Vil ha lover mot kvinnehets på nettet

En fersk rapport foreslår at det bør lages særskilte lover mot å hetse folk på nettet på grunn av kjønn.

Facebook-illustrasjon

Framveksten av sosiale medier som Facebook, Twitter og Instagram har også ført med seg hets og mobbing – særlig blant unge.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

«Hun er så frastøtende».

«Mannehater»

«Chilensk kommunistisk rotte som skulle vært muret inn i en vegg».

Tidligere lokalpolitiker i Stavanger, Marcela Molina, ruller seg nedover i Twitterfeeden sin og leser opp noen av meldingene hun har mottatt på sosiale medier.

– Som folkevalgt er man vant til å diskutere saker, men her er det ingen argumenter knyttet til sak, de går rett på person.

Marcela Molina

Marcela Molina, tidligere lokalpolitiker i Stavanger for SV.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Det er ulovlig å komme med hatefulle ytringer på grunn av hudfarge og seksuelle legning i Norge, men per i dag finnes det ingen lover mot hatefulle ytringer basert på kjønn.

Konkrete tiltak

En rapport som er laget av lektor Moa Bladini fra universitetet i Göteborg, fastslår at kvinner i langt større grad blir utsatt hets på grunn av sitt kjønn. Hatytringene er i større grad sexistiske og seksuelt ladete. Rapporten foreslår derfor en lov som også går mot denne typen netthets. I dag handler lovverket om hatefulle ytringer og hets som omhandler blant annet hudfarge, nasjonalitet, religion og seksuelle legning – men ikke kjønn.

Rapporten ble presentert på en konferanse om netthets på Sola strand hotell onsdag.

Rapporten foreslår blant annet:

  • Særskilt lov mot netthets med grunnlag i kjønn.
  • Lov mot alvorlige krenkinger på nettet som for eksempel hevnporno.
  • Bedre beskyttelse mot netthets for journalister, folkevalgte, forskere og kulturpersoner.
  • Gi politiet mer kunnskap

Det er nordisk ministerråd og barne- og likestillingsdepartementet som arrangerer konferansen på Sola.

– Vi vet at hatefulle ytringer på nettet er en utfordring, spesielt blant de unge, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne.

Brosjyrer og nettside

Statsråden sier hun ikke har lest rapporten til Bladini, og sier derfor ingenting om regjeringen har noen planer om å følge opp noen av forslagene.

Horne påpeker imidlertid at regjeringen allerede er i gang med et arbeid på dette feltet.

Solveig Horne

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp).

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

– Regjeringen lanserte en strategi i fjor, men det viktigste er å gi de unge tilgang på informasjon. Derfor lanserer vi også en brosjyre rettet mot de unge, og en nettside. Videre skal politiet jobbe mer aktivt, sier hun.

Horne sier videre at regjeringen jobber med å få inn kjønn i lovverket som en grunn for hatefulle ytringer, som for eksempel hudfarge og seksuelle legning er i dag.

– I den strategien vi har lansert så har regjeringen varslet at vi nå jobber med å få kjønn inn som et grunnlag. Det er også noe justisministeren jobber med å få inn i straffeloven.

Men Marcela Molina er ikke imponert.

– Det har vært veldig mye snakk om at offentlige myndigheter skal gjøre noe med dette. Erna Solberg har blant annet innkalt til råd og kommet med en tiltaksplan, men når det kommer til stykket, er det veldig stor avstand mellom praksis og teori, sier den tidligere SV-politikeren.

Alle sakene ble henlagt

Molina valgte i én av sakene å forfølge hetseren gjennom en privat straffesak. Vedkommende ble dømt til å betale både en bot på saksomkostninger. Men saken ble først henlagt hos politiet. Molina har vært politiet flere ganger for trusler og sjikane.

– Jeg har vært hos politiet med fire forskjellige saker og fått alle fire sakene henlagt.

Selv har Molina blitt stillere i samfunnsdebatten.

– Både på Facebook og Twitter har jeg blitt mye mer tilbaketrukket, kanskje spesielt på Twitter. Jeg er ikke så bekymret for min egen sikkerhet, men jeg er bekymret for hva dette gjør med den offentlige debatten og samfunnsdeltakelsen blant folk flest, sier hun.