitner hun på Stavanger politistasjon. I 2013 har hun allerede jobbet i mange år med Birgitte Tengs-saken, men dette er den første gangen hun vitner i Jørgensen-saken.

Helt 90-tallet har hun pekt på den siktede mannen som en tydelig moduskandidat i Tengs-saken. På eget initiativ lagde hun blant annet et 22 siders dokument om mannens historikk, motiv og bevegelser.

I avhøret med politiet forklarer hun at politiet burde se på tipsene som har kommet inn i Tengs-saken, fordi hun mener de kunne være relevante i Jørgensen-saken.

Med seg i avhøret har Strømme et avisutklipp fra den 22. september 2000. Der står det at en ukjent mann med dameklær hadde skremt jenter på Storhaug i Stavanger.

Strømme mener det er en klar kobling mellom de to drapene, og har også tidligere tipset politiet om dette.

Også fetterens forsvarer, Arvid Sjødin, hadde tidligere tipset statsadvokaten om dette.

I ukene etter blir flere vitner innkalt. Blant andre Lena, som NRK kom til å intervjue i 2021.

Også en annen kvinne som opplevde innbrudd blir avhørt. Hun forteller at flere kvinnesko hadde blitt stjålet i 2004.

I tillegg snakker politiet med kvinnen som hadde blitt oppringt av mannen natt til 24. september 2000. Kort tid før Tina Jørgensen forsvant.

Politiet vil vite mer om relasjonen mellom de to.

Kvinnen forklarer at hun var i tenårene den gangen, og at hun hadde møtt den nå mistenkte mannen på byen. Telefonnummer hadde blitt utvekslet. De hadde møttes noen ganger.

Overfor NRK bekrefter kvinnen i 2021 at hun i forkant av avhøret i 2013 aldri hadde snakket med politiet om saken.

Den 13. mars 2013 møtes politiet og mannen igjen på hotellet i Haugesund. Mannen får lese igjennom avhøret som ble gjennomført en måned tidligere og svarer på nye spørsmål fra etterforskerne.

Politiet ville blant annet vite om forhold mannen hadde vært i tidligere og om hans historikk med sosiale medier dating på nettet. Politiet vil vite om han noen gang har opprettet falske profiler på nettet. Det bekrefter han å ha gjort.

Politiet vil vite mer om bilulykken han var i den helgen Tina Jørgensen forsvant. I avhør hevder mannen at dette skjedde natt til lørdag 23. september, altså natten før forsvinningen.

Han konfronteres med en blotterepisode som skjedde i Revheimsveien klokken 23 på kvelden den 23. september.

I avhøret fremhever politiet at oppførselen til blotteren er lik blotteepisoder han er dømt for tidligere, og at det skjedde på et sted hvor mannen tidligere har vært. Mannen nekter for å stå bak blottingen.

En måned senere blir mannen avhørt en siste gang.

Så legges også denne etterforskningen vekk.

Mannen har et roligere liv etter dette. Han kjører lastebil og er en aktiv del av hundemiljøet på Vestlandet.

Helt til onsdag 1. september 2021.

Derfor ble han pågrepet

Sakene hadde flere ganger fått økt oppmerksomhet, blant annet etter bøkene til Bjørn Olav Jahr (hør Oppdatert fra tidligere denne uka her) og Erlend Frafjord. Mannen selv er blitt omtalt i begge bøkene.

Halve livet har mannen, som nå er i 50-årene, vært mistenkt for drap. I oktober 2017 ble blant annet DNA sendt til analyse i Østerrike.

Dette var etter at politiet nye Cold Case-enhet hadde gått gjennom både Birgitte Tengs- og Tina Jørgensen-sakene. Det ble åpnet etterforskning i begge sakene.

Materialet inneholdt både prøver som tidligere var analysert i 2002 og nytt materiale. I 2019 fikk politiet en rapport der resultatene ble oppsummert.

Politiet skal ha fått et delvis treff på den nå siktedes DNA.

Så spoler vi to år frem. Den aktuelle mannen er på ferie på Lista på Sørlandet. Politiet mener de har nok bevis til å kunne pågripe og sikte mannen.

Det hadde ikke mannen forventet.

– Han var i sjokk, men ellers gikk pågripelsen fint for seg, forklarer hans forsvarer Stian Kristensen.

Mannen ble varetektsfengslet i fire uker, med brev-, besøks- og medieforbud. Fengslingen ble tidligere denne uken anket. I påvente av ankebehandlingen, sitter siktede fengslet i Åna fengsel på Nærbø.

Han erkjenner ikke straffskyld og nekter for å ha hatt noe som helst med drapene å gjøre.

NRK har også vært i kontakt med tidligere etterforskningsleder Ståle Finsal om saken.

– Jeg ønsker ikke å komme med noen innspill i den pågående etterforskningen. For meg er det viktig å ikke medvirke til forhåndsdømming. Jeg aksepterer at andre kan ha et annet ståsted og med det også annet synspunkt, skriver han i en tekstmelding.

– Slik jeg ser det kan en ikke dele denne saken i «før og nå». Derfor: ingen kommentar.

Politiet i dag har vært sparsomme med opplysninger om hva som nå gjorde at mannen ble pågrepet, utover at det er DNA-bevis.

På spørsmål om hvorfor mannen ikke ble pågrepet før 1. september 2021 har politiinspektør Lars Ole Berge tidligere svart følgende til NRK:

– Vi ønsket å forsikre oss om at vi hadde et tilstrekkelig grunnlag for en pågripelse. Jeg kan ikke gå i detalj, men det har vært en vedvarende prosess med et verdensledende institutt, som vi har samarbeidet tett med.

NRK gjør igjen oppmerksom på at mannen kun er siktet for Birgitte Tengs-drapet og mistenkt for Tina Jørgensen-drapet.

Denne saken handler ikke om vedkommende er skyldig eller ikke, men om hvordan og hvorfor han har vært på politiets radar i 26 år.

.