Normal

VM-suksess gir ikke bedre kokker

Gunnar Hvarnes sin bronsemedalje i kokke-VM i Lyon gir ikke nordmenn bedre mat når de går ut og spiser.

Gunnar Hvarnes

Gunnar Hvarnes sin bronsemedalje i kokke-VM i Lyon gir ikke nordmenn bedre mat når de går ut og spiser.

Foto: Tom Haga

Topp-prestasjoner i Bocuse d'Or viser seg ikke igjen i rekrutteringen av dyktige fagfolk til restaurantbransjen i Norge.

Fagfolk NRK har snakket med er enige om at suksessene år etter år i Bocuse d'Or ikke fører til bedre rekruttering til bransjen.

Les også: - Fornøyd med å komme på pallen

Les også: Menyen i Lyon

– Vanskeligere å skaffe fagfolk enn noen gang

Lars Erik Undertun, som selv vant sølvmedalje i Bocuse d'Or for tjue år siden, driver nå restauranten Feinschmecker i Oslo.

Han sier at det å skaffe dyktige fagfolk til restauranten er vanskeligere enn noen gang, til tross for alle de norske topp-prestasjonene i kokke-VM

– Spørsmålet er om dette bidrar til å rekruttere bredden som vi som driver restauranter er så avhengige av. Ser man på prestasjonene i Bocuse d'Or, så har jo de vært helt på topp, så spørsmålet er om det bidrar til å rekuttere bredde, sier Undertun til NRK.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Norges kandidater til Bocuse d`Or - VM i kokkekunst. F.v. Bent Stiansen Eyvind Hellstrøm,Terje Ness

Lars Erik Undertun (til høyre) tok sølvmedalje i kokke-VM i 1991. Her sammen med F.v. Bent Stiansen Eyvind Hellstrøm,Terje Ness.

Foto: Lynau, Jan Petter / VG

Oppmerksomhet mot den absolutte eliten

Han får støtte fra Anne Dorthe Ask. Hun er fagansvarlig for restaurant og matfag ved Godalen Videregående skole i Stavanger og styremedlem i Norges Kokkemesteres Landsforening.

– Bocuse d'Or gir god PR for Norge som matnasjon, men det bidrar ikke til å rekruttere bredde i faget, sier hun til NRK.

Oppmerksomheten rundt Bocuse D'or er ensidig rettet mot den absolute eliten.

Les også: Norsk matoffensiv i kokkenes VM

Les også: - For mykje juks i norsk matindustri

Undertun sier at det normalt skulle det være slik at eliten bringer bredden med seg, men at den i dette tilfellet neppe gjlør det.

– Jeg har hatt mange unge som kommer inn og som hopper over det grunnleggende leddet ved det å jobbe noen år og få litt ballast før man går videre. Nå er det slik at man blir ferdig med sin læretid, så hopper man over det nivået hvor man skal skaffe seg arbeidserfaring, sier restauranteieren.

– Langt til arbeidshverdagen

Ask forteller at man ved skolen hun jobber mange ganger har diskutert om all blesten rundt kokke-VM og underholdningsprogrammer med kokkestjerner på TV har skadevirkninger.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Menyen Gunnar Hvarnes lager i Bocuse d'Or 2011

Gourmet-restauranter utgjør fem prosent av arbeidsmarkedet for elevene på retsaurant og matfag. Dette er menyen Gunnar Hvarnes laget i Bocuse d'Or 2011.

Foto: Tom Haga

- Svaret er både ja og nei. Gourmetmat utgjør rundt fem prosent av det arbeidsmarkedet elevene skal inn i. Det er langt fra Bocuse D'Or til arbeidshverdagen for de fleste av dem. Det gir ikke det reelle bildet, mener hun.

Hun sier at skolen ønsker å gi elevene grunnleggende basiskunnskaper, ikke at de skal perfeksjonere seg så raskt,.

– Usunt for unge kokketalenter

Lars Erik Undertun er kritisk til at unge kokker flere år i forveien bare jobber med å forbrede seg til kokke-VM. Han sier til Dagsavisen at Norge har vært på å dra Bocuse d'Or helt ut av proporsjoner.

– Hvor sunt er det for unge kokketalenter å bruke masse tid på dette. Hvor lett er det da å komme i arbeid senere? Man tilegner seg i den fasen i livet ting som kan være vanskelig å overvinne senere når de skal ut i arbeidslivet og virkelig utføre en jobb, sier Undertun.

Restauranteieren hadde for to år siden en kjøkkensjef som deltok i kokke-VM for Finland.

– Jeg tror i fremtiden så vil det ikke være noen bedrifter som vil kunne bære kostandene ved å bringe fram en kandidat til Bocuse D'Or, sier han.

Deltakeren vil være helt avhengig av sponsorer og av hvor lenge de vil stille opp og betale.

Gir Bocuse D'or-suksess bedre mat i Norge, hva tror du?