– Mange med demens er i veldig god form, og trenger å bruke kroppen sin. Her kan de stable ved, grave i jorda, rake, ri på hest og være med dyr, sier ordfører i Randaberg, Kristine Enger (Ap).
På Steindal gård skal personer med demens få ta del i dagligdagse gårdsaktiviteter, et nytt og noe annerledes dagtilbud i kommunen.
– Det er ikke grenser for hva man kan bruke en gård til, så jeg var ikke i tvil om dette da forslaget kom opp, sier bonde Edvard Kolnes.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Kan gi flere heltidsbønder
Og denne måten å ta i bruk norske gårder på er helt etter landbruksministerens hjerte. Sylvi Listhaug kaller det «Grønn omsorg» på gardsbruk i Norge. Det kan være alt fra praksisplasser for skoletrøtte ungdommer til aktiviteter for fysisk og psykisk utviklingshemmede. På den måten kan gårdsbruk brynes til andre ting enn bare tradisjonell matproduksjon.
– Det gir også flere gårdsbruk muligheten til å bli en heltidsjobb. Det er ikke størrelsen på gården det kommer an på, men hva du gjør med ressursene du har, sier Listhaug.
Og hun tror Steindal gård, og lignende prosjekter, kan bety mye for personer med demens.
– Veldig mange eldre har vokst opp på gård, eller har gode minner fra gårdsdrift, som de kan få fram igjen dersom de får være her. Dette trenger vi mer av. Det er ikke best for alle å sitte på et dagsenter på sykehjem, sier hun.
- LES OGSÅ:
Landbruksminister Sylvi Listhaug fikk omvisning på gården i dag.
Foto: Ingvald Nordmark / NRK– Samfunnsøkonomisk lønnsomt
Det er om lag 400 gårder rundt om i landet som tilbyr det som før ble kalt «Grønn omsorg», og som nå heter «Inn på tunet». I tillegg er det 100 gårder til som er i ferd med å bli godkjent.
Steindal gård brukes allerede som fritidsarena og avlastning for mange brukergrupper. I tillegg huser de en naturbarnehage. Og gårdbrukeren tar gjerne også imot personer med demens.
– Det dreier seg om mennesker uansett, og mennesker har veldig godt av å være nær dyr, og nær naturen, sier Edvard Kolnes.
Ordføreren i kommunen mener tilbudet også er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
– De som får et slikt tilbud vil klare seg bedre hjemme, og de som tar vare på dem hjemme vil kunne klare det lengre. Da får de senere behov for en sykehjemsplass, sier Kristine Enger.
