– Vi lever i en grønn tid. Den jevne husholdning foretrekker mer frukt og grønnsaker, og folk spiser sunnere. Det setter vi selvsagt pris på, sier Kåre Wiig.
Han er en av Norges største produsenter av grønnsaker. Gartneriet på Orre i Rogaland har landets nest største drivhus, og Wiig er berømt for søte tomater og sprø salat. Men verken Wiig eller de andre norske grønnsakprodusentene klarer å mette norske forbrukere.
For nordmenn spiser 24 prosent mer frukt, bær og grønnsaker enn for ti år siden. Og sammenlignet med 1960-tallet, spiser vi dobbelt så mye frukt og grønt nå, viser tall fra Landbruksdepartementet.
Departementet har hentet inn tall fra Opplysningskontoret for frukt og grønt og Statistisk sentralbyrå (SSB).
Blå minister vil dyrke mer grønt
Og fordi norsk produksjon ikke har økt tilsvarende med forbruket, betyr det at vi spiser mye importert frukt, bær og grønnsaker. Det vil regjeringen gjøre noe med.
– Jeg opplever at norske forbrukere etterspør norsk frukt og grønt, og da er det et poeng at vi produserer det forbrukerne vil ha. Norsk landbruk er mer konkurransedyktig enn en har trodd tidligere, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp).
Det er ikke lenge siden Dale kom til enighet med bøndene i årets jordbruksoppgjør. Ett av punktene i avtalen, er en større satsing på produksjon av frukt og grønt.
– Regjeringen ønsker en klar dreining i produksjonen i retning frukt og grønt. To av grepene vi gjør nå, er at investeringene og virkemidlene i større grad skal gå til frukt- og grøntsektoren, sier Dale.
– Folk er villige til å betale
Han ønsker at norske bønder produserer mer, slik at Norge kan importere noe mindre frukt, bær og grønnsaker.
– Kostholdet vårt endrer seg i retning mer frukt og grønt. Det gjør at de norske bøndene kan ta en del av markedet som i dag blir dekket av import, sier Dale.
– Det er god betalingsvilje hos forbrukerne, og dermed muligheter til høyere markedsandeler, legger han til.
Kåre Wiig sier han merker at etterspørselen er større, men han mener grønnsakproduksjon er et risikofylt yrke.
– Det er i hovedsak været og forbrukerne som avgjør for oss. Vi som driver i denne bransjen må bare regne med at det går opp og ned, sier han.