Utenlandske studenter mister gratis skolegang: – Begrenser studenter med talent

– En av årsakene som var veldig viktig for meg i valget om å komme til Norge, er at utdanning er gratis her.

Ingeniørstudenten Soheil Salahshour Langeroodi er en av mange utenlandske studenter på Universitetet i Stavanger.

Men om han måtte betalt skolepenger, hadde alt vært annerledes.

– Det er noe jeg tenker hadde vært helt umulig for meg. Levekostnadene i Norge er høyere sammenlignet med andre land, sier han.

Langeroodi har fortsatt noen år med forskning på havvind igjen, men når han er ferdig har han planene klare: Å finne jobb i et godt selskap i Norge.

Forskings- og utdanningsminister Ola Borten Moe har gjort seg upopulær blant mange studenter.

En av grunnene er forslaget om at utdanning i Norge ikke lenger skal vær gratis for studenter utenfor EØS.

– Norske studenter må i de aller fleste tilfeller betale studieavgift for å studere i utlandet. Det er ingen grunn til at det skal være annerledes her.

Han påpeker at Norge skal fremdeles være åpent for studenter fra alle land, men mener det er rett og rimelig at de også betaler for seg.

Universitetene og høyskolene setter avgiftene

Forslaget innebærer at universitetene og høyskolene skal kreve studieavgift fra studenter utenfor EØS-området og Sveits fra og med høstsemesteret 2023.

Etter budsjettenigheten er det ikke endringer i forslaget, bekrefter Kunnskapsdepartementet til NRK.

Universitetene og høyskolene skal kreve studieavgift som minst dekker kostnadene ved studieplassen fra og med høstsemesteret 2023.

Det er universitetene og høyskolene selv som må sette avgiftene.

Institusjonene får beholde differansen mellom de inntektene de får som følge av studieavgiften og det departementet trekker ut.

Kunnskapsdepartementet har i sitt anslag sett på gjennomsnittlige studieavgifter i Sverige og Danmark.

Høyere utdanning skal fremdeles være gratis for norske studenter og andre EØS-borgere.

– Det er et prinsipp som ligger fast og som det ikke er aktuelt å rokke ved, sier Borten Moe.

Langeroodi mener forslaget om at utenlandske studenter må betale skolepenger vil begrense studenter som har et talent.

– De fortjener å få komme hit og bruke disse fasilitetene til å utvikle seg. Etter hvert kan de finne jobber i Norge, og det kan hjelpe arbeidsmarkedet her, sier han.

Roper varsko

Halvparten av ingeniørstudentene på UiS er utenlandske, og nå roper universitetet varsko.

– Vi kommer ikke til å klare å fylle opp plassene med verken norske studenter eller studenter fra EU-området, sier Øystein Lund Bø, dekan ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet på UiS.

Han sier de først og fremst er bekymret for hva dette vil bety for norsk arbeidsliv.

– Veldig mange av disse går ut i norsk industri, spesielt innenfor energi og offshoreteknologi. Det ser ut som det kan bli en halvering av kompetanse i form av sivilingeniører fra oss som går ut i norsk arbeidsliv innen disse områdene, sier Bø.

Står på sitt

– Det vil gjøre at vi får inn relativt lave beløp i studieavgift, men vi vil miste den store verdiskapningen som kommer i etterkant av fullført utdanning, sier Joachim Gümüs Kallevig.

Han er fakultetsdirektør ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS og kaller forslaget lite heldig. Årsaken er rekrutteringsutfordringene norsk næringsliv og industrien står i.

Ståle Kyllingstad tror Norge har mye å tjene på utenlandske studenter. Han er konsernsjef i IKM Gruppen AS som driver med spesialisert vedlikehold i industrien.

– De blir godt kjent med Norge, og de vil kjøpe varer og tjenester av oss senere. Jeg synes også at Norge skal stille opp og utdanne folk som gjerne ikke har det beste skolesystemet selv.

Men til tross for kritikken, står regjeringen på sitt.

– Dette er en tilpasning vi gjør i en ny økonomisk virkelighet. Vi er nødt til å stramme inn og bruke pengene mer effektivt, sier Oddmund Løkensgard Hoel, statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsministeren.