Hopp til innhold

– De roper at ungdom ikke er gode nok

«Ungdom mot retusjert reklame» skal fortsette å merke retusjert reklame helt til regjeringen gjør det. Den røde regjeringen utredet et påbud om merking av photoshoppa modeller. Den blå regjeringen har lagt saken på is.

Aksjon mot retusjert reklame

I 2011 klistrer «Ungdom mot retusjert reklame» advarsler på reklameskilt i de største byene.

Foto: Ungdom mot retusjert reklame

– Det har skjedd mye siden aksjonen i 2011, men nå har det stoppet litt opp, sier Iver Aastebøl.

Han var leder i Rød Ungdom da «Ungdom mot retusjert reklame» aksjonerte mot reklameplakater over hele landet for tre år siden.

En stund etterpå bestilte Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet SIFO-rapporten «retusjert reklame og kroppspress» som skildrer forholdet mellom retusjert reklame/reklame av kropper og kroppspress blant 26 personer med ulik alder, kjønn og etnisk bakgrunn i Oslo. Rapporten støtter merking av retusjert reklame.

– Det lå inne en positiv innstilling fra departementet om å se på hvordan dette kan gjøres. Spørsmålet er om det nå vil bli videreført siden de rødgrønne har forsvunnet ut av regjeringen, sier Aastebøl.

Flere aksjoner i vente

Runa Fjellanger

Runa Fjellanger, talsperson for «Ungdom mot retusjert reklame».

Foto: Ungdom mot retusjert reklame

– Det gikk lang tid før den forrige regjeringen gjorde noe med dette, selv om ungdomspartiene var med. Nå er vi bekymret, og etterlyser Solveig Horne i ungdomsdebatten, sier talsperson Runa Fjellanger for «Ungdom mot retusjert reklame».

Det var Rød Ungdom som tok initiativet til «Ungdom mot retusjert reklame», men i ryggen har de også Sosialistisk Ungdom, Press, AUF, Ungdom & Medier, KrFU og Grønn Ungdom. Men ingen av de borgerlige ungdomspartiene.

Aksjonsgruppen har fortsatt årlige kampanjeperioder i tillegg til kontinuerlig arbeid.

– Vi kommer til å fortsette med å merke retusjert reklame til regjeringa tar ansvar og gjør det selv, sier hun.

– Det er utrolig mange ungdommer som støtter saken. Unge sliter med dårlig selvtillit og spiseforstyrrelser, og vi forstår ikke at det kan være noe argument imot dette. Det er i det minste verdt et forsøk, sier Fjellanger.

Aksjon mot retusjert reklame

«Ungdom mot retusjert reklame» krever en lovendring.

Foto: Ungdom mot retusjert reklame

FpU imot merking

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet svarer at minister Solveig Horne ikke ønsker å kommentere denne saken.

leder i Fremskrittspartiets Ungdom, Atle Simonsen.

Leder i Fremskrittspartiets Ungdom, Atle Simonsen.

Foto: NRK

Leder i Fremskrittspartiets Ungdom, Atle Simonsen, forklarer slik hvorfor han er imot merking av retusjert reklame:

– Vi er mot merking fordi det kun vil føre til at alle reklamer inneholder et merke med retusjert. All reklame er retusjert, McDonaldsburgeren, Bama-eplet eller Fjordlandmiddagen er retusjert og fremstilt på beste måte for å få oss til å kjøpe det. Derfor vil merking ikke ha noen effekt, sier han.

Han legger også til at flere blader og bedrifter har gått motsatt vei og tatt bort retusjeringen, fordi det er så mye av det.

– Det vi som forbrukere kan gjøre er å bruke vår markedsmakt og kjøpe produktene og klesmerkene som ikke retusjerer. Det er kun slik vi vil få til en holdningsendring og hjelpe de som føler kroppspress av slikt. Grunnen til at Dressmann selger boksere med godt trente menn, og ikke noen på 200kg er at det er det vi ønsker å kjøpe. Enten de retusjerer eller ei, så sminker man og gjør modellene så fine som mulig for å vise produktene fra sin beste side. Det er selvsagt en forskjell på retusjering og sminking, men prinsipielt er det noe av det samme. Folk redigerer jo også bilder på nett og sosiale medier. Det må de få lov til uten at alt dette skal få et stempel på seg, sier han.

Nicholas Wilkinson

Nicholas Wilkinson, leder av Sosialistisk Ungdom.

Foto: Sosialistisk ungdom

Vil ha lovfestet advarsel

Merking av retusjert reklame er en av fanesakene i Sosialistisk Ungdom (SU) sin #GodNok-kampanje, for bedre psykisk helse blant unge.

– Reklameplakatene på gata er av mennesker som ikke finnes. De står på gata og roper til unge at de er stygge, og ikke er gode nok, sier leder i SU, Nicholas Wilkinson.

Han mener det må stå «Dette er ikke et virkelig menneske» i hjørnet av alle retusjerte plakaten, og at det må bli lovfestet.

– Vi skal be SV fremme et lovforslag i løpet av neste året. Det viktigste er å få snudd hvordan folk tenker. Vi nå skjønne hvor alvorlig det er at vi gir små barn et idealbilde om hvordan de skal se ut, som er et utseende de ikke kan nå, sier Wilkinson.