Vil tvangssammenslå rike kraftkommuner med fattige naboer

Inntektene kommer godt med for Norges største kraftkommune: I fjor hadde Suldal en bruttoinntekt på 274 millioner kroner.

De bruker inntektene fra vannkraft til å bygge nye bygg som kommunen trenger, uten å ta opp lån.

– Vi bygger nytt sykehjem, skal til med et internatbygg og noen brannstasjoner, sier Gerd Helen Bø (Sp), er ordfører i Suldal kommune.

Suldal, og andre kommuner som stiller naturen sin til disposisjon for kraftselskap, får inntekter av det som kalles konsesjonskraft, forteller direktør Eivind Heløe i interesseorganisasjonen Fornybar Norge.

Det betyr at vertskommunene får kjøpe en andel opp til 10 prosent av det produserte volumet til 11 øre/kWh. Den kraften kan de selge videre i markedet til den prisen markedet er villige til å betale.

Det er dette som har ført til de store inntektene for kraftkommunene. Totalt økte kommunene og fylkeskommunene sine inntekter fra 4,5 milliarder kroner i 2021 til 12 milliarder kroner i 2022, viser tall Fornybar Norge har hentet inn.

– Vi får både de høye inntektene når strømprisene går opp, men vi får også de lave når prisen går ned, som sist i 2020, sier Bø i Suldal.

Mener de rike bør dele

Overskuddet til de små kraftkommunene må deles med sine nabokommuner, mener Venstres Alfred Bjørlo.

– I utgangspunktet skal det være god økonomi i å stille naturen sin til disposisjon for fornybar energi. Det burde bli ryddet opp i at bitte små kraftkommuner får sette ned veto mot å gå sammen med nabokommuner i større regionkommuner, sier Bjørlo, som sitter i næringskomiteen på Stortinget.

– Tvinge sammenslåing?

– Ja, men under den forutsetning at inntektene forblir lokalt.

Det synes ordføreren i Suldal høres merkelig ut. Hun peker på svingningene strøminntektene gir.

I tillegg gir Suldal deler av overskuddet indirekte til andre kommuner i regionen. Kommunen betaler 10 prosent av sine kraftinntekter til Ryfylke-fondet. Det gjør alle kraftkommunene i Ryfylke.

– I fjor ga vi i underkant av 26 millioner inn til det fondet, sier Bø.

Vil videreføre avtalen

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) ser på pengene som vel fortjente penger til kraftkommunene.

– Det er en del av den historiske avtalen som Norge og staten har med kraftkommunene. Jeg synes det er viktig at vi viderefører den type historiske avtaler.

Det samme gjør Heløe i Fornybar Norge. Han mener det er rimelig fordi kraftkommunene har tatt en kostnad på vegne av storsamfunnet.

– De har måttet akseptere miljøinngrep i sine nærområder, sier han.

Selv om Suldal tjener store penger på å være en kraftkommune ville hun aller helst ønsket at situasjonen var en annen.

– Jeg ville heller hatt mindre inntekter til kommunen, og at folk kunne hatt lavere strømpriser, sier hun.