Vil hente kokkelærlinger rett fra 10. klasse

– De fleste av oss i faget er ikke nødvendigvis skoleflinke eller skoleglade. Vi vil helst bare jobbe. Kutte og koke, sier Petter Soma (21).

Han er kokk og tidligere kokkelærling ved Fisketorget i Stavanger. Noe det blir færre og færre av.

Hele landet sliter med å rekruttere ungdom til matfagene.

Ifølge Rogaland fylkeskommune har dette spesielt forsterket seg etter pandemien.

Det finnes eksempler på restauranter og hoteller som må levere reduserte menyer og åpningstider som en konsekvens av dette.

I dag går de som utdanner seg innen restaurant- og matfag på skole i to år, før de er lærling ved en restaurant i to til.

Deretter tar de fagbrev, og blir ferdig utdannet kokk, servitør eller kjøttskjærer.

Men nå vil Rogaland fylkeskommune hente 15- og 16-åringer rett fra 10. klasse til en lærekontrakt ved en restaurant eller en matfaglig bedrift.

Etablerer lærekontrakter

Fra høsten etablerer de 15 lærekontrakter, hvor det skal lages et tilpasset løp med skole som blir gjennomførbar for alle.

– Vi skulle hatt flere ungdommer som valgte nettopp den retningen innen mat og matproduksjon. Flere må velge den veien, sier leder av opplæringsutvalget i fylket, Solveig Ege Tengesdal (KrF).

Flere bedrifter i Rogaland er positive til det, ifølge Ege Tengesdal. En av dem er Fisketorget i Stavanger.

– Folk er forskjellig motivert etter ti år med barne- og ungdomsskole. Noen ønsker å komme seg ut i arbeid, sier kokk og daglig leder Karl Erik Pallesen.

Restauranteier: – Se til Danmark

Han poengterer at det forutsetter at det lages en god plan på hvordan de skal følges opp, og ikke minst at de som bedrift lager en god plan for å ta godt imot dem.

– Danmark har hatt denne modellen i mange år. Der fungerer den veldig bra. De utdanner flinke folk og har kokker i verdenstoppen, sier Pallesen.

Han poengterer at de opplever at det blir færre og færre søkere til stillinger de lyser ut i restauranten, og mener de er helt nødt til å gjøre noe nytt.

– Det er ikke bare kokker vi trenger flere av, men også servitører, kjøttskjærere og slaktere. Det trengs en ny modell, sier han.

Får støtte fra Utdanningsforbundet

Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet var det 970 elever som var førstegangslærlinger i kokkefaget i 2019. Av dem var det bare 458 som endte opp med å ta fagbrev i 2021.

Tallet på elever som søkte seg til kokk- og servitørfag på VG2 gikk ned i år, mens antall søkere som kokkelærlinger på VG3 holdt seg stabilt.

Utdanningsforbundet applauderer tiltaket. Fylkesleder Gunn Reidun Tednes-Aaserød forklarer at det er et tiltak som allerede er prøvd ut i bygg- og anleggsbransjen og i frisørbransjen.

– Elevene vil da ha mulighet for å ta utdanningsløpet via «lærlingskolen». Det vil si at de går rett ut i lære og kan ta fag gjennom lærlingskolen. De må bestå fagene, for å så gå opp til fagprøve, sier hun.

Jobbet seg inn via oppvasken

Petter Soma har jobbet ved Fisketorget siden han var 15 år. Først i oppvasken, før han gradvis rykket nærmere grytene.

Han er ikke i tvil om at han hadde slått til på dette tilbudet om det fantes da han gikk i 10. klasse.

– Jeg gikk på skole og jobbet ved siden av. Det ble en del mindre timer søvn. Det hadde vært veldig kjekt å bare fått startet med praksis med en gang, sier han.