Vil legge datasenter på landbruksjord – innbyggere sier nei

Det har blitt bråk på Jæren etter det ble lansert giga-planer om Norges største datasenter midt blant natur og matjord. Lyse mener etableringen kan skape opp mot 60.000 årsverk over ti år.

Vern Kvernaland

Kirsten Kverneland, Elisabeth Søyland, Trine Selvikvåg og Lars Sigve Eide er alle med i gruppa Vern Kvernaland.

Foto: Syed Ali Shahbaz Akhtar / NRK

– Jeg mener vi bytter bort noe som er uerstattelig mot noe som er forbigående. Det er et dårlig bytte, sier Kirsten Kverneland.

Hun har sammen med gruppen Vern Kvernaland engasjert i seg i kampen mot datasenterplanene på Jæren. NRK møter flere av medlemmene i gruppa som har frontet saken tydeligst.

På en høyde kan man kan se hele det aktuelle området: Store jorder, fjell og skog synes utover. Og bygda som kan bli liggende midt mellom datagiganter som Facebook, Google og Amazon.

Datasentre har blitt pekt ut som en av tingene vi skal leve av etter oljen. Regjeringen vil at Norge skal være en attraktiv nasjon for datasentre. Det ble til og med utviklet en egen strategi i 2018.

Over hele landet har lokalpolitikere og lokalt næringsliv ønsket å hive seg på bølgen. Men mens de fleste andre utbygginger er ønsket i fjell og skog, så handler planene på Jæren om å bygge datasentre der det opprinnelig er landbruksjord.

Og planene er gigantiske.

Norges største

I slutten av 2019 fikk innbyggerne på Kvernaland vite om planene. 6000 dekar var aktuelt i planarbeidet til Time kommune. Kunne det være deler av dette som kunne brukes til utbygging av datasentre?

For å illustrere størrelsen: 6000 dekar kan romme over 850 fotballbaner.

Da Ballangen ønsket å huse verdens største datasenter, var det snakk om 600 dekar. Altså en tidel av det det er snakk om her.

6000 dekar utgjør en stor del av bygda. Senere ble arealet innsnevret, og ordføreren mente at det aldri hadde vært snakk om 6000 dekar i det hele tatt. Man skulle finne aktuelle tomter innenfor dette området, ikke hele området.

Les mer om hva ordføreren mener lenger ned i saken.

Kvernaland

Store deler av dette området på Fjermestad i Kvernaland kan bli omregulert for å få på plass datasentre. Bygda Kvernaland skimtes i bakgrunnen.

Foto: Arild Eskeland / NRK

Uansett.

Innbyggerne reagerte. Det samme gjorde fagmiljø, bondelaget og Fylkesmannen. Rogaland har som mål å maksimalt bygge ned 400 dekar matjord årlig. Ble disse planene en realitet, ville kvoten for flere år bli brukt opp på samme sted.

Ble hele området brukt, ville man faktisk ha bygd ned nesten like mye landbruksjord som man kan gjøre i hele i landet i løpet av et helt år.

– Jeg mener bygda blir ødelagt hvis planene blir realisert. Vi flyttet hit for tre år siden på grunn av naturen og turmulighetene, sier Trine Selvikvåg, som også er med i Vern Kvernaland.

Banket på døra før jul

Vern Kvernaland-gruppen reagerer også på at informasjonen tilsynelatende har kommet sent. Det har vært store aktører i sving, og de mener deres mening ikke har blitt hørt.

Uka før jul i fjor fikk flere grunneiere i området besøk av entreprenørselskapet Masiv. De banket på dører og fortalte om mulighetene som lå i å godta en opsjonsavtale om å selge eiendom. Flere av grunneierne skal ha gått med på en opsjonsavtale, mens noen tok seg betenkningstid.

– Jeg synes informasjonen har vært veldig dårlig. Jeg vet at noen av grunneierne ikke visste om planene før utbyggerne kom på døra. Jeg som bor i bygda fikk vite om det gjennom avisa, sier Elisabeth Søyland.

Flere i Vern Kvernaland-gruppen frykter også at folk i bygda nå blir satt opp mot hverandre. Grunneiere som vil selge. Mens andre beboere vil bevare.

Kvernaland i Time kommune.

– «Kun» 2000 dekar

– Det vil skape arbeidsplasser, og vi må ha noe av leve av etter oljå. Og dette er en mulighet til å få en omkjøringsvei, der fylket har sagt nei og kommunen ikke har hatt råd.

Ordfører Reinert Kverneland (H) mener kommunen har mange hensyn å ta, men han har vært svært positivt innstilt til planene. Omkjøringsveien har vært ønsket i bygda i flere år.

Han bor i bygda selv, og mener tapet ikke vil bli så merkbart som andre skal ha det til.

– Det er allerede 400 dekar som er godkjent til næring. Det har vært snakk om 6000 dekar. Nå er det 1500 dekar i tillegg til det som allerede er regulert.

