NRK Meny
Normal

Kommunene vil ha mer penger til å vurdere rasfare ved planlagte boligområder

Kommunesektorenes organisasjon (KS) avviser påstanden fra Gjensidige om at kommunene av og til tøyer strikken når de tillater bygging i rasfarlige områder. Likevel innrømmer de at det av og til kan være for dårlig kunnskap i kommunene.

Raset strekk seg langt oppover fjellsida

MOI 31.12.2013: Nyttårsaften gikk dette raset på Moi i Lund. Ingen ble skadet, men alle beboerne i området er evakuerte. Boligfeltet ble planlagt før det var et krav om risiko- og sårbarhetsanalyse. Rådmann i Lund, Rolv Lende, er likevel ikke sikker på at om en slik analyse ville forandret på noe som helst. Og han avviser at kommunen har vært for lite strenge når det gjelder byggetillatelser.

Foto: Finn Åge Haukland

Helge Eide

Helge Eide er direktør i Kommunesektorenes organisasjon.

Foto: Johnny Syversen

– Det er nok ikke slik at kommunene sier ja til byggetillatelser der faglig kunnskap tilsier at de åpenbart ikke burde gjøre der. Der det helt klart er rasfarlig sier kommunene nei, sier direktør, Helge Eide, i Kommunesektorenes organisasjon (KS).

Det han reagerer på er uttalelsen informasjonssjef i forsikringsselskapet Gjensidige, Bjarne Rysstad, tidligere i dag kom med. Han mener nemlig at kommunene strekker strikken litt langt når det kommer til hvor det er lov å bygge.

Dermed mener han at en får unødvendig mange som rammes av skred, flom og andre naturskader. Noe som kostet norske forsikringsselskap 1,1 milliarder kroner bare i fjor.

– Populært med boliger på rasutsatte steder

Helge Eide, på sin side, mener ikke at problemet ligger i at kommunene er uforsvarlige. Likevel innrømmer han at de såkallede risiko- og sårbarhetsanalysene, som kommunene er lovpålagte å komme med ved planlegging av utbygging, kunne hatt en høyere kvalitet.

– Det er nok riktig at når det foretas skjønnsvurderinger, der man er usikker og ikke har god nok kunnskap, så kan den skjønnsmessige vurderingen bli å si ja, sier han.

Han legger til at boliger ved vannkanten eller med utsikt er populært.

– Utbyggere og befolkningen ønsker boliger på steder der det i fremtiden kanskje kan komme flom eller ras, sier Eide.

Etterlyser mer penger til risikovurdering

Organisasjonen KS håper staten vil øke bevilgningene til å kartlegge skred- og flomrisiko.

– Vi har kunnskap om potensiell risiko, men mangler kunnskap om faktisk skred- og flomrisiko. Det må bygges på veldig detaljert analyse, som det i dag er mangel på. Derfor er vårt sterkeste ønske for fremtiden, for å ta enda bedre hensyn til klimaendringene, at også staten kan øke sine bevilgninger til dette formålet, sier han.

Og det er ikke en liten prosess.

– For å sikre seg analyse om faktisk risiko må man gå mye mer detaljert til verks. Det krever spesialistkunnskap, som det er helt urimelig å anta at den enkelte kommune kan sitte på. Det må man hente inn spisskompetanse til. I dag er det NVE som finansierer dette via bevilgninger over statsbudsjettet. Det må styrkes for å kunne stå mer robust i planleggingen i kommunene, sier Eide.

Våknet av jordskred på nyttårsaften

På nyttårsaften fikk beboerne i Øyevollvegen på Moi i Lund kommune, helt sør i Rogaland, en brå start på dagen. Et stort jordskred raste ned langs fjellsiden etter flere dager med ekstremregn. Jørn Pedersen måtte krype ut av stuevinduet da et stort jordskred traff huset hans og knuste garasjen og bilen.

– Jeg har vært inne og sett. Det er mye vann, gjørme og stein som har kommet inn hos meg så det blir nok en del reparasjoner der, sier han.

Natta før raset gikk hadde det regnet så mye som 90,5 mm. Det er fremdeles mye nedbør i området og flomvarselet fra NVE gjelder også i dag.

– Ikke vurdert som risikoområde

I dag er kommunene pålagt å ta hensyn til klima- og ekstremvær gjennom plan- og bygningsloven. Byggefeltet som ble rammet av ras på Moi ble godkjent i 2001. På den tiden var det ikke krav om en såkalt risiko- og sårbarhetsanalyse. Rådmann i Lund, Rolv Lende, er likevel ikke sikker på om en slik analyse ville forandret på noe som helst. Og han avviser at kommunen har vært for lite strenge når det gjelder byggetillatelser.

– Vi har ikke vurdert dette som et risikoområde i det hele tatt. Riktig nok har vi kupert natur og mange fjell rundt oss, men jeg vil ikke påstå at vi strekker strikken for langt. Det er lett å være etterpåklok når en ser at det har gått et ras, og si at husrekken kanskje burde ha vært flyttet et par meter bak. Men dersom det hadde vært bygget opp en jordvoll her, hadde ikke det hjulpet. Den hadde bare blitt tatt av raset den også, sier Lende.

Om rasfaren kunne vært påvist tidligere eller ei, så skal Jørn Pedersen uansett tilbake til huset sitt på Moi.

– Det blir nok bare et par reparasjoner, og så vil jeg fortsette å bo, sier han.

Flere nyheter fra Rogaland