NRK Meny
Normal

Vidar Nisja si helsing til alle som er glade i Viking

I dag blei det klart at Vidar Nisja ikkje får forlenga kontrakta si med Viking. Den lokale spelaren, som har spelt hos dei mørkeblå sidan 2007, takkar for seg med eit brev til supporterane. Her får du brevet i sin heilskap:

Vidar Nisja 2

Vidar Nisja er godt likt av Viking-publikummet.

Foto: Johansen, Carina / NTB scanpix

(Brevet blei opphavleg publisert på Viking sine heimesider.)

En sommerdag i 2007 ruslet en litt nervøs 20-åring fra Vigrestad inn dørene på Viking stadion for første gang. Der ble jeg tatt imot av evigunge Henry Hinna som med sin lune humor og væremåte fikk meg til å forstå at dette ikke bare var hans hjem, men at det også var mitt nye hjem.

De første månedene gikk med til å bli kjent med mine nye lagkamerater og til å tilpasse meg tempoet i den nye treningshverdagen. Debuten lot vente på seg, men i sesongens nest siste kamp, da resultattavla viste 4-0 til Brann, tror jeg til og med Uwe Rösler følte at han ikke hadde mer å tape. Det var tid for mine første 22 minutter i Tippeligaen.

Vi tapte til slutt 5-2, men å stilne et høylytt og fullpakket Brann Stadion med debutmålet mitt i det 80. minutt vil for alltid være ett av de mange gode minnene jeg tar med meg videre.

I de tre neste sesongene økte spilletiden år for år. Det året jeg utrolig nok fikk mest spilletid i min vikingkarriere var i 2010. Etter å ha vært ute av kamptroppen de tre siste treningskampene før sesongen startet, i tillegg til den første seriekampen borte mot Vålerenga, snudde alt da jeg fikk starte hjemme mot Brann i andre serierunde. Sesongen endte med 28 av 30 mulige kamper fra start.

De siste årene har vært som en berg og dalbane; fra å være høyt oppe etter å ha vært toppscorer i 2012 og 2014, til å få kjenne på nedturen påfølgende år.
Det har til tider vært hardt og krevende å takle disse svingningene, men gleden i øynene til dem rundt laget, og ikke minst til dere supportere når vi har gjort det bra, har så absolutt gjort at det har vært verdt det. Det har vært en ære å få lov til å representere Viking i både med- og motgang!

Etter 304 kamper og 55 mål for Viking FK, tar jeg på meg den mørkeblå drakta for siste gang på søndag. Det kommer garantert til å bli vemodig, men jeg er stolt over å kunne si at så lenge jeg har vært i klubben har jeg jobbet hardt og alltid gjort mitt beste for at alle som er glade i Viking skulle være stolte av klubben sin. Som alle andre med mørkeblått hjerte skulle jeg så inderlig ønske at vi kunne kronet året med medalje i serien og ikke minst en etterlengtet cupfinale. Slik gikk det dessverre ikke.

Når det nå går mot slutten av min vikingepoke, vil jeg benytte anledningen til å takke alle spillerne og lederne som har vært en del av hverdagen min de siste åtte og et halvt årene. Jeg vil også takke familie og venner, og ikke minst min fantastiske kone Marta, som har vært med og støttet meg gjennom både opp- og nedturer. I tillegg har jeg satt stor pris på all støtte fra supporterne! Det er like spesielt hver gang jeg hører ”Heihå. Heihå. Han kjæme ifrå Hå…”Jeg håper at dere får mye å juble for de kommende sesongene!

Helt til slutt vil jeg bare minne om at selv om det ikke har blitt mange medaljer i mine snart ni år som vikingspiller, så kan den viktigste seierskransen ikke vinnes på noe idrettsanlegg i hele verden. Derfor vil jeg avslutte med Paulus sine ord til filipperne:

“ Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seierskransen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.” (Filipperne 3, 13-14.)"