NRK Meny
Normal

Vil flytte norskopplæring ut i bedriftene

Mest mulig av norskopplæringa for flyktninger bør skje ute i arbeidslivet, mener de ved Johannes læringssenter i Stavanger. De vil sende norsklærene ut fra klasserommene og inn i praksisbedriftene.

Flyktning i praksisplass

Introduksjonsrådgiver Hilde Christensen og kollegene hennes fra Johannes læringssenter besøker Abdiaziiiz Barre Noh og de andre som er i praksis, rundt en gang i måneden, men ønsker at det skal bli mye oftere.

Foto: Marianne Terjesen / NRK

– I dag har jeg jobbet ved to ulike maskiner, forteller Abdiaziiz Barre Noh til introduksjonsrådgiver Hilde Christensen fra Johannes læringssenter i Stavanger.

Hun besøker Noh på praksis-arbeidsplassen hans hos Nor Tekstil på Forus.

Læringssenteret har til enhver tid rundt 50 deltagere ute i praksis i private og offentlige bedrifter. Her får de arbeidstrening, mens norskopplæringa stort sett foregår inne på senteret.

Jørn Pedersen

Rektor Jørn Pedersen ved Johannes læringssenter i Stavanger vil flytte mest mulig av undervisningen ut på arbeidsplassene.

Foto: Marianne Terjesen / NRK

Vanligvis besøker Christensen og kollegene hennes praksisstedene rundt en gang i måneden. Men det ønsker rektor Jørn Pedersen å endre på.

– Ikke et mål å sitte på skolebenken

– Målet er ikke at voksne skal sitte inne på skolebenken, men er at de skal få den kompetansen de trenger for å komme seg ut i arbeidslivet, og bli der, sier han.

Med penger fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, har Johannes Læringssenter begynt å sende norsklærere ut fra klasserommene og til arbeidsplassene.

– Gir bedre læring

Erfaringen er at det gjør samarbeidet med bedriftene og oppfølgingen av deltagerne lettere, og undervisninga mer målretta. Dessuten lærer deltagerne norsk fortere og bedre.

– Noen av våre deltagere har lite erfaring med skolegang, men stor kompetanse i å lære og å arbeide. Når vi kan trekke opplæringen ut i praksisfeltet, kan vi gi dem et tilbud som er mye mer likt det de er vant til, sier Pedersen.

Nor Tekstil er IA-bedrift

HR-leder Tove-Renate Haugnes og driftssjef Thomas Karlsen ved Nor Tekstil synes det er en liten byrde å være praksisbedrift. I 'bytte' får de tilgang på god, fast arbeidskraft, sier de.

Foto: Marianne Terjesen / NRK

Hos Nor Tekstil vasker de ansatte hver dag 40 tonn uniformer og andre tekstiler for bedriftsmarkedet. Bedriften har vært en IA-bedrift siden 2009, og har forplikta seg til å ha to praksisansatte til enhver tid. Mange av disse er flyktninger.

30 nasjonaliteter

– Hos oss er det 30 nasjonaliteter, så vi er vant med folk fra mange forskjellige land, sier HR-leder Tove-Renate Haugnes.

– Å være praksisbedrift krever ikke så mye, men det gir veldig mye til alle som trenger å få en sjanse, sier hun.

Plassmangel har gjort at ordninga med norskundervisning på bedriften ikke har latt seg gjennomføre ved Nor Tekstil.

For ordningen krever at deltagerne kan tas ut av produksjonen iblant, og helst tilgang til et lokale å undervise i på bedriften. Men rektor Jørn Pedersen opplever at bedriftene er positive, og håper å kunne utvide ordningen.

– Det er ikke mer teori nyankomne voksne flyktninger trenger. De trenger god, praksisnær opplæring og integrering, sier han.

Flyktning fikk jobb etter praksisplass

Flere har gått fra praksisplass til fast ansettelse ved Nor Tekstil. Sangnoul Hloun Ceu fra Burma er en av dem.

Foto: Marianne Terjesen / NRK