Som så mange andre elsker unge Malik Arisi å spille fotball. Han går på idrettslaget Brodd sin fotballfritidsordning, og bruker gjerne helgene til balltrilling på Midjord i Stavanger. Men, balltrillingen foregår ikke på grus eller naturgress.
– Jeg synes det er bedre å spille på kunstgress, sier han.
For grusbaner kan lage hull i buksen, gi skrubbsår om du går i bakken og er kanskje ikke like godt egnet for teknisk utfoldelse. På tross av at mange vokste opp med den gode gamle grusbanen eller den klumpete gressmatten, er det nok kunstgresset som foretrekkes i dag.
Øyvind Jacobsen, daglig leder i idrettslaget Brodd.
Foto: Mathias Oppedal / NRK- Les også:
Og det er stort sett alltid ledig på de gamle løkkene i grus- og gressdrakt. Bare i Stavanger kommune finnes det 140 små baner som er lite i bruk.
– Jeg fant elleve på Storhaug. Vi bruker ingen av dem, fordi det er grus- eller gressbaner som ikke blir vedlikeholdt, sier Øyvind Jacobsen, Ap-politiker og daglig leder i idrettslaget Brodd.
Forbud mot bruk av sprøytemidler gjør at mange norske kommuner lar gress og ugress slippe mer til. I Kristiansand har parkvesenet gitt opp kampen mot ugress på fotballøkker og lekeplasser.
Fotballentusiast Jacobsen er kjent for sitt engasjement i lokalfotballen i Rogaland. Han mener det må satses enda mer på kunstgress.
– Her er det potensial for å få barn og unge, men også voksne, mer ut i aktivitet ved å satse på og lage tilrettelagte areal som folk faktisk vil bruke, sier han.
Det finnes 140 fotballøkker i Stavanger kommune. Potensialet er stort, mener Øyvind Jacobsen. Klikk på bildet for galleri.
Foto: Johan Mihle Laugaland / NRK
Ønsker folk tilbake til balløkkene
Jacobsen får støtte i Norges Fotballforbund (NFF). John Asgaut Flesjå, anleggsansvarlig i NFF, ønsker å skape liv på de folketomme gress- og grusflekkene.
– Spesielt i byer og tettsteder er det mange balløkker som ligger og gror igjen, sier han.
Ni av ti organiserte fotballkamper på Vestlandet blir nå spilt på kunstgress. Flesjå mener mer kunstgress vil få folk tilbake til balløkkene.
– Det skaper aktivitet i nærmiljøene for barn og unge. Det er positivt å få dem ut og i aktivitet. I et folkehelseperspektiv burde det være vinn-vinn for alle parter.
- Les også:
- Les også:
– De unge vil ha kunstgress
Jacobsen tror det er på tide å innse at dagens unge ikke ønsker annet underlag enn kunstgress.
– Så kan vi som vokste opp med grusbaner si at det er litt pysete, men sånn har det altså blitt. Da må de som eier banene gjøre noe med det, dersom formålet er å skape aktivitet, sier han.
Han foreslår at områdene også kan brukes til styrketrening og basketball, men å lage grusbaner i 2017 – det er penger ut av vinduet, mener han.
