Hopp til innhold

Verdensledende DNA-ekspert gjorde flere funn som kan være fra tiltalte

Så langt har farsslekt-DNA vært et sentralt bevis mot mannen som er tiltalt for drapet på Birgitte Tengs. I dag kunne en ekspert opplyse at de også fant DNA en arver fra mor.

Walther Parson

DNA-ekspert: Walther Parson regnes som en av verdens fremste DNA-eksperter.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK

– Nei. Jeg vil ikke utelukke strekkode BC20001445.

Denne strekkoden er den tiltalte 52-åringen.

Den verdensledende DNA-eksperten professor Walther Parson forklarte seg i Haugaland- og Sunnhordland tingrett i dag. Han jobber på Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Innsbruck, GMI.

De har ikke forholdt seg til menneskene i saken. Kun referanser som er oppgitt med tall.

Parson ga en detaljert og omfattende forklaring på hvordan hans laboratorium fikk gjennombrudd i den over 27 år gamle drapssaken i 2017.

Med nye metoder fant de en Y-profil fra mannen som i dag er tiltalt.

Y-kromosomet er det kun menn som har, og denne profilen går normalt i arv i samme slektslinje fra far til sønn.

I dag kunne Parson informere om at de også fikk et delvis treff på små mengder mtDNA fra den tiltalte. Dette er DNA som ligger utenfor cellekjernen, og arves kun fra mor.

Det er snakk om små mengder mtDNA.

Treffet var i samme prøve som ga Y-profilen – en prøve fra et utklipp fra Birgitte Tengs' strømpebukse.

Les også: Det viktigste beviset lå i frysen i over 20 år

Påtalemyndigheten mener at et Y-kromosom i en blodflekk på Birgitte Tengs’ strømpebukse knytter 52-åringen til drapet.
Påtalemyndigheten mener at et Y-kromosom i en blodflekk på Birgitte Tengs’ strømpebukse knytter 52-åringen til drapet.

Det var denne analysen Parson siktet til, da han sa han ikke kunne utelukke tiltalte.

Både Y-kromosomanalyse og mtDNA-analyse brukes normalt til utelukkelse fordi de normalt ikke identifiserer mer enn farsslekt eller morsslekt.

I mtDNA-analysen fant man også svært små mengder av materiale som verken stammer fra den tiltalte eller Birgitte Tengs. Dette tror Parson skyldes kontaminering.

Han ville ikke si at det skyldtes at det lå DNA fra en tredje person i prøven som inneholder DNA fra den tiltalte og Birgitte Tengs.

– Da ville jeg forventet å se en tredje slektslinje, sier Parson.

NRK forklarer

Hva er DNA?

DNA

DNA er arvestoffet som finnes i alle celler. Den har form som en lang stige som er bygget opp av to tråder.

Gener

Genene inneholder oppskriften på hvordan kroppen vår skal bygges, vokse og fungere. For eksempel hvilken øyefarge eller hårfarge vi får.

Vi arver to utgaver av hvert gen: ett fra mor og ett fra far.

Gener består av DNA og er plassert på kromosomer inne i cellen.

Kromosom

Kromosomer er store molekyler som består av DNA (arvemateriale) og proteiner.

Kromosomene kan sammenlignes med bøker som inneholder mange oppskrifter. Mennesker har 23 par kromosomer – to sett – som til sammen utgjør totalt 46 kromosomer.

Alle parene består av to like kromosomer, bortsett fra ett par som er kjønnskromosomene: X og Y. Kvinner har to X-kromosom, mens menn har et X og et Y-kromosom.

DNA-sekvens

En DNA-sekvens er et strekk av byggesteiner langs DNA-tråden.

Utenfor genene finnes det områder som består av repeterte DNA-sekvenser som kalles Short Tandem Repeats (STR). Det er disse STR-områdene som blir analysert når rettsgenetikere utfører DNA-analyser for politiet.