Men med 2000 dekar blir dette likevel større enn noe annet sted i Norge.

Men ordføreren har likevel fått mye kritikk.

Han var tidligere styreleder i Lyse, som er en vesentlig interessent i saken. I tillegg gikk Time kommune inn i selskapet New Kaupang i begynnelsen av 2018. New Kaupang har som mål å få datasenterinteressenter til Rogaland. På sidene deres har to tomter på Kvernaland blitt markedsført i lengre tid. De ligger på hver sin ende av det opprinnelige området på 6000 dekar. Bygda Kvernaland vil havne midt imellom.

Kritikerne har spurt seg om ordføreren bevisst har holdt denne saken unna offentligheten til etter sist valg. Ordføreren avviser dette.

– Jeg fikk vite om dette rett før jul i fjor. Det kom en henvendelse tidligere i forbindelse med etableringen av trafostasjonen i området, men det husker jeg ikke.

Han avviser også at dette var en sak da kommunen gikk inn i New Kaupang. Men han erkjenner at det kan stilles spørsmål rundt kommunens vedtak om konsekvensutredning samme dag som det skulle bli holdt et folkemøte om etablering av datasenter på Kvernaland.

– Jeg ser i etterkant at det ikke var lurt, men det er fordi det var to forskjellige prosesser. Politikerne behandlet vedtaket, mens administrasjonen innkalte til folkemøte.

Det er foreløpig to tomter som er markedsført nær Kvernaland som aktuelle for datasentre. Den ene er ved Fjermestad, mens den andre er nær den nye trafostasjonen som bygges på Fagrafjell.

– 60.000 årsverk

En av de store pådriverne for å få etablert en såkalt datasenterklynge på Jæren har vært kraft- og energiselskapet Lyse. Direktør for strategiske prosjekter Eirik Gundegjerde var blant annet på folkemøtet om planene 10. mars. Han mener Kvernaland er det beste stedet for plassering i hele Rogaland.

– Det er her det er strøm. Statnett etablerer nå sin nye kraftstasjon på 400 kilovolt i Time. Dette blir det eneste knutepunktet i Sør-Rogaland som har denne kapabiliteten.

Gundegjerde forklarer at de ser for seg en etablering av en klynge bestående av to «hyperscale» senter, tre entreprise senter og 14 co-operative sentre på Jæren.

Hyperscale er det mest iøynefallende. Det trengs for å lokke til seg giganter som Facebook, Google og Amazon. Men studier viser at det er disse som skaper «minst» arbeidsplasser i forhold til størrelse.

Eirik Gundegjerde, Lyse, på Solamøtet

Eirik Gundegjerde fra Lyse mener datasentre kan skape tusenvis av arbeidsplasser på Jæren.

Foto: Anders Fehn/NRK

Lyse-direktøren har både på folkemøtet og debattinnlegg i etterkant lokket innbyggerne på Jæren med arbeidsplasser. Lyse har laget en mulighetsstudie, sammen med Green Mountain, som viser at det vil bli etablert fra 4000 til 8000 arbeidsplasser tilknyttet en datasenterklynge. Akkumulert over ti år, mener Lyse at dette kan skape 60.000 årsverk.

De viser til flere rapporter som er laget om temaet. Men få steder har man sett de ringvirkningene Lyse har sett for seg, spesielt med tanke på antallet de har brukt med 60.000 akkumulerte årsverk over ti år.

Fagrafjell, Kvernaland

Et område som er pekt ut ligger nær den nye trafostasjonen som bygges her på Fagrafjell.

Foto: Arild Eskeland / NRK

Viser til Sverige

– Hvor kommer disse tallene fra?

– Det er veldig lite materiale tilgjengelig og det er veldig få aktører som går ut med detaljerte tall for sysselsetting, men vi har brukt de tallene som er i markedet. Vi har også brukt en prognoserapport fra Menon Economics, sier Gundegjerde.

Lyse viser i flere forbindelser til Luleå i Sverige. Der har Facebook et av verdens største datasentre. Ut fra forskjellige kilder, sies dette senteret alene å ha skapt 1000 til 1500 årsverk. 350 på selve senteret.

Luleå Datacenter

Luleå Datacenter i Sverige.

Foto: Luleå Datacenter

Lyse-direktøren mener de fleste arbeidsplassene vil bli skapt i leverandørindustrien og for dem som leverer tjenester til datasentrene.

Man regner med at mye av utstyret må skiftes ut hvert tredje til femte år. I tillegg mener Gundegjerde at overskuddsvarmen fra sentrene kan brukes til blant annet vertikalt landbruk, altså landbruk i høyden, og et tilknyttes biogassanlegg. Grunnen til at akkurat Kvernaland er det beste, ifølge Lyse, er fordi kraftleveransen her vil være klar før andre aktuelle steder i Rogaland som Gismarvik og Bjerkreim. Allerede i 2023 kan kraftforsyningen her være klar, mens 2026/2027 er mest realistisk for alternativene.

