– Når vi ser på hva norske gris utmerker seg på, er det ikke så lett å finne noe positivt, bortsett fra at folk oppfatter det som rimelig og lettvint, sier Anne Zondag, samfunnsanalytiker i Matprat.
Hvert år gjennomfører de en spørreundersøkelse om utvikling i holdningene til ulike kjøttslag. I undersøkelsen får respondentene spørsmål om hva som gjør at de kjøper ulike typer kjøtt, og hvor etisk de mener produksjonen er.
Vårt mest spiste kjøttslag
I 2016 spiste vi 21,2 kilo svinekjøtt hver, rå mengde, viser tall fra rapporten «Kjøttets tilstand». Nordmenns kjøttforbruk har økt jevnt og trutt siden 50-tallet, og det fortsetter å øke.
Engrosforbruket (altså uten at svinn er tatt hensyn til) har økt nesten 50 prosent siden 1989, og svin er Norges aller mest spiste kjøttslag.
I Matprats undersøkelse er det bare verdiene «Lettvint/enkelt» og «Rimelig alternativ» som utmerker seg positivt for svinekjøttet. Resten – som smak og kvalitet, sunnhet, trygghet og eksklusivitet – er ikke viktig når vi kjøper svinekjøtt.
Når det kommer til hvor etisk vi mener produksjonen er, har nesten 20 prosent av oss lav eller middels lav tillit til at svineproduksjonen er etisk. Kylling og egg scorer lavere. De andre røde kjøttypene, lam og storfe, har høyere tillit.
Folks tillit til etisk produksjon av ulike kjøttyper og egg. Blant det røde kjøttet kommer svin dårligst ut, mens lam anses som det «mest etiske».
Foto: Matprat / Animalia
I undersøkelsen har respondentene svart på hvor viktig ulike verdier er når de handler kjøtt. Rød farge indikerer at verdien ikke er viktig, mens grønn indikerer at den er viktig. Svin har bare røde kategorier, med unntak av «Lettvint/enkelt» (gul) og «Rimelig alternativ» (grønn).
Foto: Matprat / Animalia– Svin kommer lavt ut. Vi har sett noen nye tendenser i negativ retning det siste året, sier Zondag.
Hun synes det er synd at svinekjøttet har så dårlig rykte, og tror det har med kunnskap å gjøre.
– Folk veit litt om storfe og lam, og ser for seg dyr som går og gresser. Produksjon av kylling og svin oppleves som mer effektive produksjoner, og større skala. Forbrukerne ser for seg mange dyr, og enkeltindividet blir litt borte, sier hun.
Zondag peker også på at svinekjøttets omdømme i andre land, med virusinfeksjoner og antibiotikabruk, er med på å prege holdningene våre – sjøl om situasjonen i Norge ikke er slik.
Nortura, som både mottar og slakter kjøtt fra norske bønder, og selger det gjennom ulike merkevarer, mener at svinekjøtt har «litt ufortjent lav standing».
«Det rimelige hverdagsproduktet»
– Svinekjøtt blir sett på som det rimelige hverdagsproduktet, men det hadde fortjent litt høyere standing på det som handler om smak og kvalitet også. Det kan tilberedes på mange ulike måter, med ulike kryddere, og tåler røff behandling, sier Marthine Haugen Petersen, kommunikasjonsrådgiver for merkevarer.
Holdningsundersøkelsen er gjennomført mange måneder før Mattilsynets avsløring av skadde og sjuke dyr hos flere svinebønder i Rogaland. Nortura vedgår at saken kan prege svinekjøttets omdømme, men er likevel ikke bekymra for julesalget.
– Dette er heldigvis enkelttilfeller, og ikke representativt for norske svineprodusenter. Vi tar fullstendig avstand fra dette, og kan forsikre folk om at disse dyra aldri hadde blitt tatt med til slakteriet, sier Petersen.
