Nå blir det slutt på hoppingen

Nila elsker folk. Halen går i hundreognitti sekundet hun ser noen nærme seg. Hun tripper og piper - helt klar til å dra tunga over fjeset til vedkommende.

Hundeelskere synes gjerne det er søtt med en liten valp som hopper opp og gjør alt for å få avlevere et vått slikk i ansiktet.

Men «farmor» med en viss skepsis til hunder, leieboeren med allergi eller naboen i ny dressjakke, synes kanskje ikke det er like sjarmerende med to sølete labber på magen.

– Jeg har vokst opp med rottweilere, og jeg synes du skal bli varm i hjertet av at hun er så glad i folk, har instruktør Karin Beate Lyng ved Siddis Hundeskole sagt til meg.

Klart er det kjekt, men valpen kan jo lære litt av det vi kaller folkeskikk.

Fire labber i bakken

Jeg må ærlig innrømme at jeg liker når valpen kommer farende opp og hilser av hjertens lyst når hun ser meg.

Men når et hopp fra Nila senere kan resultere i nærkontakt med bakken for den uoppmerksomme, er det en grei (u)vane å bli kvitt.

Derfor skal jeg (og alle som vil hilse på henne) fra nå av:

• Sette meg ned på huk og kun la hunden hilse med alle fire bena i bakken.
• Snu ryggen til når hunden hopper opp. Når hun har bena i bakken, skal jeg sette meg ned og hilse.
• De som ikke vil hilse på hunden, skal overse henne og snu siden til.

Jogger = godbit

Nå er det jo en gang sånn at Nila ikke bare hilser på de som vil hilse på henne. Om noen går, jogger eller sykler, er det ett fett. Hun vil etter og hilse - om hun så må slepe meg etter båndet.

Under ukens kurstime gikk vi såvidt i gang med passeringstrening, for å lære Nila å la folk gå forbi oss.

Slik trener vi:

• Jeg har hunden foran meg.
• Instruktøren sitter ved siden av, slik at hunden ser henne.
• Hun lager festlige lyder og bevegelser for å lokke hunden til seg.
• Jeg klikker og belønner når hunden holder seg hos meg.
• Jeg klikker og belønner hver gang hunden ser på meg.
• Jeg klikker når hunden begynner å se mot forstyrrelsen, og belønner når hun reagerer på klikket og snur seg mot meg.
• Når vi trener ute, skal vi begynne med forstyrrelsen langt ifra.
• Når hunden blir flinkere, minsker jeg avstanden.

På denne måten vil valpen lære at en forstyrrelse, som en jogger, betyr godbit. Ser hun en jogger, vil hun derfor se på meg for å få godbit. Da vil hun miste interessen for joggeren, og ha fokus på meg.

Vi har akkurat begynt med passering, og jeg ser at det ikke vil være gjort på 1-2-3. Men slapp av, joggere. Dere skal (snart) få løpe i fred, uten en valp på slep.