Veien lagt på is – har så langt kostet 90 millioner

Et veiprosjekt til nesten 700 millioner på Karmøy er utsatt på ubestemt tid, men planleggingen har likevel kostet nær 90 millioner. Bruken av inntektene fra bomringen på Haugalandet kan svekke folks tillit til bompenger, mener SV.

Bomstasjon Haugalandspakken Spannevegen

Haugalandspakken er en bompengepakke som også er en utbyggings- og finansieringsplan med sikte på utvikling av transportsystemet på Haugalandet. Kommunene Sveio, Haugesund (bildet), Karmøy, Tysvær, Bokn, Vindafjord og Etne er en del av pakken.

Foto: Thomas Halleland / NRK

– Bompenger er svært avhengig av legitimitet i befolkningen, men styringen av Haugalandspakken har trolig bidratt til det motsatte, sier stortingsrepresentant for SV, Solfrid Lerbrekk.

Det som får henne til å steile er en omstridt veistrekning på Karmøy. I dag går fylkesvei 47 rett gjennom tettstedet Åkrehamn.

I flere år har det vært planer om å bruke noen av inntektene fra bomringen Haugalandspakken til å bygge en ny vei til 691 millioner kroner. Den skal lede trafikken utenom sentrum.

Demonstrasjon for ny vei på Karmøy

Planene for Omkjøringsveien Åkra sør-Veakrossen på Karmøy startet på 70-tallet, men ble ikke endelig vedtatt før 2011. Ved siste vedtak skulle byggestart være i 2020 og åpning to år senere. Nå er den lagt på is på ubestemt tid, ettersom Haugalandspakken begynner å bli tom for penger.

Foto: Thomas Halleland / NRK

Veistrekningen er omdiskutert fordi den kommer til å legge beslag på landbruks- og naturområder, men også på grunn av prisen – og nå også prisen på planleggingen.

– Da ser en at prosjekteringen har vært helt hinsides fra starten av, sier stortingsrepresentanten.

Ikke nok penger

Per oktober er det brukt 87,6 millioner på planlegging av omkjøringsveien. Haugesunds Avis omtalte pengebruken først.

Lerbrekk påpeker at bilistene betaler rundt 200 millioner kroner i Haugalandspakken hvert år. Med andre ord er det hittil brukt en halv «årsinntekt» på veistrekninga.

Lerbrekk frykter det kan bli mer.

– Her risikerer en at kanskje så mye som et helt år med innkreving kan gå med til å planlegge prosjekter det ikke er penger til. Dette må belyses så grundig som mulig for å hindre at noe lignende skjer igjen, sier stortingsrepresentanten.

Solfrid Lerbrekk

Stortingsrepresentant for Rogaland Solfrid Lerbrekk (SV) ønsker en gransking av Haugalandspakken. Hun er kritisk til summen brukt til planlegging, det vil si reguleringsplan, detaljprosjektering, og grunnerverv.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Prosjektleder i Rogaland fylkeskommune og ansvarlig for veiprosjektet på Karmøy, Ivar Kalkvik, understreker at nær 90 millioner kroner er en helt vanlig sum for reguleringsplan og detaljprosjektering.

– Slik vil det være i alle prosjekt, en andel går til forberedelse. Alt er ikke bare grave- og sprengningsarbeid, sier han.

Ifølge Kalkvik er dem omfattende omkjøringsveien egentlig klar til å bygges. Men med flere prosjekter på lista begynner Haugalandspakken å gå tom for penger.

Nå har den politiske styringsgruppa bestemt at en del av prosjektet i første omgang skal løses med to rundkjøringer og noen nye, mindre veier.

To alternativer er mulig; ett til 110 millioner og ett til 135 millioner. Hvilket det blir, skal fylkespolitikerne i Rogaland ta stilling til 20. oktober.

Ønsker gransking

Planleggingen av ny bompengepakke på Haugalandet er smått i gang. Etter planen er oppstart i 2023.

I et skriftlig spørsmål til samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) bruker Lerbrekk nettopp det omstridte prosjektet som argument for en ekstern gransking: Før en ny bompakke vedtas, må en vite hva som gikk galt i den forrige.

– Noe av årsaken til at jeg sendte spørsmålet er innspill fra lokale innbyggere. Det som har vært av bompengeprosjekter har vært lite edruelig, både for det som faktisk har blitt fullført, og det som ikke er fullført, sier Lerbrekk.

I svaret avslår samferdselsministeren kravet om gransking. Hareide viser til at lokalpolitikerne helt fra starten har visst at kostnadsoverslagene var usikre.

Framtidige bompengeprosjekter skal drives etter såkalt porteføljestyring, en totalramme for veiutbygging. Hvis prisen på ett delprosjekt øker, kan det bety at andre må skrinlegges.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide ( KrF).

Knut Arild Hareide (KrF) tok over som samferdselsminister etter Jon Georg Dale i januar i år. Han sier han forventer at vegvesenet og fylkeskommunen har oversikten over hvordan midlene blir brukt.

Foto: Tobias P. Simonsen / NRK

– I porteføljestyrte pakker vil det være en risiko for at det blir brukt planleggingsmidler på prosjekter som ikke blir realisert, skriver statsråden, som legger til at han «forventer at Statens vegvesen og Rogaland fylkeskommune har oversikt over hva som er planlagt, bygd og ikke prioritert i Haugalandspakken».

Solfrid Lerbrekk er ikke fornøyd med svaret.

– Det er tydelig at statsråden ikke er veldig kritisk til pengebruken. Han vil heller ikke finne læringspunkter slik at det kan bli bedre neste gang. Dette er unødvendig sløsing med bompenger. Bilistene og befolkningen på Haugalandet fortjener bedre.

Har fremdeles tro på prosjektet

Karmøy-ordfører Jarle Nilsen representerer kommunen i den politiske styringsgruppa for Haugalandspakken. Ifølge ham er det omtalte prosjektet avgjørende for at kommunen i sin tid gikk med på bli med på å betale bompenger.

Jarle Nilsen, ordfører Karmøy (Ap)

Ordfører i Karmøy, Jarle Nilsen (Ap).

Foto: Rosa Irén Villalobos / NRK

Nilsen er overbevist om at kommunen kommer til å få omkjøringsveien.

– Haugalandspakken har mange viktige prosjekter, men omkjøringsveien er desidert viktigst. Mesteparten av pengene som er brukt til prosjektering, er godt investerte penger. Selv om det nå er lagt på is, har vi fortsatt som mål å bygge hele traseen.

Hele prosjektet for omkjøringsveien Åkra sør - Veakrossen. Blå strek viser de områdene som blir vurdert bygd nå og rød strek viser hva som ikke blir bygd i denne omgang. Veakrossen lengst i nord og Åkra sentrum lengst vest.