Skal teste elektriske gravemaskiner 250 meter under vannet

I 2031 skal Rogfast stå ferdig. Da vil den være verdens lengste undersjøiske tunnel.

Nå skal den også brukes til å teste om man kan bygge tunneler fossilfritt.

Regjeringen skal dele ut 62 millioner kroner til tolv pilotprosjekter for å teste om man kan gjøre anleggsplasser utslippsfrie.

Prosjektene er fordelt på hele landet. Fra Narvik i nord til Kristiansand i sør.

Men én tredjedel av pengene skal gå til Rogfast.

– Gravemaskiner, hjullastere, dumpere og andre store maskiner er klimaverstinger. I Rogfast skal de få 21 millioner kroner for å kunne teste ut elektriske anleggsmaskiner i tunnelbyggingen, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

Mens tunnelbyggingen ender opp med brorparten av pengene, skal resten fordeles på elleve andre prosjekter.

– Rogfast er et stort og viktig prosjekt, og her kan man hente erfaringer med å bygge tunnel som kan komme samfunnet til nytte ved framtidige prosjekter. Så vi satser tungt på Rogfast, sier statsråden.

Det er nemlig en del ubesvarte spørsmål man må finne svarene på før man setter i gang med elektriske gravemaskiner og dosere mer enn 250 meter under vannet.

Sikkerheten, for eksempel.

Må finne ut av hvordan man skal håndtere brann

Før man kjører enorme, batteridrevne anleggsmaskiner flere kilometer inn i et hull i fjellveggen, er det særlig ett spørsmål man må ha svaret på: Hva gjør man om de tar fyr?

Når tunnelen bygges så har man kun én redningsvei. Starter det å brenne i en doser som frakter materialer ut av tunnelen, så er den veien blokkert.

– Vi må finne ut av om vi kan håndtere den risikoen, og om risikoen er akseptabel, sier Oddvar Kaarmo, prosjektleder for E39 Rogfast.

Starter det å brenne i en vanlig dieseldrevet anleggsmaskin, har vegvesenet måter å håndtere det på.

Men en brann i et elektrisk kjøretøy er mye vanskeligere å få has på.

Brannvesenet har selv sagt at de sliter med å slukke branner i elbiler.

Så et av målene med prosjektet blir først å undersøke om man kan finne trygge løsninger for å håndtere en brann i de elektriske anleggsmaskinene.

Kommer det på plass skal man i siste del av Rogfast-prosjektet teste ut elektriske anleggsmaskiner under byggingen.

Klimagevinsten

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) stod anleggs- og jordbruksmaskiner for 2,7 millioner tonn CO₂-utslipp i 2020. Like mye som alle tunge kjøretøy på veiene.

Én enkel gravemaskin står for 90–180 tonn CO₂-utslipp i løpet av et år, ifølge samferdselsdepartementet.

Klarer man å bytte ut mesteparten av de fossildrevne maskinene på anleggsplassene har man kommet langt på vei med å kutte utslippene.

– Vi har lyst til å knekke koden på å drive tunnelbygging utslippsfritt. Og i det regnestykket så mangler vi elektriske anleggsmaskiner, sier Hilde Sandkleiva, klimarådgiver for E39 Rogfast.

Derfor er pengene fra regjeringen veldig kjærkomment for Sandkleiva.

– Det er egentlig over all forventning. Det gir muligheter som kan gi store ringvirkninger for anleggsbransjen.