Hvert STR-område varierer fra person til person, og egner seg derfor svært godt for identifisering av enkeltindivider. Ved å analysere noen av disse områdene, får man laget en DNA-profil, som består av en tallrekke (også kalt DNA-fingeravtrykk). Jo flere STR-områder som undersøkes jo sikrere blir identifikasjonen. I Norge analyserer rettsmedisinere ofte i alt 21 områder.

Hva er mtDNA?

Mitokondriene ligger utenfor cellekjernen (der DNA-ligger), og har sitt eget DNA. Dette kaller vi mtDNA og det nedarves kun fra mor.

Viste «nye» resultater

På slutten av dagen, som må ha føltes ekstra lang for de tre tolkene som skulle oversette Parson, spurte DNA-eksperten om retten ville se resultater som ikke hadde vært med i hans rapport. Det ville man.

Her kom det frem resultater fra mtDNA-undersøkelsene. Det ble utført to tester. I den ene testen var mtDNA-et til tiltalte delt i 35 punkter eller områder.

28 av disse kunne han finne igjen i prøven fra strømpebuksen til Birgitte Tengs.

I den andre testen ble 14 områder av mtDNA-et til tiltalte undersøkt. Man fant igjen ni i prøven fra strømpebuksa.

– De har lav eller meget lav signalintensitet, påpekte Parson.

Det betyr at man fant en veldig liten mengde.

I går ble det kjent at prøven som til slutt ga treff på den tiltalte, inneholdt cirka 50 ganger mer DNA fra Birgitte Tengs enn fra den tiltalte. Utfordringen har vært å skille ut den lille mengden DNA. Derfor ble det verdensledende instituttet i Innsbruck koblet på.

NRK forklarer

Hva er forskjellen på DNA-undersøkelsene i Birgitte Tengs-saken?

Hva er DNA?

DNA er arvestoffet vårt. Mellom genene i DNA-molekylet finnes det områder som består av repeterte DNA-sekvenser. Disse kalles STR. Det er disse som blir analysert når rettsgenetikere utfører DNA-analyser for politiet.

Første DNA-runde i Tengs-saken

Rettsmedisinsk institutt konkluderte i 1995 at hår sikret fra Birgitte Tengs hadde mannlig DNA og kunne tilhøre gjerningsmannen. Et av hårene var 30 centimeter langt. Fokuset ble da å lete etter en gjerningsperson med langt lyst hår.

En ny undersøkelse høsten 1996, viste at håret tilhørte Tengs selv.

Strømpebuksa som er sentral i saken i dag, ble undersøkt i 1996 og 1997. Men analysemetodene var ikke gode nok den gangen.

Stadig bedre analysemetoder

På starten av 2000-tallet utviklet analysemetodene seg. En begynte å bruke såkalte PCR-analyser og man begynte å analysere Y-kromosomet, altså det mannlige.

PCR er en metode der en kopierer DNA-molekyler, og gjør det mulig å analysere med betydelig mindre mengder biologisk materiale. Analyser har blitt mer og mer sensitive, så en kan gjøre analyser selv av materiale med dårlig kvalitet.

Andre DNA-runde i Tengs-saken

I 2002 blir DNA-prøver tatt av 43 personer, og sendt til et rettsmedisinsk institutt i Østerrike. I tillegg sendes hår og noen klær. Mannen som nå er tiltalt er blant de 43.

Rapporten viser at hårene, fem stykker, kommer fra fem forskjellige personer, men er vanskelige å identifisere noen ut fra.

Tredje DNA-runde i Tengs-saken

I 2016 blir det satt i gang et nytt DNA-prosjekt i sammenheng med at Tengs-saken blir den første saken til Kripos sin Cold case-gruppe. I oktober 2017 blir nytt og allerede testet biologisk materiale sendt til rettsmedisinsk institutt ved universitetet i Innsbruck i Østerrike. De gjør svært avanserte DNA-analyser og omtales som verdensledende på feltet. I 2019 kommer rapporten med resultatene som viser delvis treff på den nå siktedes DNA, funnet i en blodflekk på Tengs’ strømpebukse.

