– Nei. Jeg vil ikke utelukke strekkode BC20001445.
Denne strekkoden er den tiltalte 52-åringen.
Den verdensledende DNA-eksperten professor Walther Parson forklarte seg i Haugaland- og Sunnhordland tingrett i dag. Han jobber på Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Innsbruck, GMI.
De har ikke forholdt seg til menneskene i saken. Kun referanser som er oppgitt med tall.
Parson ga en detaljert og omfattende forklaring på hvordan hans laboratorium fikk gjennombrudd i den over 27 år gamle drapssaken i 2017.
Med nye metoder fant de en Y-profil fra mannen som i dag er tiltalt.
Y-kromosomet er det kun menn som har, og denne profilen går normalt i arv i samme slektslinje fra far til sønn.
I dag kunne Parson informere om at de også fikk et delvis treff på små mengder mtDNA fra den tiltalte. Dette er DNA som ligger utenfor cellekjernen, og arves kun fra mor.
Det er snakk om små mengder mtDNA.
Treffet var i samme prøve som ga Y-profilen – en prøve fra et utklipp fra Birgitte Tengs' strømpebukse.
Det var denne analysen Parson siktet til, da han sa han ikke kunne utelukke tiltalte.
Både Y-kromosomanalyse og mtDNA-analyse brukes normalt til utelukkelse fordi de normalt ikke identifiserer mer enn farsslekt eller morsslekt.
I mtDNA-analysen fant man også svært små mengder av materiale som verken stammer fra den tiltalte eller Birgitte Tengs. Dette tror Parson skyldes kontaminering.
Han ville ikke si at det skyldtes at det lå DNA fra en tredje person i prøven som inneholder DNA fra den tiltalte og Birgitte Tengs.
– Da ville jeg forventet å se en tredje slektslinje, sier Parson.
Viste «nye» resultater
På slutten av dagen, som må ha føltes ekstra lang for de tre tolkene som skulle oversette Parson, spurte DNA-eksperten om retten ville se resultater som ikke hadde vært med i hans rapport. Det ville man.
Her kom det frem resultater fra mtDNA-undersøkelsene. Det ble utført to tester. I den ene testen var mtDNA-et til tiltalte delt i 35 punkter eller områder.
28 av disse kunne han finne igjen i prøven fra strømpebuksen til Birgitte Tengs.
I den andre testen ble 14 områder av mtDNA-et til tiltalte undersøkt. Man fant igjen ni i prøven fra strømpebuksa.
– De har lav eller meget lav signalintensitet, påpekte Parson.
Det betyr at man fant en veldig liten mengde.
I går ble det kjent at prøven som til slutt ga treff på den tiltalte, inneholdt cirka 50 ganger mer DNA fra Birgitte Tengs enn fra den tiltalte. Utfordringen har vært å skille ut den lille mengden DNA. Derfor ble det verdensledende instituttet i Innsbruck koblet på.
Har løst flere gåter
Parson har tidligere analysert den gåtefulle Isdalskvinnens DNA, og slått fast hvilken verdensdel hun kom fra. Han har også vært med på å identifisere den russiske tsarfamilien som ble henrettet i 1918 under den russiske revolusjonen.
Parson forteller at GMI i Østerrike jobbet med Tengs-saken første gang i 2001. Frem til 2010 ble alle undersøkelser utført med elektroforese, men i 2010 kom om en ny metode som heter parallellsekvensering (MPS). Pason sier GMI tidlig tok i bruk MPS.
– Vi måler ikke bare lengden på molekylene, men også sekvensen. Når vi bruker MPS får vi full informasjon om størrelsen og sekvensen, sier han.
Dersom man analyserer STR med MPS vet vi ikke bare størrelsen, men også sekvensen.
– Fordelen med dette, som dere kan tenke dere, er at det kan være DNA-fragmenter med samme størrelse, men ulike sekvenser, sier Pason.
DNA forsvinner gradvis, forklarer Parson. Men dersom DNA fryses ned, forsinkes denne prosessen dramatisk. Hovedbeviset til aktoratet, et utklipp fra Birgitte Tengs' strømpebukse, lå nedfrosset fra 1996 til 2017.
Forsvarer: – Ingenting tilsier at han var på åstedet
Forsvarerne til den tiltalte mannen mener det ikke er noe dramatikk rundt mtDNA-undersøkelsene.
– De viser bare at han ikke kan utelukkes som bidragsyter. Ikke noe mer enn det, sier Stian Trones Bråstein.
Forsvarets viktigste argument har hele tiden handlet om at man ikke kan utelukke at DNA-materiale fra den tiltalte kan ha havnet i prøven fra strømpebuksa gjennom kontaminering eller oversmitte.
Bråstein viser til rettsmedisinerne som i går gjorde det klart at DNA ikke bør brukes som bevis alene. Det må settes i en kontekst.
– Vi mener det ikke er kontekst her. Det er ingen som har sett vår klient i området. Hans bil er ikke observert, og det er ingen ting som tilsier at han var på åstedet, sier han.
Aktoratet oppsummerte i slutten av dagen med at man har funnet både Y-profil og mtDNA som er forenlig med tiltalte.
Når det gjelder kontekst har aktoratet vist til at i tillegg til DNA-resultater, viser de også til modus og mangel på alibi.
Fredag skal en ekspert fra det nederlandske rettsmedisinske instituttet, NFI, vitne i rettssaken. Det var dette instituttet som oppdaget mutasjonen i Y-kromosomet, som utelukker tiltaltes mannlige slektninger.