«Glassjenta» blir tidenes lengste avisreportasje

Stavanger Aftenblad bruker lørdag hele 64 sider og hele første del av avisa til en historie fra innsiden av barnevernet. Reportasjen «Glassjenta», om en 17-åring fra Karmøy, tilsvarer en bok på rundt 200 sider, og er trolig den lengste noensinne i en norsk avis.

Målet er å gi innsikt i en lukket verden, men også å vekke oppsikt, ifølge avisa, som kaller det hele for et eksperiment.

Innblikk i lukket verden

Vi har fått et helt unikt innblikk i en jentes hverdag i barnevernet, på en måte fått være i båten med henne i halvannet år, fra hun ble tatt hånd om av barnevernet som 15-åring i 2014, og fram til i dag, sier journalist i Stavanger Aftenblad, Thomas Ergo.

Med nærmere 50 videoreportasjer på nettet, og over 64 sider i papiravisa og på nett, forteller Stavanger Aftenblad lørdag historien om barnevernsjenta «Ida», og det var hun selv som tok kontakt med avisa for å belyse barnevernet.

– Vi har kartlagt alt hun har opplevd. Mye kommer nok til å oppleves som rystende, sier Ergo.

Ei bok på over 200 sider

Sammen med videojournalist Rune Vandvik og researcher Hans Petter Aass har han jobbet med saken siden i fjor vår. Avisa har fått tilgang til svært mange muntlige kilder, og dokumenter som nå fyller tjue ringpermer.

Resultatet er en reportasje i ti kapitler på 313.000 tegn som – hvis det var en bok – trolig hadde vært på opp mot 220 sider. Til sammenligning var reportasjen «To liv», som var innstikk i A-magasinet i høst, på 60.000 tegn, og en hovedreportasje i Dagbladets lørdagsmagasin, er normalt på mellom 15.000 og 25.000 tegn, ifølge Ergo. Han innrømmer at det blir massivt.

– Vil folk gidde å lese 64 sider i avisa, tror du?

– Det er jeg veldig spent på, sier han.

Barnevernet i Karmøy, som har omsorgsansvar for jenta, har gitt intervju til Aftenbladet, men barnevernleder Jakob Bråtå sier til NRK at de ikke vil uttale seg ytterligere om saken nå.

«Glassjenta»

Reportasjen markedsføres med reklamevideo på nettet, og flere helsides annonser i papiravisa denne uka. Et fotografi av glasskår på bakken har fått overskriften «Kommer i Aftenbladet: Glassjenta – En reise i barnevernets univers».

Ergo forklarer:

– For det første ble hun kjent ved Universitetssykehuset i Stavanger fordi hun stadig ble innlagt etter å ha svelget glass. For det andre er hun en veldig skjør jente. Glasset du kan se på fotografiet i annonsen er glass hun har knust. Dette er virkeligheten, og alt er dokumentert, sier Ergo.

Norgesrekord og wow-effekt

– Vi vil ha en wow-effekt, kombinert med gjenkjennelsen, sier redaktør i Stavanger Aftenblad, Tarald Aano, når han skal forklare satsingen.

For å få til det er ikke reportasjen bare et innstikk i avisa, men utgjør hele første del av lørdagsavisa, mens alt annet stoff forskyves til del to.

– I stedet for å lage et bilag som folk lett kan riste ut, så skaper vi en sjokkeffekt og forteller at dette er den viktigste saken i denne dagen. Den intense markedsføringen understreker at vi mener dette er en viktig sak for samfunnsdebatten, og som vi har satset mye på, sier Aano.

Han tror «Glassjenta» setter Norgesrekord i lengde på en artikkel i en vanlig dagsavis.

– Men vil folk lese 64 sider?

– Folk leser jo gjerne 800 sider av en roman hvis de først får lyst til det. Men dette er krevende, og vi eksperimenter og er usikre på hvor mange som vil ta hele materialet inn over seg, sier han.

– Kan gå på trynet

Både Aano og Ergo presiserer at avisa ikke stiller spørsmål ved om det var riktig av barnevernet å gripe inn da jenta var 15 år, men i stedet ser på all dramatikken som skjedde etterpå. De nevner vold og trusler mot politi og barnevernansatte, innleggelser på psykiatrisk sykehus, narkotikadebut og ildspåsettelser, gjentatte flyttinger fra sted til sted.

– Vi vil også belyse systemet, regelverket og økonomien i barnevernet, som av flere både på inn- og utsiden beskrives som «de hemmelige tjenester», sier Ergo.

– Det her vært mange juridiske avveininger, og hele tiden er målet at jenta skal komme godt ut av dette, og hun blir anonymisert, sier Ergo.

At 64 sider og nær 50 videoklipp kjøres ut på en og samme dag passer godt med trenden nå, hvor mange f.eks. liker å se en hel tv-serie sammenhengende, tror han.

– Det er vanlig i dag å settes seg ned og fordype seg i en tv-serie, og se episode etter episode i løpet av en dag og to. Vi tenker at dette kanskje er noe som en del ønsker seg. Vi får se. Det er et eksperiment som kan gå på trynet, eller det kan gå bra. Vi har i alle fall fortalt en historie, sier Ergo.

Redaktør Tarald Aano sier reportasjen handler om hvor komplekst dette er.

– Jeg tror at leserne vil veksle mellom å ha sympati og vondt i magen på vegne av jenta og det hun har opplevd, og samtidig ha forståelse for noe av det som barnevernet ha gjort. Det er komplekst, og det er det som er viktig, sier Aano.

Medieforsker: – En ekstrem trend

– Ekstreme virkemidler er trenden i mediene nå, sier Jens Barland, førsteamanuensis i medieledelse ved NTNU, og sjefredaktør i Stavanger Aftenblad fra 2000 til 2002.

– Kombinasjonen av nett og papir gir nye muligheter. Det lange blir lengre, det kort kortere og det morsomme enda morsommere enn før, sier Barland.

Han mener det er interessant hvis Aftenbladet med dette klarer å komme gjennom de han beskriver som «bomullsmuren» i barnevernet, en lukkethet som forklares med myke hensikter.

– Samtidig, når slike ekstreme virkemidler tas i bruk, er det utfordrende for redaktørene å ikke tape av syne at målet først og fremst er å levere bra journalistisk innhold. Det må ikke være reklame for avisa som er avgjørende, sier Barland.