Tredje DNA-runde i Tengs-saken

Funnet på strømpebuksen er av såkalt Y-kromosom som kun menn har. Profilen er ikke entydig, men rettsgenetikere beregner at færre enn 43 personer i verden har de samme markørene, men alle disse vil være i samme farsslekt. Senere viser det seg at det har oppstått en sjelden mutasjon mellom tiltale og hans far. Dette utelukker at funnet kan kommet fra andre enn tiltalte.

Her fant politiet sitt viktigste bevis

Har løst flere gåter

Parson har tidligere analysert den gåtefulle Isdalskvinnens DNA, og slått fast hvilken verdensdel hun kom fra. Han har også vært med på å identifisere den russiske tsarfamilien som ble henrettet i 1918 under den russiske revolusjonen.

Parson forteller at GMI i Østerrike jobbet med Tengs-saken første gang i 2001. Frem til 2010 ble alle undersøkelser utført med elektroforese, men i 2010 kom om en ny metode som heter parallellsekvensering (MPS). Pason sier GMI tidlig tok i bruk MPS.

– Vi måler ikke bare lengden på molekylene, men også sekvensen. Når vi bruker MPS får vi full informasjon om størrelsen og sekvensen, sier han.

Dersom man analyserer STR med MPS vet vi ikke bare størrelsen, men også sekvensen.

– Fordelen med dette, som dere kan tenke dere, er at det kan være DNA-fragmenter med samme størrelse, men ulike sekvenser, sier Pason.

DNA forsvinner gradvis, forklarer Parson. Men dersom DNA fryses ned, forsinkes denne prosessen dramatisk. Hovedbeviset til aktoratet, et utklipp fra Birgitte Tengs' strømpebukse, lå nedfrosset fra 1996 til 2017.

Forsvarer: – Ingenting tilsier at han var på åstedet

Forsvarerne til den tiltalte mannen mener det ikke er noe dramatikk rundt mtDNA-undersøkelsene.

– De viser bare at han ikke kan utelukkes som bidragsyter. Ikke noe mer enn det, sier Stian Trones Bråstein.

Stian Bråstein og Stian Kristiansen

FORSVARERNE: Den tiltalte 52-åringens forsvarere, Stian Bråstein og Stian Kristiansen.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK

Forsvarets viktigste argument har hele tiden handlet om at man ikke kan utelukke at DNA-materiale fra den tiltalte kan ha havnet i prøven fra strømpebuksa gjennom kontaminering eller oversmitte.

Bråstein viser til rettsmedisinerne som i går gjorde det klart at DNA ikke bør brukes som bevis alene. Det må settes i en kontekst.

– Vi mener det ikke er kontekst her. Det er ingen som har sett vår klient i området. Hans bil er ikke observert, og det er ingen ting som tilsier at han var på åstedet, sier han.

Aktoratet oppsummerte i slutten av dagen med at man har funnet både Y-profil og mtDNA som er forenlig med tiltalte.

Når det gjelder kontekst har aktoratet vist til at i tillegg til DNA-resultater, viser de også til modus og mangel på alibi.

Fredag skal en ekspert fra det nederlandske rettsmedisinske instituttet, NFI, vitne i rettssaken. Det var dette instituttet som oppdaget mutasjonen i Y-kromosomet, som utelukker tiltaltes mannlige slektninger.

Birgitte Tengs ble funnet drept 6. mai 1995. En 52 år gammel mann fra Karmøy er nå tiltalt i Tengs-saken, og rettssaken begynner mandag 07. november 2022.

Birgitte Tengs ble funnet drept 6. mai 1995. En 52 år gammel mann fra Karmøy er nå tiltalt i Tengs-saken, og rettssaken begynner mandag 07. november 2022.