Vil ha færre avhoppere i neste valgperiode: – Forventer at folkevalgte er lojale

Høyre, Frp og Arbeiderpartiet mener det er et demokratisk problem at mange lokalpolitikere melder seg ut av det partiet de er valgt inn for. I inneværende valgperiode har 455 politikere blitt avhoppere.

Partiene revner

455 politikere har hoppet av partiet de ble stemt inn for siden forrige lokalvalg. Det viser NRKs kartlegging.

– NRKs undersøkelse viser at avhopperne har påvirket utfallet i helt sentrale saker. Da har vi fått et annet utfall enn det velgerne ga uttrykk for da de stemte, sier Høyres generalsekretær John-Ragnar Aarset.

– Det er uheldig.

NRK har kartlagt hvor mange folkevalgte det er som har meldt seg ut av det partiet de ble valgt inn for i siste periode. Tallet overrasket valgforskerne.

Hele 455 politikere ble partiløse eller skiftet parti i løpet av perioden.

Nå tar partiene grep for å hindre at det blir like omfangsrikt i kommende periode.

John-Ragnar Aarset

Høyres generalsekretær, John-Ragnar Aarset, sier partiet jobber bevisst for å få færre avhoppere.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

– En forpliktelse

NRK har tatt en runde med alle partiene som er representert på Stortinget for å få svar på hva de har gjort.

– Når man stiller til valg for et parti og et partiprogram, er det en forpliktelse overfor velgerne. De fleste velgere i Norge stemmer først og fremst på partier, sier Kjersti Stenseng, generalsekretær i Arbeiderpartiet.

Hun er enig med kollegaen fra Høyre om at avhopp er problematisk.

– Dersom man blir valgt inn for Arbeiderpartiet, bør man føle lojalitet overfor velgerne som har stemt på oss og ønsker vår politikk, sier Stenseng.

Både Arbeiderpartiet og Høyre legger vekt på partikultur og skolering.

– Vi har trappet opp dette slik at vi kan få en sunn debattkultur og gode demokratiske prosesser. Vår ambisjon er at alle som blir folkevalgte for Arbeiderpartiet er med i partiet hele perioden og helst mye lenger, sier Stenseng.

Arbeiderpartiets landsmøte 2019

Kjersti Stenseng med partileder Jonas Gahr Støre på Arbeiderpartiets landsmøte.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Vi er opptatt av å trekke alle kandidater aktivt med i utformingen av partiprogrammene, og vi er opptatt av grundige nominasjonsprosesser. Vi gir kandidatene grundig opplæring i hva det vil si å være lokalpolitiker, sier Aarset fra Høyre.

– Forrykker maktbalansen.

I siste periode var det Venstre, Fremskrittspartiet og MDG som hadde flest avhoppere. Totalt sett forlot 4,3 prosent av kommunestyrerepresentantene partiet de ble valgt inn på. I Venstre hoppet 11 prosent av, i Fremskrittspartiet 9,4 prosent.

Også sistnevnte tar grep.

– Når noen melder seg ut kan det forrykke maktbalansen. Som folkevalgt tar du på deg et ærefullt oppdrag. Det er en fire års kontrakt med velgerne, sier Fremskrittspartiets generalsekretær Fredrik Färber.

– Vi er opptatt av å forhindre at dette skjer, og jobber mye med å bevisstgjøre kandidatene i forkant av nominasjonen.

Pressekonferanse med ledelsen i Fremskrittspartiet.

Frps generalsekretær Fredrik Färber vil forhindre avhopp.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Ikke problematisk

Rødt var det eneste partiet som ikke hadde en eneste avhopper fra norske kommunestyrer i siste periode. De ser heller uansett ikke på avhopp som et problem.

– Vi oppfatter ikke dette som et demokratisk problem. Det kan være mange grunner til at folk melder seg ut. Enten at man selv endrer syn, eller at partiet går i en retning som man ikke selv kan stå inne for, sier andre nestleder i Rødt, Silje Korsbakken.

– Vi informerer om hva det vil si å stille til valg, og bli folkevalgt og passer på at vi står for det vi mener også etter valget. Ut over det gjør vi ikke noe spesielt for å hindre at folk hopper av, sier hun.

– En styrke og en utfordring

Senterpartiets generalsekretær, Knut M. Olsen, er også enig i at det ikke er så stort problem at politikere melder seg ut. Han vil ikke endre valgloven for å hindre at dette skjer.

– Personvalg fører til at personer stilles til ansvar. Partier er kun en organisering for å få folk til å stå sammen i kampen for de verdiene man tror på. Vi ser ingen grunn til å endre valgloven. Det er personer som tar avgjørelser i kommunestyrer, og personer som må ta ansvar for sine avgjørelser ved neste valg.

Han er fornøyd med at det partiet han representerer kun hadde 1,4 prosent avhoppere i siste periode.

– Vi har tydelige standpunkter i mange saker, kandidatene er godt kjent med vårt grunnsyn, og da blir det få konflikter i løpet av kommunestyreperioden, sier Olsen.

Generalsekretær i Senterpartiet Knut M. Olsen sitter i radiostudio i Politisk kvarter

Senterpartiets generalsekretær Knut M. Olsen.

Foto: NRK

Partikultur

Miljøpartiet de Grønne er blant de partiene som har hatt prosentvis flest avhoppere i siste periode. Generalsekretær Torkil Vederhus mener likevel at dette ikke er et stort problem, og at det kan være mange grunner til at folkevalgte melder seg ut.

– Men vårt mål er at vi skal være flinke på opplæring og at vi skal ha en åpen partikultur der alle folkevalgte føler seg i varetatt. Her er målet vårt at vi skal være best i Norge, sier Vederhus.

– Det er viktig med en god debatt om valgordningen slik at vi ikke ender med en situasjon der velgerne føler seg lurt.

Verstingen Venstre

Venstre var det partiet som hadde prosentvis flest avhoppere i løpet av de siste fire årene. Generalsekretær Marit Meyer i Venstre sier at det kan være et brudd på kontrakten med velgerne når de folkevalgte melder seg ut.

Hun mener at det er viktig å bygge en sterk partikultur der partifellesskapet oppleves som givende og inspirerende.

Men hun mener det vil være helt feil å endre loven slik at varamedlemmer rykker opp.

– Folkevalgte representanter bør ikke kunne «fradømmes» sin plass i løpet av en periode. Det velgerne bestemmer ved valg bør respekteres og ikke overprøves, sier hun.

Marit Meyer

Marit Meyer fra Venstre mener at avhoppere ikke må "fradømmes" sin plass i kommune- og bystyrer.

Foto: Venstre/Olav Heggø

Det er heller ingen av de andre partiene som tar til orde for å endre valgloven nå. De mener at det fortsatt bør være personvalg i Norge, og at representanter som melder seg ut dermed blir sittende ut perioden, enten som uavhengige eller som representanter for et annet parti.