Tredoblet overskuddet med høye strømpriser – ukjente fond i skatteparadis står bak

Mange av de største eierne av norsk vindkraft er utenlandske kapitalforvaltere. Norsk vind anses av giganter som BlackRock og Credit Suisse som en trygg, bærekraftig investering.

Den største utenlandske eieren av norsk vindkraft er tyske Luxcara, som formelt eier vindkraftverk i Eigersund og Bjerkreim i Rogaland.

Høye strømpriser gjorde mange i Norge sinte i 2022. Men for Luxcara bidro de høye strømprisene og høy vindproduksjon til jubeltall i fjor:

• Driftsoverskuddet til selskapet Norsk Vind Skinansfjellet ble tredoblet fra 2021 til 2022, og endte på 28,5 millioner euro.
• Også Bjerkreim Vind mer enn tredoblet overskuddet på driften fra 8,7 millioner euro til 29,8 millioner euro.
• Norsk Vind Egersund økte driftsoverskuddet fra 2,2 millioner euro til 5,1 millioner euro.

I kroner og øre utgjør overskuddet fra vindproduksjonen til de tre Luxcara-eide vindkraft-selskapene nær 670 millioner kroner.

Ukjent hvor pengene kommer fra

De siste årene har flere medier skrevet om de kompliserte eierstrukturene i vindkraft-bransjen.

TV 2 har i flere saker, inkludert avsløringen «Vindparadiset», dokumentert hvordan vindkraftverk i Rogaland eies fra skatteparadiser. Sakene inspirerte blant annet skaperne av «Exit» i sesong tre.

Totalt 103 vindturbiner fordelt på vindparker i Bjerkreim, Hå og Egersund er formelt eid av private equity-fondet Luxcara. Alexandra von Bernstoff og Kathrin Oechtering er grunnleggere av fondet, som spesialiserer seg på investeringer i fornybar energi.

Tax Justice Norge har forsøkt å komme til bunns i hvor finansieringen av vindparkene kommer fra. Organisasjonen kom fram til at pengene primært kommer fra lån hos fond i skatteparadiset Luxembourg.

Det er ukjent hvem som bidro til egenkapitalen til vindparkene i Bjerkreim og Skinansfjellet. Luxcara har kun opplyst at den kommer fra et «energifond for institusjonelle investorer».

– Det kan være svært vanskelig å vite hvem som til syvende og sist er investorene her. Hvis det er hedgefond eller ulike partnerskap som skjuler seg bak, kan til og med Luxcara i Hamburg få problemer med å vite hvem de er, sier rådgiver Gregar Berg-Rolness i Tax Justice Norge.

Tar ikke utbytte – får skattefrie renteinntekter i stedet

Til tross for at vindselskapene i Bjerkreim og Skinansfjellet leverer skyhøye overskudd, deles ikke noe av overskuddet med eierne i form av konsernbidrag eller utbytte.

Skatteekspert Berg-Rolness mener eierne i stedet henter avkastningen fra renteinntekter på lån som er skutt inn fra fond i Luxembourg.

– De ville ikke fått et skattemessig fradrag fra utbytte, men det får de fra renteinntekter. Dette er en tilsnikelse. Hvis man henter ut avkastning på investert kapital fra eiernes side via lån, oppnår man en urettmessig skattemessig fordel, sier Berg-Rolness.

Tall fra vindselskapenes norske morselskaper viser at 66,7 millioner kroner ble betalt i renter til fond i Luxembourg i 2022.

Vindkraftselskapene står oppført med null ansatte, men er signert av administrerende direktør Per Ove Skorpen i Norsk Vind.

– Vi har ingen kommentar til resultatene utover det som fremkommer i årsregnskapene, skriver Skorpen i en e-post til NRK.

– Et strømpris-problem – ikke eierskapsproblem

Ordfører Kjetil Slettebø (Sp) i Bjerkreim kommune stiller spørsmål ved hvorfor NRK omtaler vindkraftselskapenes inntekter i en tid der hele kraftbransjen får kjempeinntekter.

– Det er ikke en overraskelse at også vindkraftselskapene har overskudd i superprofitt-klassen med dagens strømpris. Dette er et strømpris-problem – ikke et eierskapsproblem, sier Slettebø.

Bjerkreim-ordføreren sier at han forholder seg til at selskapet Norsk Vind sier de kjenner til eierskapet. Selv om selskapene selv står med null ansatte, skaper vindkraftverkene arbeid knyttet til vedlikehold og drift i kommunen.

– At tyske selskaper eller fond i Luxembourg har gjort kloke investeringer i Norge, er lov. Så er det viktig at vi innretter våre skatteordninger og avgifter på en god måte slik at investeringene også kommer vertskommuner og velferdstaten til gode. Det gjør de så absolutt, sier Slettebø.

Sp-ordføreren forteller at vindkraften generelt har bidratt til 50 millioner kroner i årlige inntekter, viktige arbeidsplasser og overskudd av kraft til kommunen.

Uten Bjerkreim Vinds investering på 400 millioner kroner sammen med Statnett, hadde aldri en ny transformatorstasjon kommet så fort på plass, minner ordføreren om.

– Så må vi ikke glemme å feie for egen dør før vi anklager utenlandske aktører for deres investeringer i Norge. Oljefondet eier og kjøper opp store verdier i hele verden. KLP som er norske kommuners forsikringsselskap bygger selv vindmøller i Afrika, sier Slettebø.

– Har ikke kjennskap til eierforholdene

Bjekreim vindpark ligger delvis i Hå kommune og delvis i Bjerkreim kommune. 20 av turbinene ligger i Hå, mens resten ligger i Bjerkreim.

– Jeg har ikke kjennskap til eierforholdene bak vindparkene. Det er Norsk Vind som Hå kommune forholder seg til, sier ordfører Jonas Skrettingland (KrF) i Hå kommune.

Det er Facebooks datasentre i danske Odense og svenske Luleå som drives av strøm fra vindturbinene i Bjerkreim og Hå.

Hva får Hå kommune og innbyggerne igjen for vindparken? Hvert år får Hå kommune tre millioner kroner av Norsk Vind. Området har også blitt et turområde. Fra neste år kommer en produksjonsavgift på to øre per kilowattime som går til kommunen.

Ordføreren erkjenner at han skulle ønske mer av verdiskapningen ble værende igjen i kommunen.

– Det er regjeringen og Stortinget som fastsetter skatteregimet, og selv om det har kommet inn en avgift på kraftproduksjonen, mener jeg at skattesystemet ikke sikrer at en tilstrekkelig del av verdiskapningen blir liggende igjen i kommunene, sier Skrettingland.