– Vi tror dette vil vær et kjempegodt klimaprosjekt, sier Gundegjerde.

Forsker: – Overrasket

Det er ikke alle som er like enige i dette, selv om antallet dekar nå har gått fra 6000 til underkant av 2000. For å sammenligne: Google har kjøpt om lag 200 dekar utenfor Skien med opsjon på ytterligere 1800. Facebook sitt hyperscale-senter i Luleå består av to haller på henholdsvis 27 og 29 dekar. Neste år åpner en til på om lag 50 dekar. Dette er Europas største.

– Vi må tenke nasjonalt når vi tenker arealer, og her er det arealer som er blant de viktigste for jordbruket i Norge, sier Hege Ulfeng, rådgiver i Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

– Hvordan reagerte du da disse planene ble kjent?

– Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket. Vi har et nasjonalt mål om å ikke bygge ned mer enn 4000 dekar dyrket mark, sier Ulfeng.

Hun har personlig engasjert seg i debatten rundt datasenterplanene og er klar på at jorden på Jæren er kanskje den beste vi har i Norge og derfor bør bevares.

– Jeg synes rogalendinger og jærbuer burde ha litt mer stolthet for den posisjonen de har.

Derfor mener hun jærbuene burde si nei.

Også Bondelaget har tidligere kalt planene for «galskap» i Jærbladet.

Betaler 750.000 kroner for utredning

Til tross for innvendingene, vedtok formannskapet i Time kommune, med én stemmes overvekt, at Norconsult skulle få som oppdrag å utrede samfunnsnytten til prosjektet.

Venstre, SV og Senterpartiet stemte imot utredningen.

– Jeg synes det meningsløst å legge dette i jordbruksområde. Det er kun to prosent av landet som er dyrket jord. Rogaland er et av de verste fylkene i landet på å bygge ned jord, sier Bjarne Undheim (Sp).

Derfor mener han at det ikke trengtes noen utredning.

– Det er så gale at vi trenger ingen utredning.

Men utredningen ble altså vedtatt. Den koster 750.000 kroner og skulle egentlig vært klar i juni, men Norconsult ble ikke ferdig i tide. Nå er planen at hele rapporten skal legges frem etter 20. august.

– Jeg synes ikke kommunen har vært flink nok til å informere verken de berørte, politikerne eller allmennheten, sier Bjarne Undheim (Sp).

Bjarne Undheim

Bjarne Undheim (Sp) mener det er helt feil å legge datasenter på Kvernaland.

Foto: Erik Waage / NRK

– Få likes på Facebook

Det er ordføreren uenig i. Han synes det er rart at det er politikere som ikke ønsker en utredning.

– Jeg er ikke overrasket over at det er motstand. Det er motstand mot alt. Jeg er overrasket over oppblåsingen på 6000 dekar. Det har det aldri vært snakk om.

Ordføreren sier han imidlertid ikke tror motstanderne er representative for bygda.

– Jeg bor i bygda så jeg hører andre lyder også. Flertallet på folkemøtet var negative, men folk fra bondelaget var der også. De bor jo ikke på Kvernaland. Når motstanderne legger ut noe, så får de ikke mange likes på Facebook. Det er delte meninger, og det er derfor jeg vil ha fakta frem.

Han mener også at arealet som nå kan bli omregulert, ikke er det beste til dyrking.

– Nå prøver vi å tilpasse oss for å ta minst mulig dyrket jord. Nå er ikke dette den beste dyrka jorden uansett.

– Det er fagpersoner hos Nibio som ikke er helt enige i det ...

– Jeg vet det, men noen av dem har ikke vært i området en gang. Jeg kjenner folk der oppe som sier dette ikke er den beste jorda.

Ordføreren mener uansett at han vil avvente den endelige rapporten fra Norconsult, og at saken så vil bli behandlet politisk.

– Saken skal opp i kommunestyret, og det blir kommunaldepartementet som bestemmer hvis vi ikke klarer å bli enige. Ingenting er avgjort.

Reinert Kverneland

Reinert Kverneland (H) er ordfører i Time kommune.

Foto: Erik Waage / NRK

– Ta til vettet

Tilbake på høyden i Kvernaland. Vern Kvernaland er helt klare på at de har, om ikke flertallet, i alle fall en stor andel av bygda med seg i motstanden mot planene. De tror ikke på tallene som har blitt luftet om arbeidsplasser.

– Jeg reagerer spesielt på at en landbrukskommune kan legge ut for salg så store områder som kan dyrkes, sier Lars Sigve Eide.

Han bor selv i Sandnes, men sier han er veldig interessert i spørsmål rundt jordvern. Han mener Time har vært blant de verste nedbyggingskommunene i landet.

– Jeg trodde at kloke hoder i Time kommune kom til å ta til vett. Her er det ingen ambisjoner om å beskytte jorda.

Lars Sigve Eide

Lars Sigve Eide fra Sandnes har engasjert i seg kampen om jordvern på Jæren.

Foto: Syed Ali Shahbaz Akhtar / NRK