Hopp til innhold

Miljøverndirektoratet vil gi disse særegen beskyttelse

Direktoratet ønsker å «dobbelt-verne» planteartene som tidligere har hindret bolig- og veiutbygging i fylket.

Blomster

Jærtistelen, skredmjelten og dvergålegraset er alle vernet fra før. Nå kan blomstene blir vernet nok en gang.

Foto: Miljødirektoratet/Arild Eskeland

Tre truede plantearter i Rogaland kan få spesiell beskyttelse for å hindre at de blir borte.

Miljødirektoratets plan er å verne om fem arter som allerede er rødlistet. Deriblant jærtistelen, skredmjelten og dvergålegraset, som alle tre stort sett er å finne i Rogaland.

– Vi vet at et rikt naturmangfold betyr en mer robust natur for ytre påvirkninger. Slike påvirkninger kan blant annet være klimaendringer, sier seksjonssjef i Miljødirektoratet, Jon Barikmo.

Små planter - store konsekvenser

At plantene er rådlistet betyr at plantene er ytterst sjeldne. Plantene har stukket kjepper i hjulene for store prosjekter i Rogaland.

Dvergålegraset skapte diskusjon blant annet rundt utbyggingen av riksvei 509 på Sola. Her måtte plantene flyttes.

Jærtistelen vokser bare i Hå kommune, og kommunen har fått et nasjonalt ansvar for å verne om blomsten. Denne blomsten har blant annet ført til utsettelse av et hytteprosjekt i området.

– Hvorfor det er så viktig å bevare disse plantene?

– Fjerner vi noen av disse artene fra naturen, så vet vi lite om hva konsekvensene av det kan være, sier Barikmo.

Ekstra vern gjør utbygging ekstra vanskelig

Det er naturmangfoldloven som åpner for å gi allerede truede arter en særskilt sikring, ved at de får status som prioriterte arter.

– Med egen forskrift og handlingplan har vi en mulighet til å gjøre en ekstra innsats for arter som er spesielt viktige å ta vare på, sier avdelingsdirektør Helge Klungland i Miljødirektoratet og fortsetter:

– Når en art dør ut innebærer det et direkte tap av naturverdi, og konsekvensene for økosystemene kan også ramme oss mennesker.

Les kronikken: Verner vi Norge i hjel?

Klungland mener at tap av truede plantearter er en av de største miljøutfordringene vi står overfor i dagens samfunn.

Dersom den særskilte sikringen går gjennom hos Miljødepartementet, kan det bety ekstra hodebry for hytteutbygging og veiprosjekter.

– Da kan det bli vanskeligere å etablere nye veier og annen utbygging på de stedene plantene finnes, forteller Barikmo i Miljødirektoratet.