Vil droppe pugging og tillate alle hjelpemidler

Rektor mener statsministerens nyttårstale var et indirekte angrep på skolen og lærerne. Nå ber han Erna ta tak i matematikken fra den andre enden, droppe pugging og tillate alle hjelpemidler.

Ingeniørstudiet

Matteundervisningen i Norge er en unnlatelsessynd, sa statsminister Erna Solberg i nyttårstalen. Rektor Leif Wikene reagerer sterkt på utspillet. (Illustrasjonsfoto)

Foto: NRK

– Verden har forandret seg, og det er på tide å lansere matte 2.0, sier rektor Leif Wikene ved Bergeland videregående skole i Stavanger.

I går kveld holdt statsminister Erna Solberg sin første nyttårstale til det norske folket. Hun varslet tidlig at matematikk og kunnskap ville bli et av talens hovedtemaer.

– En unnlatelsessynd

– Matteundervisningen har vært en unnlatelsessynd i 20–30 år. Dette må vi gjøre noe med, slo hun fast i talen.

Hun henviser til PISA-undersøkelsen, som kom for kort tid siden. Der kom det frem at norske elevers mattekunnskaper er på det laveste nivået siden Norge begynte å PISA-teste elevene i norsk skole.

– PISA-undersøkelsen viser at vi har en del ting å jobbe med på matteområdet. Det er nesten en 20- 30 års unnlatelsessynd i mattefaget. Helt siden jeg gikk på skolen har matematikk blitt nedprioritert, og det begynner vi å se resultatene av, sa Solberg.

Leif Wikene

Rektor Leif Wikene ved Bergeland videregående skole i Stavanger.

Foto: Inger Johanne Stenberg

– En indirekte angrep på skolen og lærerne

Rektor Leif Wikene har selv undervist i matematikk i rundt tjue år, og han er ikke enig med statsminister Erna Solbergs budskap i nyttårstalen.

– Jeg reagerte da jeg hørte det ble sagt og tolket det som et indirekte et angrep på lærerne og skolen, som at læreren ikke har gjort jobben sin. Da reagerte jeg, for det er det ikke hold i på noe vis, sier han.

Han mener påstanden om at matematikkundervisningen har blitt nedprioritert de siste tiårene er feil og mener mer pugging og brøkregning ikke er løsningen for å få norske elever til å bli bedre i matte.

– Det er den litt orkesløse ferdighetstreningen som enda rir store deler av matematikkundervisningen. Jeg ser at mye av lærelysten går tapt og mange av elevene sliter i faget, sier Wikene.

Én av fire eller én av fem

Torbjørn Røe Isaksen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Men at det står dårlig til med brøkregningen ble til og med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen et eksempel på da PISA-undersøkelsen ble lagt frem i høst. Lærersønnen tråkket rett i salaten da han skulle bruke brøkregning for å illustrere hvor dårlig det står til med matematikkunnskapene i norsk skole.

– Det tallene viser er at én av fire, nesten faktisk én av fem elever, ligger under kritisk nivå i matematikk. Det er et nivå som gjør at de vil få problemer senere i livet, sa Røe Isaksen.

Kunnskapsministeren la tydelig trykket på én av fem, som om dette var mer enn én av fire.

Vil ha flere problemer og mindre brøk

– Denne brøkfeilen hadde ikke blitt avslørt i PISA-undersøkelsen, så han kan trøste seg med det. PISA-testen spør ikke om slike ting. Det er ikke snakk om bruk av formler eller utregning. Det handler om logisk tenkning, analyse og begrunnelser, sier rektor Wikene.

Wikene vil derfor røske opp i læreplan og pedagogikk som er delegert fra myndighetene og sørge for at elevene blir bedre til å løse problemer, ikke ligninger og brøk. Og for å få det til vil han slippe teknologien løs.

– Jeg ville tatt i bruk alt som kunne tenkes av teknologi. I dag er det jo så vidt elevene får bruke kalkulator. Jeg ville hatt ubegrenset tilgang på hjelpemidler og oppgaver som ikke handlet om reproduksjon, men å bruke teknologi til å løse problembaserte oppgaver som er relevant for elevene, sier han.

– Blir fort kun tankespill

Bente Thorsen

Bente Thorsen sitter i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen for Frp.

Foto: Fremskrittspartiet

Men han møter motstand fra Fremskrittspartiets Bente Thorsen i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

– Jeg synes det er veldig bra og viktig at debatten blir reist og at det er fokus på matematikk, men jeg tror det er veldig viktig å få de grunnleggende ferdighetene inn på gammeldags måte slik det ble gjort for 20–30 år siden, slik at elevene har det i ryggmargen, sier hun.

– Jeg ville ikke begynt i den enden som en ofte gjør i dag. Da blir det tallmagi og elevene snur og vender, løse opp parenteser og trekker sammen, men jeg ville begynt i en helt annen ende. Hvis de skal gjøre det slik må det i hvert fall knyttes til noe i elevens verden slik at de føler at det er relevant og at det ikke bare blir et tankespill, som det lett blir, sier Wikene.

NRK anbefaler